Autoritetsdata

Autoritetsdata (Autoritetspost) brukes innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap for å beskrive, identifisere og sammenstille poster (ressurser) om personer, familier, steder, firmaer, organisasjoner, åndsverk, og ting generelt. Dataene er typisk en dataoppføring, eller et lite utvalg av identifiserende metadata, eller metadata som tilsammen gir en høy sannsynlighet for korrekt identifisering eller sammenstilling. Brukere av slike data og metoder er arkiver, biblioteker og museer, men de kan brukes i enhver sammenheng hvor navngitte entiteter skal kobles opp mot poster i et datasett.^[1]

Prosessen med å sammenholde dataene for å lage en sannsynlig sammenstilling omtales som autoritetskontroll. En sammenstilling av poster gjennom autoritetskontroll vil som oftest bare gi en identifikasjon av ressursen med en viss sannsynlighet, men ved å velge passende utvalg av metadata som autoritetsdata (representere autoritetsposten) kan sannsynligheten for riktig valg bli tilstrekkelig høy.

Hvis det i autoritetsdataene finnes en unik identifikator så omtales denne som en autoritativ identifikator, eller i forbindelse med semantisk web som en autoritativ URI. I bibliotek og arkiv omtales disse datasettene som et autoritetsregister, autoritetliste eller en autoritetsfil.^[2] Metodene som brukes for å kartfeste entiteter er veldig lik, men katalogen omtales som et stedsnavnregister eller geografisk ordbok («gazetteer»).

I bibliotekssammenheng er autoritetsdata (library authority data) og autoritetskontroll mest kjent som en metode for å organisere bibliotekskataloger og bibliografier på en konsistent måte. Hvert subjekt blir tilordnet en unik identifikator, og denne benyttes deretter for å beskrive alle referansene til det samme subjektet (selv om det er variasjoner i stavemåte etc). Ved hjelp av identifikatoren kan brukere finne all relevant (inkludert relatert) informasjon om subjektet.

I arkivsammenheng er autoritetsdata (archive authority data) og autoritetskontroll mest kjent som en metode for å organisere arkivkataloger og samlinger, og knytte dem til personer og organisasjoner som har avgitt dem. Samlinger Metodene er tilsvarende de som brukes i bibliotekssammenheng.

I museer brukes autoritetsdata (museum autority data) og autoritetskontroll mest for å koble beskrivelser og klassifiseringer til gjenstander gjennom bruk av kontrollerte ord og termer .

Alle disse bruksområdene kan implementeres som en semantisk web (linked authority data). Hvis denne er en beskrevet ved hjelp av RDF, kanskje også med Web Ontology Language (OWL) og Simple Knowledge Organization SystemS (SKOS), kan informasjonen tolkes maskinelt. Bruk av autoritetsdata i semantisk web vil ofte ha som mål å lage klynger av sammenhørende identifikatorer.^[3] Egenskapene «rdfs:seeAlso» og «owl:sameAs» er sentral i hvordan slike klynger settes opp, men har ofte en for enkel semantikk. Egenskaper fra den mer omfattende ontologien SKOS kan da brukes.^[4]