Wikipedia

Ari Behn

norsk forfatter og kunstner

Ari Mikael Behn (født Bjørshol; 1972–2019) var en norsk forfatter og billedkunstner som var gift med prinsesse Märtha Louise fra 2002 til de ble skilt i 2016/2017.[10] Som forfatter var han mest kjent for debutboken, novellesamlingen Trist som faen fra 1999. Han utgav flere bøker og jobbet med ulike kunstneriske og kreative prosjekter; de siste seks årene var han særlig aktiv som billedkunstner i en nyekspresjonistisk tradisjon inspirert av Jean-Michel Basquiat.

Ari Behn
Ari Behn i 2013
FødtAri Mikael Bjørshol
30. sep. 1972[1][2][3]Rediger på Wikidata
Aarhus
Død25. des. 2019[4][5]Rediger på Wikidata (47 år)
Lommedalen[6]
BeskjeftigelseSkribent, novelleforfatter
EktefelleMärtha Louise (2002–2017) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Nidarosdomen)[7][8]
FarOlav Bjørshol[9]
MorMarianne Solberg[9]
BarnMaud Angelica Behn
Leah Behn
Emma Tallulah Behn
NasjonalitetKongeriket Danmark
Norge
GravlagtVår Frelsers gravlund
SpråkNorsk, dansk, engelsk
UtmerkelserKongehusets 100-årsmedalje
SjangerRoman, novelle
Debuterte1999
Aktive år1999–2020
Viktige verkTrist som faen
IMDbIMDb
Ari Behn på Commons

Barndom, oppvekst og familiebakgrunn

rediger

Han ble født i 1972 i Århus i Danmark som Ari Mikael Bjørshol, og var sønn av fotograf og steinerskolelærer Olav Bjørshol og lærer og senere rosenterapeut Marianne Solberg Behn. Familien bodde først i Århus, deretter i Plymouth i England der faren utdannet seg som fotograf,[11] og siden i Tennevoll i Lavangen i Nord-Norge der moren jobbet som lærer ved Lavangen sentralskole 1976–1978. Familien slo seg ned i Moss i 1978 da Ari var seks år gammel. Han ble døpt og konfirmert i Kristensamfunnet og gikk fra 1979 på Steinerskolen i Moss frem til 1991.[11][12][13] I familien var han kjent under navnet Mikael, og han brukte navnet Mikael Bjørshol frem til studieårene.[14]

I 1983 ble foreldrene skilt og giftet seg med et vennepar som tidligere hadde vært gift med hverandre, illustratøren Jan Pahle og steinerskolelæreren Tone Bjerke; Tone Bjerke var datter av kulturpersonligheten André Bjerke og halvsøster av Ole Paus' stedatter Vilde Bjerke. Pahle og Bjerke ble dermed hans steforeldre på hver sin side; han og søskenene Espen og Anja Bjørshol hadde mest kontakt med moren og stefaren i oppveksten. Senere gjenopptok han kontakten med faren og stemoren Tone.[11][15] I 2000-årene ble hans foreldre skilt fra Jan Pahle og Tone Bjerke, og de giftet seg på nytt med hverandre i 2007, 24 år etter at de ble skilt.[16]

Som student i 20-årene tok Mikael Bjørshol Ari Behn som sitt offentlige- og kunstnernavn, og han skiftet formelt navn til Behn i 1996.[14] Behn var mormorens opprinnelige etternavn; navnet er nedertysk og trolig en kortform for Bernhard, og familien stammer fra den tyskfødte offiseren Henrich Jürgensen Been fra Schleswig-Holstein. I slutten av august 2009 kom det fram at den pensjonerte bilmekanikeren Terje Erling Ingebrigtsen (1933–2009) fra Tromsø var Behns biologiske farfar; Behns far hadde blitt adoptert av advokat Bjarne Bjørshol fra Tromsø.[17] Ingebrigtsen døde få måneder senere.[18]

Han studerte idéhistorie og religionshistorie ved Universitetet i Oslo og oppnådde en bachelorgrad. Han arbeidet ved siden av studiene som truckfører, lagerarbeider, bartender og i førskolen. Som ung voksen tilbrakte Behn flere år på reise i Afrika, USA og Asia.

Senere liv og karriere

rediger
 
Ari Behn var gift med prinsesse Märtha Louise 2002–2016. Sammen har de jentene Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah. Bildet er tatt dagen før bryllupet til kronprinsesse Victoria av Sverige og Daniel Westling sommeren 2010.
Foto: Holger Motzkau, 18. juni 2010

Ari Behn fikk sitt litterære gjennombrudd i 1999 med novellesamlingen Trist som faen på Kolon Forlag. Den fikk flere gode anmeldelser og solgte i over 100 000 eksemplarer;[19] pr. mars 2001, da det ble kjent at han og Märtha var sammen, hadde han solgt 30 000 eksemplarer.[20]

Behn giftet seg med prinsesse Märtha Louise i Nidarosdomen i Trondheim den 24. mai 2002. Deres første datter, Maud Angelica, ble født på Rikshospitalet i Oslo 29. april 2003, og deres andre datter Leah Isadora kom til verden på Bloksbjerg på Hankø 8. april 2005. Parets tredje datter, Emma Tallulah, ble født i parets hjem i Lommedalen 29. september 2008.[21] De kunngjorde i august 2016 at de skulle skilles.[22]

I årene etter at han giftet seg med Märtha Louise utgav Behn flere bøker. I tillegg til sitt forfatterskap hadde Behn også hatt andre kunstneriske og kreative prosjekter. Sammen med Baron von Bulldog lanserte han en smokingkolleksjon i 2004. I 2007 lanserte han vinglass og serviset «Peacock» for Magnor Glassverk.

I tillegg laget han dokumentarer for fjernsyn. I 2002 sendte TV2 Øst for krigen – invitert av Taliban, en kritisk dokumentar om Afghanistankrigen.[23] Han arbeidet som skribent for diverse publikasjoner som Dagbladet, Aftenposten, Vagant og Hot Rod. Våren 2011 debuterte han som dramatiker med stykket Treningstimen, som ble satt opp ved Rogaland Teater i regi av Kim Sørensen.

Han var i noen år, særlig rundt årtusenskiftet, en del av den kunstneriske vennekretsen «Den nye vinen», som bestod av blant andre fotografen Per Heimly. Dette vennskapet endte i brudd og en del medieomtale da Heimly solgte et privat bilde av Behn til ukebladet Se og Hør noen måneder før Behn giftet seg. Vennskapet ble etterhvert tatt opp igjen, og Behn og Heimly jobbet sammen om underholdningsserien Ari og Per som ble vist på NRK våren 2011. Serien vant prisen for beste underholdningsserie under Gullruten 2011 og ble dessuten nominert i klassen beste nye programserie.[24] Fra han debuterte med novellesamlingen i 1999 og senere ble gift med Märtha Louise var Ari Behn beskrevet som en fargerik[25] personlighet i den norske offentligheten. Rundt årtusenskiftet var han kjent for «knallharde offentlige oppgjør med kritikere og forfatterkolleger»,[26] og meningene om ham var ofte delte;[26][27] f.eks. ble han i 2002 beskrevet av Ole Paus (som var i hans fjernere familieomkrets) som «Prins Kvaps von und zu Quasi».[28] Behn fikk mye oppmerksomhet da han i 2001 bokstavelig talt kastet en hanske for å utfordre Kjetil Rolness til duell.[27] Behn ble senere forsont med flere av kritikerne fra denne perioden, blant annet med Rolness.[29]

Død

rediger
 
Mange la ned blomster, lys og minneord rundt Karl Johan-monumentet foran Slottet etter Ari Behns død.

Ari Behn begikk ifølge familien selvmord den 25. desember 2019.[30][31] Han ble bisatt fra Oslo domkirke 3. januar 2020.[32]

Behns død fikk stor internasjonal presseomtale; den utenlandske presseomtalen fokuserte på en episode som involverte skuespilleren Kevin Spacey og omtalte Behn primært som en «Kevin Spacey-anklager». Behn hadde i 2017 uttalt at Spacey hadde befølt ham på en nattklubb, men presisert at han «opplevde det ikke som trakassering [...] for meg var det faktisk en kompliment».[33] I norske medier ble den internasjonale omtalen kritisert som «en forvridd versjon av virkeligheten».[34][35]

Kunstnerisk virke

rediger

Forfatterskap

rediger

Hans debutbok, novellesamlingen Trist som faen – fortellinger (1999), fikk sitt første opplag utsolgt på under en uke.[36] Førsteopplaget var på 1 800 eksemplarer.[37] Boken består av 15 fortellinger og beskriver unge mennesker i Afrika, Las Vegas og Norge som prøver å finne sin plass i samfunnet. Den er utgitt innbundet, som paperback samt som lydbok. Ari Behns debut ble meget godt mottatt blant kritikerne,[38] noe hans neste samling med fortellinger, Talent for lykke (2011), også ble. VGs kritiker omtalte boken som «fremragende» og ga den terningkast seks.[39]

I tillegg bidro Ari Behn med tekster til boken Hot Rod i samarbeid med Jan Walaker og Lars Fr. H. Svendsen. Han har også bidratt i Kolon Forlags antologi Nye Linjer (1995) med fem korttekster. Disse korttekstene blir gjerne omtalt som Behns aller første debut på trykk da noen av dem senere ble utgitt i redigerte versjoner i Trist som faen. I antologien skriver Ari Behn under navnet Ari Mikael. Antologien er redigert og gitt ut av forleggeren Torleiv Grue. [40]Bøkene hans er oversatt til svensk, dansk, tysk, fransk, ungarsk og islandsk.

Billedkunst

rediger

De siste seks årene av sitt liv var Behn mest aktiv som billedkunstner og arbeidet i en nyekspresjonistisk tradisjon; Behn uttalte at han særlig var inspirert av Jean-Michel Basquiat og hans bruk av graffitimotiver.[41] Han debuterte som billedkunstner i 2013; i 2018 solgte han bilder for 5,7 millioner kroner. Kunsten fikk særlig i begynnelsen blandet mottagelse blant kritikere, men høstet etterhvert også flere positive vurderinger.

Kunsthistoriker Øivind Lorentz Storm Bjerke uttalte at Behn «er tidvis blitt framstilt som en glad amatør som plutselig fant ut at han skulle drive med kunst, men det stemmer ikke. [...] Han er en del av en gruppe aktører innenfor billedkunstfeltet, som ikke har tradisjonell skolering, men som utmerker seg innenfor flere disipliner».[42]

Bibliografi

rediger

Romaner

  • Bakgård (2003), roman
  • Entusiasme og raseri (2006)
  • Vivian Seving etc.(2009)
  • Inferno (2018)

Skuespill

Novellesamlinger

Sakprosa

TV-serier

rediger
  • Ari og Per (2011), NRK
  • Ari og Per løser verdensproblemer (2014), TVNorge
  • Ari, Moi og Magnus (2016 og 2019), TV2
  • Ari og halve kongeriket (2018), TV3

Utmerkelser

rediger

Behn var innehaver av stort æreskors med stjerne av Oranje-husordenens kroneorden. Han ble også tildelt Kongehusets 100-årsmedalje, Kong Olav Vs 100-årsmedalje og Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.[44]

Utmerkelser
 
Kongehusets 100-årsmedalje		 
Olav Vs
100-årsmedalje		 
Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016		 
Kroneordenen, stort æreskors med stjerne

Referanser

rediger
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ari_Behn[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p11305.htm#i113046[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1480636, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dagbladet, «Ari Behn er død», utgitt 25. desember 2019, besøkt 25. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NRK, Iselin Elise Fjeld, «Ari Behn er død», utgitt 25. desember 2019, besøkt 25. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Aftenposten, Norsk Telegrambyrå, «Ari Behn er død», arkiv-URL web.archive.org, arkiveringsdato 25. desember 2019, utgitt 25. desember 2019, besøkt 25. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Det norske kongehuset, «Går fra hverandre», utgitt 5. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p11305.htm#i113046, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Bjørnstad, Malini Gaare (8. desember 2017). «Prinsesse Märtha Louise åpner opp om livet med eksmannen Ari Behn etter bruddet». kk.no. Besøkt 28. desember 2019. 
  11. ^ a b c «Ari forsonet med far». VG. 14. desember 2001. Besøkt 28. desember 2019. 
  12. ^ «Aris kirkesamfunn». NRK. 10. mai 2002. Besøkt 28. desember 2019. 
  13. ^ Andreassen, Pål (25. desember 2019). «Ari Behn (47) er død». Moss Avis. Besøkt 28. desember 2019. 
  14. ^ a b Fredrikstad Blad 24. mai 2002 s. 2 («frilansjournalist Mikael Bjørshol, som Ari Behn het under oppveksten i Moss»)
  15. ^ Hovland, Kirsti (9. oktober 2009). «Aris far om sønnens nye bok: - Et knyttneveslag». VG. Besøkt 28. desember 2019. 
  16. ^ «Ari Behns foreldre gifter seg på nytt». Dagbladet. 3. august 2007. Besøkt 28. desember 2019. 
  17. ^ Nordlys (11.09.2009). «Han er Ari Behns ukjente bestefar». 
  18. ^ Thomas Horni (6. november 2009). «Ari Behns bestefar er død». Arkivert fra originalen 12. desember 2009. Besøkt 5. april 2011. 
  19. ^ Hans-Martin Thømt Ruud (9. november 2009). «Märtha tjener millioner» (på norsk). Besøkt 6. mars 2011. 
  20. ^ Dagbladet.no - Artig faen, besøkt 13. mai 2011.
  21. ^ «Prinsesse Märtha Louise venter barn». Det norske kongehus. 13. mars 2008. Besøkt 28. desember 2019. 
  22. ^ «Går fra hverandre». Det norske kongehus. 5. august 2016. Besøkt 28. desember 2019. 
  23. ^ «Ei underleg reise med Ari». Bergens Tidende. 8. januar 2002. Besøkt 28. desember 2019. 
  24. ^ TV2 Underholdning – «God kveld Norge» gikk live fra den røde løperen på «Gullruten», besøkt 13. mai 2011.
  25. ^ «Ari Behn (47) har tatt sitt eget liv: - Jeg er i bunnløs sorg». Nettavisen. 25. desember 2019. Besøkt 29. desember 2019. 
  26. ^ a b Silseth, Ingvild; Myrvang, Synne Eggum (26. desember 2019). «Ari Behn: Knallharde oppgjør og sekser på armen». VG. Besøkt 28. desember 2019. 
  27. ^ a b Meldalen, Sindre Granly; Grindem, Karianne (5. august 2016). ««Forfatterbølla» som kastet hansken og giftet seg med prinsessen». Dagbladet. Besøkt 28. desember 2019. 
  28. ^ Ole Paus: Kjære Kongen. Stenersens forlag, 2002.
  29. ^ Solberg, Trine; Westeng, Kjersti; Stalsberg, Trine (25. desember 2019). «Ari Behn (47) er død». Nettavisen. Besøkt 28. desember 2019. 
  30. ^ Iselin Elise Fjeld (25. desember 2019). «Ari Behn er død» (på norsk). NRK. Arkivert fra originalen 25. desember 2019. Besøkt 25. desember 2019. 
  31. ^ Johansen, Øystein David (25. desember 2019). «Ari Behn er død». www.vg.no (på norsk). VG. Arkivert fra originalen 26. desember 2019. Besøkt 26. desember 2019. «– Det er med stor sorg i hjertet at vi de aller nærmest pårørende til Ari Behn må meddele at han i dag tok sitt eget liv. Vi ber om respekt for vårt privatliv i tiden som kommer, heter det i en uttalelse fra familien sendt til VG av Geir Håkonsund, som har fungert som manager for Ari Behn.» 
  32. ^ Krüger, Louise (27. desember 2019). «Ari Behn bisettes i Oslo domkirke». NRK (på norsk). Besøkt 27. desember 2019. 
  33. ^ «Ari Behn om påstått balletafsing fra Kevin Spacey: – Et kompliment». www.vg.no. 
  34. ^ Fjeld, Frida Fliflet Johannes (30. desember 2019). «Reagerer på Behn-dekning: - Tendensiøst». Dagbladet.no. 
  35. ^ Teigen, Espen. «Konspirasjonsteoriene hagler etter internasjonale oppslag om Ari Behns død: – Det har klikka fullstendig for dem». Nettavisen. 
  36. ^ - Kolon forlag: Trist som faen, besøkt 13. mai 2011.
  37. ^ VG.no - Kan tjene millioner, besøkt 13. mai 2011.
  38. ^ «Bøker 2019». Kolon forlag. Besøkt 28. desember 2019. 
  39. ^ «Tilbake i toppform». VG. 10. september 2011. Besøkt 28. desember 2019. 
  40. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. september 2024. 
  41. ^ Aarseth, Oda (19. april 2019). «Ari Behn selger malerier for millioner». Nettavisen. Besøkt 28. desember 2019. 
  42. ^ Fjeld, Johannes; Grønneberg, Anders (28. desember 2019). «– Bildet av ham stemmer ikke». Dagbladet. Besøkt 28. desember 2019. 
  43. ^ Behn, Ari (2000). Trist som faen. Oslo: Kolon forlag. ISBN 8205270619. 
  44. ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Ari Behn – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ari_Behn&oldid=24842592»