Sogn (distrikt)

«Sogn» var opprinnelig navn på selve fjorden og ble overført til landskapet. Amund Helland skrev i 1901:

«Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»^[3]

I noen sammenhenger skjelnes det mellom ytre, midtre og indre Sogn der grensen mellom ytre og midtre går vest for Balestrand og Vik. Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik blir etter denne inndelingen regnet som midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.^[4][5] Arnafjord i Vik kommune omtales i noen kilder som beliggende i Ytre Sogn.^[6][7] En kilde oppgir at Ytre Sogn strekker seg omtrent 70 km innover fra de ytterste øyene, Midtre Sogn de neste 40 km innover.^[8] Aurland regnes i noen kilder som Indre Sogn topografisk.^[9] Noen kilder regner Aurland som midtre Sogn etter dialektgrenser.^[10]

Noen kilder regner Vik og Balestrand samt Fjærland som beliggende i Ytre Sogn.^[11]

Sogn er inndelt i 12 kommuner:

I 1838 ble området inndelt i kommunene Askvoll, Eivindvik, Lavik, Vik, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Luster, Jostedal og Hafslo. Av Leikanger ble Balestrand skilt ut som egen kommune i 1858. Av Eivindvik (fra 1890 kalt Gulen) ble Brekke skilt ut som egen kommune i 1850 (forent med Lavik 1861–1904), og Solund skilt ut som egen kommune (Utvær) i 1858. Samme år ble Kyrkjebø skilt ut som egen kommune (Klævold) av Lavik. Av Askvoll ble Hyllestad skilt ut som egen kommune i 1862. Av Lærdal ble Årdal skilt ut som egen kommune i 1860, og Borgund i 1864. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1963 ble Jostedal og Hafslo innlemmet i Luster. I 1964 ble Brekke innlemmet i Gulen. Samme år ble Kyrkjebø og Lavik kommuner gjenforent til Høyanger kommune, og Borgund gjeninnlemmet i Lærdal kommune. I forbindelse med kommunesammenslåingene i 1960-årene ble det også gjennomført en rekke grensejusteringer. 1. januar 2020 ble Balestrand og Leikanger slått sammen med Sogndal til nye Sogndal kommune.

• Distriktet utgjorde forhenværende Sogn fogderi.
• Gulen er medlem av Regionrådet Nordhordland, Solund, Hyllestad og Høyanger av Fjordane IPR og de øvrige kommunene av Sogn regionråd.
• Alle kommunene i Sogn hører til Sogn og Fjordane tingrett i Gulating lagdømme og Vest politidistrikt.
• Gulen og Solund hører til Nordhordland prosti, Hyllestad og Høyanger til Sunnfjord prosti, de øvrige kommunene til Sogn prosti, alle i Bjørgvin bispedømme.
• Helse Førde dekker alle kommunene i fylket.

Tettsteder i Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[12]

• Sogndalsfjøra – 4 324 (Sogndal)
• Øvre Årdal – 3 082 (Årdal)
• Høyanger – 1 931 (Høyanger)
• Hermansverk/Leikanger – 2 208 (Sogndal)
• Årdalstangen – 1 369 (Årdal)
• Viksøyri – 1 212 (Vik)
• Gaupne - 1 282 (Luster)
• Lærdalsøyri – 1 154 (Lærdal)
• Kaupanger – 1 075 (Sogndal)
• Aurlandsvangen - 589 (Aurland)
• Balestrand – 782 (Sogndal)
• Kjørnes – 939 (Sogndal)
• Hafslo – 1 129 (Luster)
• Seimsdalen – 413 (Årdal)
• Austreim – 347 (Høyanger)
• Eivindvik – 316 (Gulen)
• Byrknes – 297 (Gulen)
• Hardbakke – 280 (Solund)
• Kyrkjebø – 229 (Høyanger)

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sogn i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[13]

I Sogn finner du en kortbaneflyplass og det er Sogndal lufthamn, Haukåsen. Her har Widerøe daglige avganger både til Oslo og Bergen blant annet.

Sogn har også jernbaneforbindelse. Det er Flåmsbanen som går fra Flåm til Myrdal på Bergensbanen. Den ligger i sin helhet i Aurland kommune.

Ellers har NOR-WAY Bussekspress en rekke ruter, blant annet fra Lærdal via Filefjell og Valdres til Oslo, samt en rute fra Årdal via Tyin og Tyinkrysset til Oslo. De har også ruter til blant annet Bergen, Ålesund og Trondheim.

En rekke ferjeruter krysser Sognefjorden og de viktigste er Fodnes – Manheller, Hella – Vangsnes, Hella – Dragsvik og Opedal – Lavik

Daglig båtrute mellom Sogn, Nordfjord og Bergen

Sogn var i likhet med de fleste fylkene i sagatiden opprinnelig et småkongedømme. Harald Hårfagre skal ha arvet kongeriket etter sin far før han gikk i gang med samlingen av Norge.

Sygnafylke (Sogn) var ett av fylkene under Gulatingsloven i middelalderen. Senere ble området et fogderi underlagt Bergenhus stiftamt, som ble delt i to (indre og ytre Sogn) i 1630. Sygnafylke ble sammen med Firdafylke (Fjordane) skilt ut som Nordre Bergenhus amt i 1763, og navnet ble endret til Sogn og Fjordane fylke i 1919.

• Flåmsbanen
• Gamle Lærdalsøyri
• Norsk bremuseum
• Urnes stavkirke
• Borgund stavkirke
• Hopperstad stavkirke
• Lærdalselva
• Tindevegen
• Bokbyen
• Breheimsenteret
• Kaupanger stavkirke
• Fritjof den frøkne
• Undredal stavkirke
• Vindhella
• Fjærlandsfjorden
• Nærøyfjorden
• Gulatinget
• De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum
• Sogn Kunstsenter
• Kongevegen over Filefjell

• Harald Gullskjegg, konge over Sogn
• Joachim de Knagenhielm, jurist og amtmann
• Gjest Bårdsen, forbryter og forfatter
• Ole Elias Holck, offiser og eidsvollsmann
• Peder Pederssønn Hjermann, bonde og eidsvollsmann
• Peder Furubotn, politiker
• Kjell Bondevik, politiker, skolemann og folklorist
• Håkon Randal, politiker og fylkesmann
• Einar Førde, politiker og kringkastingssjef
• Liv Signe Navarsete, politiker
• Geir Mo, politiker og generalsekretær i Frp
• Olav Stedje, sanger og låtskriver
• Ingvar Stadheim, fotballtrener
• Ragnhild Sælthun Fjørtoft, kanalvert på NRK
• Sylfest Lomheim, språkviter og direktør i Språkrådet
• Sigurd Eldegard, dramatiker, skuespiller, teatersjef og musiker
• Erling Lægreid, journalist og forfatter
• Tone Damli
• Eva Weel Skram
• Olav Stedje

• (no) Sogn Regionråd på nett
• (no) Turistinformasjon for Sogn