Dativ

Blant de germanske språkene finner man dativ som produktiv kasus i islandsk, færøysk og tysk. Dativ fins også i enkelte norske dialekter, men i moderne norsk anses bruken av dativ som rester fra norrønt. Blant språkvarianter og dialekter i Sverige finnes dativ i älvdalsk, jemtsk og i norr- og västerbottniska (bondska).

Dativ fantes i norrønt, og enkelte skandinaviske dialekter har holdt på denne kasusen. Normert bokmål og nynorsk har imidlertid bare rester av dativ i en del faste uttrykk, som for eksempel i søvne, i live, i tide, av gårde, (ta noen) av dage, gå mann av huse, i hende og i svime.^[1]

Det er også ofte visse preposisjoner som kan styre bruken av dativ. Derfor har dativsuttrykkene i moderne norsk som oftest en preposisjon foran seg. Det finnes også visse stedsnavn med rester fra dativ, blant annet Lom.^[1]

Ordet fordi kommer opprinnelig av to ord: for (norrønt fyrir) og di (norrønt þvi). Di er dativ av det,^[2] så det man egentlig sier er for det.

Dativ er forholdsvis lite utbredt blant de unge i Hamar-området i dag,^[når?] men kan likevel forkomme. For eksempel uttrykket Hu Stine går i dusja i hedemarksdialekten dativ, mens Hu Stine går i dusjen uttrykker akkusativ. Setningen i dativ betyr at Stine for øyeblikket befinner seg i dusjen og at hun går rundt der inne. Setningen i akkusativ betyr at Stine er på vei mot dusjen, men ikke inne ennå.^[1]

Et liknende eksempel er Hæn Ola går ned på vægen, som med en -en-endelse i hankjønnsord som uttrykker akkusativ. Siden denne setningen står i akkusativ og betyr det at Ola er på vei ned mot vegen. Hæn Ola går nedpå væga derimot uttrykker dativ og at Ola allerede er nede på vegen og går langsetter den.^[1]

For substantiver er bøyingsmønsteret som følger:^[1]

Grunnen til at det heter tre'n og ikke trei er fordi dativsendelsen opprinnelig var -in. Det het altså vatnin, kjøkkenin og kammersin. I noen ord er det denne eldre formen som har holdt stand, slik som i tre'n, æinsiktin, kne'n.^[3]

Dativsformene i valdresdialekten er gradvis i ferd med å bli borte. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. Det er dativ ved preposisjon som er mest i bruk i dag,^[når?] for eksempel /e ɛ på stø:le/ («Jeg er på Stølen nå» (dativ)) og /e ˘raise på stø:ln/ («Jeg reiser til Stølen» (akkusativ))

Ellers brukes dativ for å markere indirekte objekt: /e ga o Hans ai bo: k/ (Jeg gav [han - dativ] Hans ei bok).

Dativ ved verb og adjektiv forekommer også. Dativ ved adjektiv er den sjeldnere av de to.^[4]

Som i valdresdialekten, er dativsformene i gradvis i ferd med å bli borte. Dativen står sterkest hos de eldre. I indre strøk, eksempelvis Surnadal til Eidsøra, er det fortsatt vanlig å bruke dativ i dagligtale.^{[trenger referanse]} I Kristiansund og på Sunndalsøra har bruk av dativ forsvunnet.^{[trenger referanse]} Kystnære tettsteder som for eksempel Smøla mangler også dativ. Det er dativendinger på substantiv ved tilstandsindikerende preposisjoner, samt indirekte objekt men ikke konsekvent.^{[trenger referanse]}

Dativformen di av det brukes også.^{[trenger referanse]} Denne formen må ikke forveksles med di, som markerer direkte objekt av dere.

Bøyingsmessig er flertallsformene de mest homogene. Der er endinga å uavhengig av kjønn. I entall er det mer variasjon. Sterke hankjønn får endinga -a, for eksempel E e på gara (dativ), som betyr «Jeg er på Gården» (ordet gården står i dativ) og E sjer 'na gar'n (akkusativ), som betyr «Jeg ser på denne gården».

Svake hankjønn og intetkjønn bøyes likt, og ender på -å, for eksempel E e i hagå (dativ), som betyr «Jeg er i hagen», mens E sjer haganj (akkusativ), betyr «Jeg ser hagen».

Hunkjønn entall får -en i dativ, for eksempel E vea i elven (dativ), som betyr «Jeg vadet i elva», mens «E minnjes elva (akkusativ) betyr «Jeg husker elva».

Romsdalsk har tradisjonelt hatt levende dativbruk, men også her er den på sterk retur. I Molde og Åndalsnes, er den forsvunnet, og i tidligere dativsbastioner som (indre) Fræna og Eidsvåg er den så godt som borte. Bare Gossen og Ytre Fræna har levende dativ i dag.

Dativ flertal ender her på ‑å, som ellers i vestnorske dativ-mål: je hestå mat (gi hestene mat). Målet har egne dativformer i 3. person entall: hænnå, hænna og di (han‑, hun- og intetkjønn).

Nok et eksempel på bruk av dativ finnes i enkelte områder i Sykkylven på Sunnmøre, da helst blant eldre personer. "Ej gjenge ne' i fjørå" (akkusativ) betyr at jeg går eller skal gå ned til sjøen/fjæra. "Ej gjenge ne' i fjørinje" (dativ) betyr at jeg befinner meg nede ved sjøen, og går langs fjæra.

Også i ytre Nordfjord kan man finne rester av dativ tilsvarende den som finnes på Sunnmøre. Eg legge meg i sengja indikerer en bevegelse der man legger seg, mens setningen "eg ligge i sengjinje" står i dativ. Tilsvarende for intetkjønn blir eg går in i huset (er på vei inn), mens eg går innje i husa betyr at man går rundt innendørs. I intetkjønn endrer også substantivet tonelag: «Huset» har tonelag 1, mens husa har tonelag 2. Dette skjer ikke i hankjønn: Både «bilen» og bila har tonelag 1. Dativ kan også brukes i flertall. I hankjønn vil da bilane bli bilå (tonelag 2), huså (tonelag 1) blir huså (tonelag 2), og hunkjønn jentinje blir jentå (tonelag 2). Setningen «kongen er på Slottet og danser med dronninga» blir da kongjen e på Slotta og danse med dronningjinje.

Dativ kan også brukes på stednavn, slik som Vi reise opp i Selja og Vi e oppe i Seljinje, han ska ut på Silda, slek at han kan vere ut på Sildinje. Dativbruken i Nordfjord er på vei tilbake. Den brukes mest av eldre personer, kanskje mindre i hunkjønn enn i hankjønn og intetkjønn, og mindre i flertall enn i entall.

I engelsk har dativ gått ut av normert bruk, men man finner dativsrester i engelsk også. Blant annet finnes methinks,^[5] som betyr «for meg virker det som». Også spørreordet «who» (hvem) har dativsform «whom»,^[6] men disse formene faller også ut av vanlig bruk. Whom kan dessuten sies å være en oblik form siden den ikke er begrenset til dativ, men til alle andre former enn nominativ. For eksempel er whom i setningen The man whom you saw ikke i en typisk dativsposisjon.

• «To whom did you give the present?» («Hvem ga du gaven til?», bokstavelig Til hvem(dat.) gjorde du gi presangen?)

• «Methinks that you are lying right now!» («Jeg tror at du lyver nå!»/lit. «For meg virker det som du lyver akkurat nå!»)

Dativ i tysk brukes oftest for å markere indirekte objekt.^[7][8] For eksempel heter det «Ich gebe einem Norweger das Buch.» → Jeg (subjekt) gir en nordmann(indirekte objekt) (denne) boken(direkte objekt). Hvis man bare skal si en nordmann, vil man si ein Norweger, men i dativ forandrer ein seg til einem.

Etter preposisjonene: aus, außer, bei, mit, nach, seit, von, zu og gegenüber,^[7][8] er det alltid dativ selv om objektet ikke nødvendigvis er indirekte objekt. Man sier derfor at preposisjonen styrer dativ.

Det finnes også preposisjoner som styrer både akkusativ og dativ: an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, og zwischen.^[8] Når man skal bruke akkusativ, og når man skal bruke dativ, kommer an på betydningen man vil ha fram. Om man gjør noe med eller mot objektet (akkusativ), eller om noe befinner seg oppå, under, i, etc. objektet (dativ). For eksempel:

• «Das Buch steht auf dem Tisch» (dativ: «boka står (oppe) på bordet»)
• «Ich stelle das Buch auf den Tisch» (akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet»).

Det er også noen verb som styrer dativ, blant annet folgen, helfen og antworten:

• «Meine Freunde helfen mir» («vennene mine hjelper meg»)

En har også dativskonstruksjoner, på lik linje med mange andre språk som har dativ. Meningen blir ofte svært annerledes enn om det skulle vært vanlig nominativskonstruksjon.

• «Mir ist kalt» («Jeg føler meg kald», subjektet er dativ)
• «Ich bin kalt» («Jeg er kald (som i kald personlighet)», subjektet er i nominativ)

Dativ (Dativus) blir brukt i latin til mer enn å markere indirekte objekt:

• Dativus finalis (formålets dativ), for eksempel non scholae sed vitae («vi lærer for livet, ikke for skolen»), auxilio vocare («å kalle for hjelp»), venio auxilio («Jeg kommer for hjelp») og accipio dono («Jeg mottar dette som en gave»).^[9]
• Dativus commŏdi (incommodi), som betyr handling for (eller mot) noen, for eksempel Graecis agros colere («å dyrke jord for grekerne»).
• Dativus possessivus (eiendomsdativ), som angir eindomsforhold, ofte på en lignende måte som genitiv. For eksempel angelis alae sunt (bokstavelig talt «til englene det er vinger», ofte oversatt som «Englene har vinger».^[10]
• Dativus ethicus (etisk dativ) indikerer den som står i dativ skal tenke over det de gjør, for eksempel Quid mihi Celsus agit? («Hva gjør Celsus?») Dette indikerer at den som snakker er spesielt interessert i hva som blir gjort.^[11] Eller Cui prodest («Hvem gjør dette godt?» eller «Hvem er dette bra for?»).^[9]

Dativ (Дательный падеж) blir brukt i russisk til mye forskjellig:

• Dativ blir brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel med verbet давать (å gi), for eksempel Я даю цветы Анне (på norsk: Jeg gir blomster til Anna).^[12][13]
• Dativ blir brukt med visse verb som i norsk ville brukt akkusativ, som for eksempel Помогать (å hjelpe), Советовать (å gi råd) og звонить (å ringe eller å kalle).^[12][13][14]
• Dativ blir brukt med verbet Нравиться (å like), for eksempel Адаму нравится Москва (bokstavelig «av Adam blir Moskva likt», bedre oversatt som «Adam liker Moskva»). Den som liker står i dativ.^[12][15][16]
• Dativ blir ofte brukt med refleksive verb (de som slutter på -ся eller -сь).^[12]
• Dativ blir brukt ved bruk av ordene Нужен (å trenge) og надо (å måtte), for eksempel Мне нужна книга (bokstavelig: «Til meg trengs det en bok», bedre oversatt som «Jeg trenger en bok»), den som trenger står i dativ.^[12]
• Dativ blir brukt for å uttrykke alder, for eksempel Мне 16 лет (på norsk: Jeg er 16 år gammel), den sin alder som blir uttrykt står i dativ.^[12]
• Dativ blir også brukt visse preposisjoner, de vanligste er к (for eller mot) og по (av eller i), for eksempel к врачу (på norsk: til legen).^[12]
• Dativ forekommer også etter det verbale adverbet благодаря (takket være), for eksempel Благодаря ему ей это удалось. (på norsk: Takket være ham klarte hun det.)^[17]

Finsk har ikke et eget dativ kasus, istedenfor fyller allativ rollen som dativ vanligvis ville tatt opp.^[18] For eksempel He Lahjoittivat kaikki rahansa köyhille (på norsk: «De donerte alle pengene sine til de fattige»).

I ungarsk blir dativ (Részes eset) hovedsakelig brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel: Dánielnek adtam ezt a könyvet (på norsk: «Jeg ga denne boken til Daniel.»)^[19]

Dativ i ungarsk har to suffikser: -nak og -nek, hvilken som blir brukt blir bestemt av vokalharmonien i ungarsk.^[19]

I eiendomskonstruksjoner brukes også -nak og -nek endingene, men ikke for å markere dativ, men heller for å markere eiendomsforholdet.^[20]

• Inger Hekneby. På isa på mjøsen, noen opptegnelser om hedemarksmål». Oplandske Bokforlag ANS 1999. ISBN 82-7518-080-5
• Kvåle, Karen Marie (1999). "Dè è'kji gøtt veta ko dai saia" : talemålsendring i Valdres. Oslo. ISBN 82-995385-0-5. 

• Dativen i vekst og fall (nynorsk)