Relé

Et relé er en elektrisk komponent som fungerer som en strømbryter. Det kan brukes til å kontrollere en elektrisk strøm, gjerne mye større enn den som blir tilført reléspolen, eller – sammen med flere andre reléer – til å lage en logisk styring.

Releer brukes der det er nødvendig å styre en krets med et uavhengig laveffektsignal, eller hvor flere kretser må styres av ett signal. Reléer ble først brukt i langdistanse telegrafkretser som signalrepeatere: de oppdaterer signalet som kommer inn fra en krets ved å overføre det til en annen krets. Reléer ble mye brukt i telefonsentraler og tidlige datamaskiner for å utføre logiske operasjoner.

Den tradisjonelle formen for et relé bruker en elektromagnet for å lukke eller åpne kontaktene, men andre driftsprinsipper har blitt oppfunnet, for eksempel i solid-fase reléer som bruker halvlederegenskaper for kontroll uten å stole på bevegelige deler. Releer med kalibrerte driftsegenskaper og noen ganger flere driftsspoler brukes for å beskytte elektriske kretser mot overbelastning eller feil; i moderne elektriske kraftsystemer utføres disse funksjonene av digitale instrumenter som fortsatt kalles beskyttelsesreléer.

Låsende reléer krever bare en enkelt puls med kontrollkraft for å betjene bryteren vedvarende. En annen puls påført et andre sett med kontrollterminaler, eller en puls med motsatt polaritet, tilbakestiller bryteren, mens gjentatte pulser av samme type ikke har noen effekt. Magnetiske låsereléer er nyttige i applikasjoner når strømavbrudd ikke skal påvirke kretsene som reléet styrer.