Ernst Hans Josef Gombrich (født 30. mars 1909 i Wien, død 3. november 2001 i London), mest kjent under initialene E.H., var en betydelig britisk kunsthistoriker og kunstskribent.

Ernst Gombrich
FødtErnst Hans Josef Gombrich
30. mars 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6][3]
Død3. nov. 2001[1][6][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
London[6][3]
BeskjeftigelseKunsthistoriker, skribent, professor, estetiker, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Theresianum
SøskenDea Forsdyke[7]
BarnRichard Gombrich
NasjonalitetStorbritannia (1947–)
Østerrike
Medlem av
6 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien
British Academy
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1962–)[6]
Utmerkelser
14 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Kommandør av Order of the British Empire
Erasmusprisen (1975)
Balzanprisen (1985) (arbeidsområde: history of art in Europe, statsborgerskap: Storbritannia)
Goetheprisen (1994)
Hegel-prisen (1976)
Æresdoktor ved Universitetet i Wien (1992)[8]
Prize of the City of Vienna for the Humanities (1986)
Fellow of the British Academy
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1984)
Leverhulme Medal (2002)
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1992)
Knight Bachelor
Goethemedaljen (1989)[9]

Liv og virke

rediger

Til tross for at han levde hele livet i England og arbeidet innenfor engelsk tradisjon ble han født i Wien i Østerrike. Hans familie var velstående av jødisk opprinnelse. Han fikk sin første utdannelse i Wien og kom deretter inn på Universitetet i Wien før han flyttet til England i 1936 hvor han tok en posisjon som forskningsassistent ved Warburg-instituttet ved University of London.

I løpet av andre verdenskrig arbeidet han for BBC hvor han overvåket tyske radiosendinger. I november 1945 kom han tilbake til Warburg-instituttet hvor han ble forfremmet til seniorforsker året etter, ble foreleser i 1948, reader i 1954 før han ble professor i klassisk historie og instituttets direktør i 1959, en posisjon han beholdt til 1972. Han ble innvalgt til Det britiske akademiet, fikk sin første adelstittel i 1966 og gjort til ridder i 1972.[trenger referanse] Gombrich ble i 1977 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han mottok også en rekke andre priser.

Gombrich hadde en omfattende skribentkarriere og var en eminent skribent som nådde langt utover de akademiske sirkler.[trenger referanse] Han ble også utgitt på norsk. Hans første bok var Eine kurze Weltgeschichte für junge Leser, utgitt i Tyskland i 1936, som også ble den eneste boken han ikke hadde skrevet på engelsk. Den ble meget populær og ble oversatt til flere språk, og til engelsk i 2005 med en revidert utgivelse under tittelen A Little History of the World.

Hans Verdenskunsten (Story of Art) ble første gang utgitt i 1950, og på norsk i 1979, er i dag kommet ut i sin sekstende utgave, utgitt gjentatte ganger også på norsk, er bredt sett på som en av de aller beste kritiske introduksjonene til billedkunsten[trenger referanse]. Boken var opprinnelig ment for lesere i tenårene, men har etter flere utvidelser blitt en populær lesning for alle aldersgrupper. Boken har solgt flere millioner utgaver og blitt oversatt til mer en 30 forskjellige språk og har vært en bestselger på verdensbasis i nær femti år. Grunnen er ikke bare forfatterens kunnskaper og pedagogiske evner, men også hans smittende begeistring.[trenger referanse]

Andre verker er preget av hans evne til å lese billedkunst, spesielt tolket i lys av persepsjonspsykologi. Hans Art and Illusion (1960) står sentralt og er anerkjent som hans mest innflytelsesrike og langtrekkende verk.[trenger referanse] Hans samlet en rekke essay om kunst og kultur i bøkene Meditations on a Hobby Horse (1963) og The Image and the Eye (1981). Andre betydelige verker er Aby Warburg: An Intellectual Biography (1970), The Sense of Order (1979) og The Preference for the Primitive (utgitt posthumt i 2002). En komplett liste over hans utgivelser ble utgitt av J.B. Trapp, E.H. Gombrich: A Bibliography i 2000.

Familie

rediger

Gombrich giftet seg med Ilse Heller, en anerkjent konsertpianist i 1936. Deres eneste barn, Richard Gombrich ble forsker på India, lærer i buddhistiske studier og var professor i sanskrit ved Universitetet i Oxford fra 1976 til 2004.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ernst H. Gombrich, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernst-Hans-Josef-Gombrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Datenbank Kinder- und Jugendliteraturforschung, www.dbkjlf.at, besøkt 6. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Ernst Gombrich, Munzinger IBA 00000015107, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ernst-hans-gombrich, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1247049930, sist oppdatert 11. mai 2022, besøkt 28. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Universitetet i Wien, «Sir Ernst Hans Gombrich, Prof. Dr.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Sheldon Richmond, Aesthetic Criteria: Gombrich and the Philosophies of Science of Popper and Polanyi. Rodopi, Amsterdam/Atlanta, GA, 1994, 152 pp. ISBN 90-5183-618-X.
  • Richard Woodfield, Gombrich on Art and Psychology. Manchester University Press, Manchester and New York, 1996, 271pp. ISBN 0-7190-4769-2.

Eksterne lenker

rediger