Informatikk

Informatikk er et fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag. Feltets raske utvikling er tett forbundet med fremveksten av digitale datamaskiner. Informatikk er imidlertid ikke ansett for å være begrenset til studiet av datamaskiner. Begrepet om beregning er viktig for informatikere, og det er ikke uvanlig å se fagfeltet oppsummert som «studiet av beregninger».

De teoretiske delene av informatikk overlapper med matematikk, logikk og noe lingvistikk. De praktiske delene overlapper med forskjellige ingeniørfag som dataingeniør og elektroingeniør. I tillegg er det et visst overlapp med informasjonsvitenskap, som er et samfunnsfag til forskjell fra de øvrige (unntatt lingvistikk), som er regnet som matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.

Forskningsfelter innenfor informatikk

Programutviklingsteori -- studiet av programmeringsspråk og -teknikker, algebra og logikk
Algoritmeteori og kompleksitetsteori -- studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning
Kryptografi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon
Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner
Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning
Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer
Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner
Menneske-maskin-interaksjon -- studiet av samspillet mellom brukere og datamaskiner
Kunstig intelligens -- studiet av intelligent atferd og produksjon av intelligente datasystemer

Informatikk i Norge

Institutt for Informatikk UiO, Blindern

I Norge kan man forske og studere innen informatikk ved:

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det en rekke studier som inneholder informatikk, med sivilingeniørstudiet «datateknologi» og bachelor/master-studiet «informatikk» som de mest nevneverdige.

Ved Universitetet i Stavanger kan man studere informatikk på et bachelor-program kalt «datateknikk» og master-programmer kalt «informasjonsteknologi». Man kan også studere elementer av informatikk ved noen av de statlige høyskolene som for eksempel Høgskolen i Bodø, og ved Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH), som er en privat høyskole.

Flere norske forskere har gjort internasjonalt viktige bidrag innen informatikk. Ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo utviklet Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard på slutten av 1960-tallet Simula, verdens første objektorienterte programmeringsspråk, et programmeringsparadigme som idag står meget sterkt i næringslivet såvelsom i akademia. Trygve Reenskaug beskrev designmønsteret Model-View-Controller som er brukt i mange av de største rammeverkene for programvare applikasjoner i verden. Ernst S. Selmer gjorde viktige bidrag innen kryptografi, noe som fikk Norge til å bli en NATO supermakt i kryptografi. Håkon Wium Lie utviklet Cascading Style Sheets som er kjent for å være en av de tre søylene, sammen med HTML og Javascript, til World Wide Web.

Kilder

(no) «Informatikk» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

(en) Computer science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons