Hans Skjervheim
Hans Skjervheim (født 9. oktober 1926 på Voss, død 22. februar 1999 i Voss) var en norsk filosof som særlig er kjent for sin tenkning om forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Et hovedtrekk i hans filosofiske virke kom til å bli kritikken av autoriteter. Med sitt magistergradsarbeid fra 1957 engasjerte han seg i en langvarig vitenskapsfilosofisk debatt som har blitt kalt positivismestriden.
| Hans Skjervheim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. okt. 1926[1][2] Voss | ||
| Død | 22. feb. 1999[1][2] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, filosof | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Norsk sosiologforenings hederspris (1997) (sammen med: Arne Næss) | ||
Liv og virke
redigerHan vokste opp som odelsgutt på gården Skjervheim i Myrkdalen (i Vossestrand) og fikk som ung interesse for naturvitenskap gjennom lesing av farens landbruksvitenskapelige litteratur. Faren, Torstein Skjervheim, var Vossestrands ordfører og utdannet agronom, og ble tidlig oppmerksom på sønnens begavelse.
Han gikk Voss landsgymnas og tok examen artium i 1947. Under tjeneste i Tysklandsbrigaden fikk han interesse for å forklare nazismens bagrunn.[3] Her fikk han også for alvor øynene opp for den tyske filosofiske tradisjon, den gang først og fremst representert ved Adorno og Gadamer. Den filosofiske tilnytningen til tysk åndsliv bevarte han livet ut.
Skjervheim studerte først sosiologi under Sverre Holm og Vilhelm Aubert ved Universitetet i Oslo, men skiftet studieretning til filosofi. Våren 1957 tok han magistergraden i filosofi med sosiologi og psykologi som støttefag. I 1957 utgav sosiologiinstituttet ved Universitetet i Oslo Skjervheims essay Deltakar og tilskodar, et essay som var sentral i hans tenkning og som inngikk som kapittel i flere senere bokutgivelser. I 1959 ble avhandlingen Objectivism and the Study of Man publisert. Senere var han stipendiat ved Fridtjof Nansens Institutt og lærer ved Nansenskolen på Lillehammer. Høsten 1959 reiste til Ludwig-Maximilians-Universität München. Han ble influert av hermeneutikken og markerte seg som kritiker av vitenskapsfilosofien som særlig Arne Næss var frontfigur for i Norge. Næss var også Skjervheims veileder under magistergradsarbeidet, og forholdet dem i mellom var ofte stormfullt, men aldri fiendtlig. I 1964 utgav han sin første monografi, Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon. I 1968 utgav han Det liberale dilemma og andre essays som blant annet diskuterte politiske konsekvenser av positivismekritikken. Skjervheim var i utgangspunktet sympatisk innstilt til studentopprøret, men tok etter hvert mer avstand da opprøret samlet seg om autoritær marxistisk ideologi. Selv hadde han ingen partitilhørighet, men var erklært demokrat og en skarp kritiker av alle autoritære ideer.
Skjervheim beskrev det liberale dilemma (i essay i 1967): Når de liberale prinsippene blir satt som absolutter forvandler det seg til illiberalitet. Et eksempel er et antatt liberalt prinsipp om at religion er en privatsak slik at de som mener religion ikke er en privatsak må tilpasse seg (i strid med sin overbevisning).[4]
Skjervheim var stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo 1964–1969, universitetslektor ved Universitetet i Bergen fra 1971, gjesteprofessor ved Universitetet i Tromsø og deretter professor ved Roskilde Universitetscenter 1974–1975. Han var professor ved Universitetet i Bergen 1982–1991 med et personlig professorat i sosialfilosofi og pedagogisk filosofi.
Skjervheim var sammen med Rune Slagstad med på å grunnlegge Nytt Norsk Tidsskrift på begynnelsen av 1980-tallet.
Hans innflytelse på norsk samfunnstenkning og filosofi har blitt regnet som betydelig[av hvem?] og hans filosofi har særlig blitt formidlet i sentraleuropa gjennom sin venn og kollega Jürgen Habermas.
I 2011 ble essayet deltakar og tilskodar kåret til en av de 25 viktigste bidragene til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon. Samme essay ble i 2008 kåret til etterkrigstidens tredje viktigste norske sakprosautgivelse i en kåring arrangert av Dagbladet. I 1996 utkom en antologi om Skjervheim tenkning og innflytelse, Regime under kritikk: om Hans Skjervheim i norsk filosofi og samfunnsdebatt [5]
Et årlig filosofiseminar på Voss har siden det ble arrangert første gang i 1996 båret Skjervheims navn.[6]
I 2002 utgav Jan Inge Sørbø en Skjervheim-biografi med vekt på hans filosofiske tenkning.[7]
Bibliografi
redigerSvein Sundbø utarbeidet i 2002 en fullstendig bibliografi for Nasjonalbiblioteket. Bibliografien inneholder også et appendiks med en om Norsk positivismedebatt 1959-1979 – en selektiv bibliografi Hans Skjervheim – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet
- Objectivism and the Study of Man (1957)
- Deltakar og tilskodar og andre essays (1957, gjenutgitt 1996)
- Objektivismen - og studiet av mennesket 1959 (ny utgave 2000) ISBN 8241712057
- Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjonen (1964)
- Det liberale dilemma (1968)
- Ideologianalyse, dialektikk, sosiologi: om den indre samanhangen mellom samfunnsvitskap, historie og filosofi 1973 ISBN 8253005660
- Filosofi og dømmekraft 1992 ISBN 8200213420
- Teknikk, politikk og utopi: utvalde politisk-filosofiske småskrifter 1963-1991 1996 ISBN 8203261302
- Regime under kritikk: om Hans Skjervheim i norsk filosofi og samfunnsdebatt 1997 ISBN 8203178375
Referanser
rediger- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12684807q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svein Sundbø Hans Skjervheim – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1948-2002 ISBN 82-7965-064-4
- ^ Holst, Cathrine (10. juli 2006). «Det liberale dilemma?». Nytt Norsk Tidsskrift (på norsk). doi:10.18261/issn1504-3053-2006-02-01. Besøkt 7. mai 2022. «Skjerv-heims argument synes å være at anvendelsen av det liberale frihetsprinsippet har «substansielle» i betydningen ikke-nøytrale virkninger. Prinsippet innebærer for eksempel at de som er overbevist om at «religion er ei privatsak» kan fortsette å leve i tråd med sin overbevisning, mens de som ikke er overbevist må tilpasse seg, i strid med sin overbevisning.26 Det liberale frihetsprinsippet er imidlertid ikke fremsatt som et prinsipp med nøytrale virkninger. Ingen prinsipper har nøytrale virkninger. Det liberaleren argumenterer for er at hennes frihetsprinsipp er universaliserbart; det kan gis en upartisk eller nøytral begrunnelse.»
- ^ Hans Slaattelid (red.) Regime under kritikk: om Hans Skjervheim i norsk filosofi og samfunnsdebatt med bidrag av Johannes Gjerdåker, Harald Grimen, Jon Hellesnes, Annemor Kalleberg, Ragnvald Kalleberg, Hans Kolstad, Ole Didrik Lærum, Steinar Mathisen, Vigdis Songe-Møller, Marta Nesheim, John Nessa, Arne Næss, Trygve Refsdal, Gunnar Skirbekk, Rune Slagstad, Hermund Slaattelid, Rasmus T. Slaattelid, Erik Sølvberg, Fredrik W. Thue, Asbjørn Aarnes 1997 ISBN 8203178375
- ^ Skjervheimseminaret
- ^ Jan Inge Sørbø Hans Skjervheim: ein intellektuell biografi ISBN 82-521-5720-3
Eksterne lenker
rediger- Kort biografi på UiB
- Fredrik W. Thue «Å vera med dei andre i verda». Hans Skjervheim som filosof og universitetsmenneske Minibiografi i Prosa 01|09
- Lars Nyre: Det rette forholdet til andre menneske. Hans Skjervheim og intersubjektiviteten som fundamentet for tenkjinga hans, UiB-Magasinet
- Espen Søbye: Deltaker og tilskuer, Dagbladet 1. august 2008