Annette Groth
Annette Groth (født 1952) er en norsk journalist, programleder og korrespondent. Hun var NRKs korrespondent i London fra 1991 til 2000. Hun har vært spesielt opptatt av konflikten i Nord-Irland og har utgitt tre bøker om Irland og Storbritannia.
| Annette Groth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. feb. 1952[1][2] (72 år)Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, korrespondent, programleder, sakprosaforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Norsk journalisthøgskole (1972–1974) Skjeberg Folkehøyskole (1971–1972) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Groth gikk journalistlinjen ved Skjeberg folkehøgskole (1971–1972). Deretter fulgte studier ved Journalisthøyskolen.[3]
Hun startet journalistkarrieren i Agderposten, hvor hun var i ett år.[4] Deretter var hun vikar i Aftenposten og Nationen[5] før hun i 1977 startet i NRK. Hun var først ved NRK Østlandssendingen,[5] deretter i P2 og fra 1987 i Utenriksavdelingen.[3] Hennes første store utenriksoppdrag kom da hun ble sendt for å rapportere om utrolighetene- og etterhvert revolusjonen i Romania høsten 1989. Året etter var hun i Saudi-Arabia for å rapportere fra Gulfkrigen.[3] I 1991 ble hun NRKs korrespondent i London og var her gjennom hele 1990-tallet (frilans fra 1995).[5] Da hun kom tilbake til Norge i 2000, ble hun redaktør for Dagsnytt. Deretter var hun sjef for Dagsrevyen (2001–2004) og korrespondent i Washington, D.C. (2007–2009).[6] Fra 2010 til 2014 ledet hun programmet Urix sammen med Christian Borch. Hun sluttet i NRK i 2015,[7] men har i ettertid gjort flere oppdrag som frilans, deriblant med radiokåseri i NRK P1+.[3]
Hun har vært varamedlem i Pressens Faglige Utvalg (2002–2006)[8] og juryleder for Den store journalistprisen.[9]
Groth har utgitt bøkene Det finnes ikke fremmede, bare venner du ikke har møtt: historier fra den irske øya (2001), Nord-Irland. Den vanskelige veien (1998) og Hva nå? Min reise i Storbritannia i en Brexit-tid (2017).
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 11. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b VG, utgitt 9. mars 2019, besøkt 11. juli 2021, «Jeg vokste opp i Oslo vest med to eldre søsken, mor og en far som blant annet var lege for den britiske ambassaden.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Renå (tekst), Anne Siri (27. mars 2018). «Nå gjør Annette Groth (66), «stemmen fra London», som hun vil». frifagbevegelse.no. Arkivert fra originalen 11. juli 2021. Besøkt 11. juli 2021.
- ^ «PORTRETTET Revydronningen». Dagbladet. 14. juli 2001.
- ^ a b c «Stilleste jenta i presseklassen». Dagsavisen. 12. mars 2012. Arkivert fra originalen 7. juni 2014. Besøkt 3. juni 2014.
- ^ «Annette Groth slutter i Dagsrevyen». DN.no. 1. juni 2004. Besøkt 3. juni 2014.
- ^ Mauno, Av Hanne (2015). «Hun er glad hun fikk sluttpakke». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 11. juli 2021.
- ^ «Sannum stiller for kinodirekør». Aftenposten. 18. juni 2004. «Slik ser PFU ut i perioden 1. juli 2004 til 1. juli 2006:»
- ^ Jensen, Martin Huseby (5. juni 2015). «Annette Groth forlater NRK». journalisten.no (på norsk). Besøkt 11. juli 2021.