Motte-and-bailey

Man fant en høyde eller bygde en kunstig jordhaug ved hjelp av den jorda som ble spadde opp ved å grave vollgrav i en sirkel. På toppen av jordhaugen (fransk motte) ble det bygd et borgtårn (engelsk keep) av tre, og rundt toppen var det en palisade av trestolper. Den ytre overflaten på jordhaugen kunne bli dekket med leire, eller forsterket med treplanker. Nedenfor jordhaugen og innenfor vollgraven ble det bygd ytterligere en palisade. Innenfor den ytre palisaden lå borggården (engelsk bailey). Borgtårnet tjente som utsiktspost, et sted å plassere bueskyttere, og fungere som tilfluktssted som siste utveg ved angrep som brøt gjennom den første raden med palisader.

Borggården var vanligvis brukt av tjenere, kanskje en smed, en møller, og andre nødvendige håndverkere som var vanlige på denne tiden. En borg kunne ha mer enn én bailey, stundom en indre og en ytre, som ved Warkworth Castle, hvor utvidelse av borgen førte til at en ny borggård ble dannet av ny mur. Alternativt kunne flerfoldige borggårder flankere jordhaugen. Borggården var ofte innelukket innenfor ytterligere en palisade og omgitt av borgvoll slik at den ga et ekstra lag med beskyttelse. Den var forbundet til jordhaugen med en vindebru eller klaffbru som ga inngang til borggården. Bruen kunne bli hevet for å gi bedre beskyttelse. Større borger hadde borggårder som typisk sett kunne inneholde en hall, stall for hester og kyr, et kapell, og hytter for adelens folk. Det var ofte små butikker på borggården for lokale handelsfolk.

Det er to bevarte eksempler på borger med to motter, det ene er Lewes Castle og det andre er Lincoln Castle. De fleste av disse enkle borgene hadde en mur eller palisade av tre, noe som kunne bli bygget av de fleste, og ikke nødvendigvis av faglærte snekkere, og materiale fantes stort sett alle steder. Mange av disse murene ble senere erstattet permanent med murer av stein.

Også tidligere tider benyttet seg av lignende borger. I bronsealderen og jernalderen bygde småsamfunn bygdeborger på høydedrag i terrenget. Angelsaksere i England synes å ha bygd bygdeborger ved jevne mellomrom mellom bostedene som beskyttelse for flyktninger mot angrep, først fra walisere og piktere, siden mot norrøne vikingangrep.

Snorre forteller i Magnus Berrføtts saga om flere tilfeller hvor den norske hæren bygde borger av trepæler i sirkel med vollgrav utenfor, blant annet på Isle of Man hvor Magnus Berrføtt fikk fraktet inn trær fra Galloway i Skottland. Derimot er det ikke beskrivelser av de bygde en høyde med et borgtårn.

Etter den normanniske invasjonen av England i 1066 skaffet de seg solide maktposisjoner ved tallrike borger over hele England hvor garnisoner med soldater og riddere kunne bli stasjonert for å slå ned angrep og opprør fra lokalbefolkningen. I de første årene etter 1066 var hurtighet en kritisk faktor, og små borger av typen motte-and-bailey var en effektiv måte å skaffe seg kontroll. Da den normanniske undertrykkelsen var blitt permanent på andre halvdel av 1000-tallet, startet prosessen å bygge de primitive borgene om til faste og sterke militære stillinger til de steinborger som ofte står i dag.

• Jeffrey L. Thomas: Motte and Bailey Castles & Ringworks, bilder og tegninger av borger av typen motte-and-bailey på nettstedet The Castles of Wales. Besøkt 14. februar 2021
• Homes in Medieval Times, enkel artikkel om primitive borger (som motte-and-bailey) og andre festninger i middelalderen
• Castle Learning Center: Motte and Bailey Castles, informativ tekst om motte-and-bailey, og et kart som viser spredningen på De britiske øyer
• Motte and Bailey Castle, en illustrativ tegning av borg av typen motte-and-bailey