Saltomortale

Uansett hva slags idrett man utfører en salto innenfor, er de biomekaniske prinsippene de samme. Rotasjonen må bli skapt før føttene har forlatt underlaget. Rotasjonen man har oppnådd etter å ha forlatt bakken, vil være den samme til man lander igjen. Man kan øke og senke rotasjonshastigheten ved å gjøre kroppen henholdsvis kortere eller lengre.

For å skape rotasjon i satsen må man påvirke kroppen med et dreiemoment, en kraft som virker på siden av omdreiningsaksen. For forlengs og baklengs salto er aksen tverraksen, for sidelengs salto sagitalaksen. Punktene under beskriver måter å skape rotasjon når satsen er ifra føttene.

• Ved å knekke eller svaie i hoften, flytter man tyngelinjen foran eller bak angrepspunktet fra underlaget slik at rotasjon oppstår.
• Ved å sparke ifra på skrått framover, bakover eller sidelengs endrer man vinkelen på angrepsvektoren ifra underlaget, og rotasjon oppstår. Dette sparket kan utføres ved hjelp av å bøye/strekke knærne, eller ved å bøye/strekke anklene.
• Ved å lene seg framover eller bakover vil tyngdelinjen være til siden for angrepspunktet fra underlaget, og rotasjon vil oppstå. Dette vil i tillegg til rotasjon også medføre at saltoen beveger seg framover/bakover.
• Ved å svinge armene kraftig framover eller bakover vil kroppen reagere ved å rotere den andre veien, som i sin tur vil bli motvirket av en motkraft fra underlaget. Denne kraften ifra underlaget virker på siden av omdreiningsaksen og rotasjon vil oppstå.
• Hvis underlaget ikke er fast, som på ski, snowboard og skateboard, kan man hvis man bruker ski som eksempel lene seg kraftig bakover i det man farer utfor en hoppkant sette igang en rotasjon, som fortsetter idet man forlater underlaget.

Innenfor idretter hvor klassisk stil er en viktig del av utførelsen som stup, trampoline, turn og aerials er kroppen som regel helt strak i satsen, og rotasjon blir skap enten ved lening, spark med vristene, kraftig armbruk eller en kombinasjon. For idretter hvor klassisk stil har liten betydning som snowboard, freerunning, parkour, skateboard o.l. er hoften og knærne som regel bøyd i satsen, og en kombinasjon av lening, skrått spark med knærne, og gjerne også armbruk brukes for å skape rotasjon.

Ved å øke treghetsmomentet kan man senke rotasjonshastigheten, og motsatt. For stilidretter gjøres dette med å benytte seg av de fire kroppstillingene kroppert, pikert, puck og strak, og man har en tidlig utstrekning, gjerne når saltoen er halvveis ferdig. For andre idretter er det ingen definerte regler for hvordan kroppstillingen skal være, men gjøres som regel ved å bøye hoften og knærne mer eller mindre.

For å lande til full stopp er det viktig man svikter i hoften og knærne ved landingen både for å dempe kreftene fra underlaget, og å stanse rotasjonen. For stilidretter er det også viktig at man blir stående, og ikke mister balansen eller landingen. For saltoer hvor hoppet beveger seg framover eller bakover, og man ikke skal stoppe, kan det være en fordel å lande med en fot foran den andre. Denne utførelsen ser man innenfor tumbling, parkour, freerunning og andre. For tumbling spesielt når det gjelder baklengs så svikter man som regel ikke i landingen, for å overføre mest mulig av kreftene til neste hopp.

Siden en enkel salto kan gjøres på forskjellige måter har de fleste idretter gitt de forskjellige variantene forskjellige navn. Stilidrettene har stort sett den samme benevningen, mens de nyere idrettene har egne varianter med egne navn. Mange av de nyere idrettene promoterer saltoer hvor rotasjonen går om en skrå akse istedenfor tverraksen.