Wikipedia

Argentina

land i Sør-Amerika

Argentina, offisielt Republikken Argentina, er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.

Republikken Argentina
República Argentina

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Spansk: En Unión y Libertad
(I union og frihet)

Kart over Republikken Argentina

InnbyggernavnArgentiner, argentinsk‌
Grunnlagt9. juli 1816
Oppkalt ettersølv
HovedstadBuenos Aires
TidssoneUTC−3
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 8
2 780 400 km²
1,1 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 32
39 921 833 (2006)
Bef.tetthet14,36 innb./km²
HDI0,842 (2021)
Lesekyndighet99 % (2016)[1]
StyreformFøderal demokratisk republikk
PresidentJavier Gerardo Milei
Offisielt språkIntet
(spansk de facto)
Uavhengighet fraSpania
9. juli 1816
ValutaArgentinsk peso (ARS)
Nasjonaldag25. mai og 9. juli
Nasjonalsang«Himno Nacional Argentino»
ISO 3166-kodeAR
Toppnivådomene.ar
Landskode for telefon+54
Landskode for mobilnett722
Argentina på Commons
Salta.

Geografi

rediger

Argentina har et areal på 2 791 810 km² og strekker seg over 33 breddegrader mellom nordenden, samløpet av Grande de San Juan og Mojinete på 21° 46'S og det sørligste fastlandspunktet den hvite holme sørvest for Cape San Pío i Isla Grande de Tierra del Fuego på 55° 03' 51" S. Argentina gjør i tillegg krav på de britiske oversjøiske territoriene Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Landet gjør også krav på 1 000 000 km² av Antarktis som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav.

Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6 962 m.

Viktige elver er Paraguay, Bermejo, Colorado, Uruguay samt den største elva, Paraná. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i Atlanterhavet og danner Rio de la Plata.

Klima

rediger

På grunn av landets utstrekning har Argentina stor klimatisk variasjon. Enkelte områder har kanskje det eneste klimaet i Sør-Amerika som kan ligne det man har i Nord-Amerika og Europa med fire årstider i enkelte områder. Det meste av landet blir varmt om sommeren og kjølig om vinteren med klare overgangsperioder i mellom. Store deler av Argentina har mye sol, uten at områdene blir ørken, enkelte områder har mer enn 100 skyfrie dager i året. Når det regner, er det ofte i form av regn- eller tordenbyger som passerer raskt.

Den nordlige delen av landet, inkludert breddegrader i og under Stenbukkens vendekrets, er preget av varme, fuktige somre og milde tørre vintre og er underlagt periodisk tørke i løpet av vinteren. Sentral-Argentina har varme somre med tornadoer og tordenvær og kjølige vintre. De sørlige regionene har varme somre og kalde vintre med mye snø, særlig i fjellområdene. Høyereliggende områder på alle breddegrader opplever kjøligere forhold.

Det meste av befolkningen i Argentina bor langs Paranáelva eller ved Rio de la Plata, som snor seg østover mot Atlanterhavet like øst for Buenos Aires. Disse elvene kan brukes som meteorologiske grenser. Østover mot Uruguay og Paraguay øker nedbørsmengdene og luftfuktigheten. Buenos Aires er ganske lummer om sommeren, men det er ikke så trykkende som i Rio de Janeiro lengre nord. I nord ligger lavlandet Gran Chaco som strekker seg nordvestover og inn i Paraguay. Dette er det varmeste området i hele Sør-Amerika, og hver sommer kan det forekomme noen få dager med temperaturer over 45 °C. Vinteren er derimot forholdsvis kald.

Demografi

rediger

Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88 % av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av immigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det immigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan.

Historie

rediger

Utdypende artikkel: Argentinas historie

Arkeologiske undersøkelser har vist spor etter mennesker i Patagonia som kan dateres tilbake til 11 000 f.kr. Argentina var en spansk koloni fra 1516 og frem til 1816, da landet ble selvstendig. Helt frem til andre verdenskrig opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningene var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden 1946–55 var Juan Perón president. Han kom tilbake i denne posisjonen i 1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone Isabel Perón som ble styrtet av militærjuntaen i 1976. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i Falklandskrigen i 1982. Etter valget i 1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i 2001. I 2003 ble Néstor Kirchner valgt som president og landet opplevde en økonomisk vekst i hans presidentperiode. I 2007 overtok hans kone Cristina Fernández de Kirchner presidentvervet.

Politikk

rediger

Den argentinske grunnloven stammer fra 1853 og ble sist revidert i 1994. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på president og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfølgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett.

Argentinas nasjonalkongress (spansk Congreso Nacional) er delt i to kammer. Dette er senatet (Senado) med 72 plasser og Cámara de Diputados med 257 plasser. Etter 2001 har senatorene blitt valgt direkte fra hver provins, hvor hver provins har tre senatorer hver. Disse sitter alle i 6 år, hvor en tredjedel skiftes ut ved valg hvert andre år. Medlemmene av Cámara de Diputados velges ved direktevalg hvert fjerde år via et system med proporsjonal representasjon.

Administrativ inndeling

rediger

Utdypende artikkel: Provinser i Argentina

Argentina er delt inn i 23 provinser (provincias; entall: provincia), og 1 føderalt distrikt (fram til 1994: capital federal' eller ciudad autónoma de Buenos Aires), markert med *:

Buenos Aires*, Provincia de Buenos Aires, Catamarca, Chaco, Chubut, Córdoba, Corrientes, Entre Ríos, Formosa, Jujuy, La Pampa, La Rioja, Mendoza, Misiones, Neuquén, Río Negro, Salta, San Juan, San Luis, Santa Cruz, Santa Fe, Santiago del Estero, Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, Tucumán

Økonomi

rediger

Ved inngangen til 1900-tallet var Argentina blant verdens 10 rikeste land. I dag (2017) er landet på 63. plass i verden.[2]

De viktigste næringsveiene er industri og landbruk. Det utvinnes noe råolje og naturgass i sør, men ikke nok til å gjøre Argentina selvforsynt. Argentina har rike naturressurser, en godt utdannet befolkning, en eksportorientert landbrukssektor og en bred industriell plattform. Sent på 1980-årene havnet allikevel landet opp i en gjeldskrise. Inflasjonen nådde 200 % og industriproduksjonen sank dramatisk. Argentina har ført en økonomisk politikk preget av dramatiske politikkendringer, en stor offentlig og skjermet sektor, og en lite vellykket blanding av handelsliberalisme og produksjonsmessig proteksjonisme, under forhold med utbredt korrupsjon og vanstyre.[3]

For å bekjempe den økonomiske krisen, innførte IMF (Det internasjonale pengefondet) strukturtilpasningsprogram, hvor valutaen ble devaluert, næringslivet privatisert og handelen liberalisert. I 1991 innførte Argentina en ny, radikal pengepolitikk, der blant annet pesoen ble låst til dollar-kursen. På slutten av 2001 kollapset økonomien.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 214,1 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 8,7 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 0,1 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 8,6 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 12,69 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 −2,7 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 8,5 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 10,5 mrd $ Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 7,4 mrd $ 2,8 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp −0,25 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse 1,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 4 731 US$ 2005, UNDP Database

Kultur

rediger

Musikk og dans

rediger

Oppføring på UNESCOs lister

rediger

Verdensarvsteder

rediger

Per 2024 er det 12 steder i Argentina som er oppført på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List)[4]; årstallet angir når stedet ble listeført hos UNESCO:

  • 2000: Ischigualasto / Talampaya nasjonalparker (geografisk går de to nasjonalparkene over i hverandre)[10]

Immateriell kulturarv

rediger

Oppføringer på Unescos liste over immateriell kulturarv (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur – årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO:

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
  2. ^ Manuel Llamas. «Argentina, from rich country to poor country». The Economic Standard. Besøkt 19. august 2023. «In the first third of the 20th century, it was one of the ten wealthiest countries in the world, today it is 63 (IMF, 2017).» 
  3. ^ Francis Fukuyama, Political Order and Political Decay, 2014.
  4. ^ «Argentina». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «12 Properties inscribed on the World Heritage List» 
  5. ^ «Los Glaciares National Park». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «The Los Glaciares National Park is an area of exceptional natural beauty, with rugged, towering mountains and numerous glacial lakes, including Lake Argentino, which is 160 km long. At its farthest end, three glaciers meet to dump their effluvia into the milky grey glacial water, launching massive igloo icebergs into the lake with thunderous splashes.» 
  6. ^ «Jesuit Missions of the Guaranis: San Ignacio Mini, Santa Ana, Nuestra Señora de Loreto and Santa Maria Mayor (Argentina), Ruins of Sao Miguel das Missoes (Brazil)». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «The ruins of São Miguel das Missões in Brazil, and those of San Ignacio Miní, Santa Ana, Nuestra Señora de Loreto and Santa María la Mayor in Argentina, lie at the heart of a tropical forest. They are the impressive remains of five Jesuit missions, built in the land of the Guaranis during the 17th and 18th centuries. Each is characterized by a specific layout and a different state of conservation.» 
  7. ^ «Igazu National Park». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. 
  8. ^ «Cueva de las Manos, Río Pinturas». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «The Cueva de las Manos, Río Pinturas, contains an exceptional assemblage of cave art, executed between 13,000 and 9,500 years ago. It takes its name (Cave of the Hands) from the stencilled outlines of human hands in the cave, but there are also many depictions of animals, such as guanacos (Lama guanicoe ), still commonly found in the region, as well as hunting scenes. The people responsible for the paintings may have been the ancestors of the historic hunter-gatherer communities of Patagonia found by European settlers in the 19th century.» 
  9. ^ «Península Valdès». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «Península Valdés in Patagonia is a site of global significance for the conservation of marine mammals. It is home to an important breeding population of the endangered southern right whale as well as important breeding populations of southern elephant seals and southern sea lions. The orcas in this area have developed a unique hunting strategy to adapt to local coastal conditions.» 
  10. ^ «Ischigualasto / Talampaya National Parks». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «These two contiguous parks, extending over 275,300 ha in the desert region on the western border of the Sierra Pampeanas of central Argentina, contain the most complete continental fossil record known from the Triassic Period (245-208 million years ago). Six geological formations in the parks contain fossils of a wide range of ancestors of mammals, dinosaurs and plants revealing the evolution of vertebrates and the nature of palaeo-environments in the Triassic Period.» 
  11. ^ «Jesuit Block and Estancias of Córdoba». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «The Jesuit Block in Córdoba, heart of the former Jesuit Province of Paraguay, contains the core buildings of the Jesuit system: the university, the church and residence of the Society of Jesus, and the college. Along with the five estancias, or farming estates, they contain religious and secular buildings, which illustrate the unique religious, social, and economic experiment carried out in the world for a period of over 150 years in the 17th and 18th centuries.» 
  12. ^ «Quebrada de Humahuaca». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «Quebrada de Humahuaca follows the line of a major cultural route, the Camino Inca, along the spectacular valley of the Rio Grande, from its source in the cold high desert plateau of the High Andean lands to its confluence with the Rio Leone some 150 km to the south. The valley shows substantial evidence of its use as a major trade route over the past 10,000 years. It features visible traces of prehistoric hunter-gatherer communities, of the Inca Empire (15th to 16th centuries) and of the fight for independence in the 19th and 20th centuries.» 
  13. ^ «Qhapaq Ñan, Andean Road System». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «This site is an extensive Inca communication, trade and defence network of roads covering 30,000 km. Constructed by the Incas over several centuries and partly based on pre-Inca infrastructure, this extraordinary network through one of the world’s most extreme geographical terrains linked the snow-capped peaks of the Andes – at an altitude of more than 6,000 m – to the coast, running through hot rainforests, fertile valleys and absolute deserts. It reached its maximum expansion in the 15th century, when it spread across the length and breadth of the Andes. The Qhapac Ñan, Andean Road System includes 273 component sites spread over more than 6,000 km that were selected to highlight the social, political, architectural and engineering achievements of the network, along with its associated infrastructure for trade, accommodation and storage, as well as sites of religious significance.» 
  14. ^ «The Architectural Work of Le Corbusier, an Outstanding Contribution to the Modern Movement». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. 
  15. ^ «Los Alerces National Park». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. 
  16. ^ «ESMA Museum and Site of Memory – Former Clandestine Centre of Detention, Torture and Extermination». whc.unesco.org. UNESCO. Besøkt 12. november 2024. «This property is located within the complex of the Former Navy School of Mechanics in Buenos Aires, in the former Officers’ Quarters. This was the Argentine Navy’s principal secret detention centre during the civil-military dictatorship of 1976-1983. As part of a national strategy to destroy armed and nonviolent opposition to the military regime, the Officers' Quarters building at ESMA (Escuela Superior de Mecánica de la Armada) was used for holding captive opponents who had been abducted in Buenos Aires and interrogating, torturing and eventually killing them.» 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Argentina&oldid=24795290»