Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er en del av medisinsk nødmeldetjeneste som har til hovedoppgave å besvare det medisinske nødnummeret 113.
Det er AMK-sentralen som bestemmer hvilke ressurser som skal sendes til de ulike situasjoner og hendelser som meldes inn til sentralen – være seg ambulansebil, -båt eller -helikopter, politi, brann-/redningsvesen eller lignende, og hvilken hastegrad (prioritet) henvendelsen skal få. AMK koordinerer ambulanseressursene, varsler lokal lege eller legevakt og gir medisinsk rådgivning når det ansees nødvendig.
AMK-sentralene er gjerne lokalisert ved de største sykehusene. De er som oftest bemannet av sykepleiere og ambulansekoordinatorer (faglært ambulansepersonell).[1]
Sentraler
rediger| Brann | 110 |
| Politi | 112 |
| Ambulanse | 113 |
| Nødnummer til sjøs | 120 |
| Nødnummer for døve | 1412 |
| Legevakt | 116 117 |
Norge er (per 2018) inndelt i 16 AMK-områder med hver sin sentral.[2] Sentralene er i alfabetisk rekkefølge:
- AMK Bergen
- AMK Bodø
- AMK Finnmark
- AMK Førde
- AMK Haugesund
- AMK Helgeland
- AMK Innlandet
- AMK Møre og Romsdal
- AMK Nord-Trøndelag
- AMK Oslo
- AMK Sør-Trøndelag
- AMK Sørlandet
- AMK Stavanger
- AMK Tromsø
- AMK Vestfold-Telemark
- AMK Vestre Viken
Hjelpemidler
redigerSentralene har gjerne følgende hjelpemidler:
- Hovedapplikasjon/journalsystem, f.eks. AMIS
- Flåtestyringssystem/kartverk, f.eks. Transmed
- Felles radio- og telefonibetjening (ICCS) fra Frequentis, som en del av Nødnettleveransen
- Norsk medisinsk indeks. Pr. juli 2014 var denne i papirformat, og i elektronisk utgave.
- Lokalt prosedyreverk
De tre nødetatene benytter et felles digitalt radiosystem, Nødnett. En pilotinstallasjon ble installert i 52 kommuner på Sør-Østlandet i 2011. Installasjon i hele landet ble ferdig i 2015.[3] I tillegg til å være avlyttingsikkert og enklere i bruk, viser erfaringen fra piloten at lydkvaliteten ved gruppekommunikasjon er god. Støy fra skadestedet filtreres effektivt bort og mange misforståelser kan unngås. Det var ved ferdigstillelsen i 2015 forventet at Nødnett skulle gi bedre samarbeidsmulighet mellom de tre nødetatene.
Historikk
rediger- Ca. 1970: Automatisering av telefonnettet - foranleder etableringen av en ny nødmeldetjeneste.
- 1971: Den 1. september 1971 ble det satt i drift nye nødnumre i Bergen by: 001 (brann) 002 (politi) og 003 (helse).
- 1972: I forbindelse med den store kommunesammenslutningen 01.01.1972 ble det også innført 00X-alarmtelefonnumre. Parallelt ble dessuten lukkede radiokommunikasjoner i VHF-2m-båndet satt i drift for brann/ambulanse- og polititjenesten.
- 1973: Et lite kommunikasjonssenter etableres i mottakelsen på Haukeland sykehus, Bergen.
- 1984: AMK Bergen startet opp 10. mai 1984.
- 1986–1989: Medisinsk alarmtelefonnummer 003 innføres i Hordaland fylke, AMK Voss og AMK Stord, og det ble etablert 18 legevaktsentraler og 24 lokale radionett felles for helse- og branntjenesten. 4 % av befolkningen gjenstår.
- Sentrale helsemyndigheter 1988/1989: Ot.prop. 26 om Etablering av medisinsk nødmeldetjeneste ble vedtatt enstemmig av Stortinget 07.03.[når?]. Norge var således et av de første landene i Europa som fikk lovverk for kommunikasjonsberedskap.
- I rundskriv av 04.09,[når?] varsler Helsedirektoratet at «Hordalands-modellen» vil bli lagt til grunn for en landsomfattende utbygging.
- 1990: Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste utgis. Denne forskriften regulerer den daglige akuttmedisinske beredskap og beredskap ved store ulykker og katastrofer. I tråd med forskriften blir det etablert akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) ved alle landets akuttsykehus.
- 1993: Nødnumrene justeres til 110, 112 og 113.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ https://sml.snl.no/AMK-sentral
- ^ «AMK-områder». KoKom. 20. mars 2018. Arkivert fra originalen 27. august 2018. Besøkt 1. juni 2018.
- ^ «Utbygging av Nødnett (Arkivert kopi)». Nødnett. Arkivert fra originalen 11. april 2019. Besøkt 29. august 2020.