Wikipedia

Paul Ludolf Melchers

Paul Ludolf Melchers (født 6. januar 1813 i Münster i Westfalen i Tyskland, død 14. desember 1895 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Köln 1866–1885.

Paul Ludolf Melchers
Født6. jan. 1813[1][2]Rediger på Wikidata
Münster
Død14. des. 1895[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1841–), politiker, diakon (1841–), katolsk biskop (1858–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop av Köln (1866–1885)
  • kardinal (1885–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1889–1891)
  • Medlem av Frankfurtparlamentet
  • Roman Catholic Bishop of Osnabrück (1857–1866) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtKölnerdomen
Signatur
Paul Ludolf Melchersʼ signatur
Paul Ludolf Melchers på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Etter abitur i 1829 fra Gymnasium Paulinum studerte han filosofi i Münster og rettsvitenskap i Bonn. I 1833 tok han statseksamen og gjorde i 1834 militærtjeneste. Deretter slo han inn på den juridiske yrkesvei.

I 1839 bestemte han seg for å bli prest, og studerte katolsk teologi i München.

Prest

rediger

Den 5. juni 1841 ble Melchers presteviet i Münster. I 1844 ble han subregens ved presteseminaret der, og syv år etter regens (rektor).

Fra 18. mai til 21. juli 1848 var han representant ved nasjonalforsamlingen i Frankfurt. I 1852 etterfulgte han sin onkel Franz Arnold Melchers som generalvikar for bispedømmet Münster og ble også domkapitular.

Biskop

rediger

i 1857 ble han utnevnt til den første residerende biskop av Osnabrück siden sekulariseringen. Han ble bispeviet 21. april 1858 av biskop Eduard Jakob Wedekin av Hildesheim; medkonsekratorer var biskopene Johann Georg Müller av Münster og biskop Konrad Martin av Paderborn.

Melchers besøkte konsekvent alle menigheter i en takt som tilsvarte at alle ble besøkt i løpet av to år, og fikk inn for styrkingen av det kristne liv gjennom folkemisjoner.[trenger referanse] Pave Pius IX utnevnte ham i 1858 også til apostolisk provikar til de nordiske misjoner.

Erkebiskop

rediger

Etter at de regulære valgomganger var slått feil ble han den 8. januar 1866 valgt som kompromisskandidat til erkebiskop av Köln.[trenger referanse] I 1867 ble Melchers formann for den tyske katolske bispekonferanse i Fulda.

Erkebiskop Melchers deltok under Første Vatikankonsil, og der var han en motstander av definisjonen av infallibilitetsdogmet, men støttet det etter at det var vedtatt.[trenger referanse]

Etter at han ekskommuniserte to prester som hadde sluttet seg til gammelkatolikkene, ble han arrestert av de politiske myndigheter, bøtelagt og dømt til seks måneders fengsel.[trenger referanse]

Den 2. desember 1875 truet presidenten av Rhinprovinsen med å forvise ham dersom han ikke fratrådte sitt embede som erkebiskop frivillig. Da erkebiskopen fant ut at man forberedte å forvise ham til Küstrin (da tysk, i dag vest i Polen), flyktet han 13. desember til det nærliggende Maastricht i Nederland der han tok tilflukt i et fransiskanerkloster. Derfra fortsatte han å lede sitt erkebispedømme, inntil han la ned sitt embede i 1885. Pave Leo XIII kalte ham til Roma og kreerte ham til kardinal, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke.

Han ble camerlengo for Den romerske kirke 1889. I 1892 sluttet han seg til jesuittordenen.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Paul Melchers, BNF-ID 12235719z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id melchers-paul-ludolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ melcs, lest 26. desember 2020

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Erkebiskop og kurfyrste av Köln
1866–1885 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paul_Ludolf_Melchers&oldid=24471466»