Blekkspruter

Blekkspruter (Cephalopoda) er en klasse med bløtdyr som gjerne deles inn i tre underklasser, hvorav kun to har nålevende arter. Alle blekkspruter er rovdyr. De jakter og eter fisk, andre bløtdyr og krepsdyr. De fins omkring 900 arter, og de kan variere i størrelse fra ørsmå til opp mot 18 meter. Kolossblekksprut (Mesonychoteuthis hamiltoni) er størst, og den regnes som det største virvelløse dyret som noen gang har levd. Habitatet er stort sett marint, men noen arter lever også i brakkvann. Ingen lever i ferskvann.

Blekkspruter
Sepioteuthis sepioidea
Nomenklatur
Cephalopoda Cuvier, 1797
Populærnavn
blekkspruter
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Bløtdyr
Økologi
Antall arter:		ca. 900
Habitat:		marin
Utbredelse:		alle hav
Inndelt i
Ammonoidea (†) Coleoidea Nautiloidea

For den am. skrekkfilmen fra 1977, se Blekksprut (film)

Blekkspruter kjennes av sin todelte kroppsform, og evne til å produsere blekk. Hodet har en munn med et nebblignende spiseorgan (to kraftige hornkjever) omgitt av en krans av fangarmer (åtte eller ti i tallet), mens kroppen bakenfor er enten sylindrisk tilspisset bakover eller pungformet avrundet i formen. Når blekksprutene føler seg truet kan de sprute ut en blekklignende substans (som produseres av en blekk-kjertel) fra en blekksekk, slik at de rekker å gjemme seg. Noen arter mangler imidlertid denne blekksekken. Blekkspruter har dessuten et velutviklet nervesystem, og artene regnes blant de mest intelligente blant de virvelløse dyrene.

Underklassen Nautiloidea har blekkspruter med et ytre skall, mens arter i Coleoidea har skallet innvendig eller mangler skall. Blant arter som fremdeles har skallet i behold, er det kun hos underklassene Nautiloidea, Spirulidae (som består av en eneste art) og Sepiida at skallet er forkalket. Hos de andre er det laget av kitin eller et brusklingnende materiale. Også hunnen hos papirbåter produserer et forkalket skall, men dette produseres av kjertler på et par av tentaklene og har ingenting med blekksprutenes opprinnelige skall å gjøre.

I Norge er de vanligste tiarmede blekksprutene akkar og Loligo forbesi.

Den utdødde Nectocaris pteryx er av de tidligste blekkspruter man kjenner til.