Tortur

Tortur brukes i mange sammenhenger. Det kan for eksempel brukes til å tvinge frem informasjon en person besitter. Det kan også brukes for å skremme andre personer til å røpe eventuell informasjon i frykt for at de også skal bli utsatt for tortur. Et problem ved å bruke tortur på denne måten er at tilståelser eller annen informasjon ikke alltid er korrekte. Personer som blir utsatt for tortur, men ikke sitter på vesentlig informasjon, kan lyve eller tilstå hendelser som ikke har funnet sted for å slippe unna torturen.

Ettersom tortur har potensial til å skade en person kan det bli brukt som hevnmetode.^{[trenger referanse]}

Tortur kan også brukes som straff. Hvis tortur blir brukt som straff etter rettergang, er det ikke uvanlig at torturen er tilrettelagt slik at tilskuere kan se på.^{[trenger referanse]}

Tortur har blitt brukt av de fleste land i tidligere tider. I Romerriket kunne en slaves vitnemål bare brukes i retten dersom det hadde blitt avgitt under tortur, ettersom man antok at slaver ikke ville fortelle sannheten frivillig. Både i antikken og i middelalderen var fremtredende filosofer, som Aristoteles og Francis Bacon, tilhengere av bruken av tortur i rettsvesenet.^{[trenger referanse]}

I Europa ble tortur regelmessig brukt i middelalderen og tidlig moderne tid, når forbrytelsens art og den tiltaltes status tilsa det. Tortur ble ansett som en legitim metode for å fremtvinge tilståelser eller for å få frem navnene til medskyldige. Ved henrettelser ble også selve avlivningen av den dømte ofte kombinert med tortur, dels for å få frem ytterligere opplysninger men mest for å straffe og for å advare andre mot å begå lovbrudd. Inkvisisjonen, spesielt den spanske var beryktet for bruk av tortur, som ble brukt for å fremtvinge tilståelser og for å finne medskyldige. Protokoller viser at det der var langt mindre utbredt enn i verdslige domstoler, noe som skyldes en pavelig bulle fra 1216 som la strenge begrensninger på bruken av tortur.^{[trenger referanse]}

I Norge var tortur i bruk i rettsvesenet fra middelalderen av, da gjerne kalt «pinligt forhør». Tortur ble også ofte brukt i såkalte «kvalifiserte dødsdommer», hvor selve henrettelsen ble forutgått av forskjellige former for tortur. Slike dødsdommer ble avskaffet i Norge i 1815, mens tortur ellers i rettsvesenet ble avskaffet gjennom Grunnloven av 1814.^{[trenger referanse]}

I de fleste vestlige land begynte man i løpet av det 18. og 19. århundre gradvis å gå bort fra bruk av tortur.^{[trenger referanse]}

I nyere tid brukes tortur fremst av totalitære regimer, terroristorganisasjoner og organiserte kriminelle.^{[trenger referanse]}

Noen demokratiske land^[hvor?] bruker til tider metoder som grenser mot tortur, og som i en del tilfeller klart kan klassifiseres som tortur. Det internasjonale Røde Kors, Amnesty International og FN-kommisjonen for menneskerettigheter regner enkelte metoder som har vært brukt mot krigsfanger på Guantánamo Bay Naval Base for å være regelrett tortur. I 2005 ble det avslørt omfattende overgrep mot flere fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak; de som var skyldige i å ha gjennomført torturen, ble straffet med opptil 10 års fengsel.

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 bruker russiske styrker tortur i omfattende utstrekning. Mange lik etter personer som var blitt drept av de russiske styrkene hadde merker etter tortur.^[7] Mange torturkamre ble funnet i byer som var blitt frigjort fra russisk okkupasjon, blant annet i Balaklia,^[8] Butsja,^[9], Izium,^[8][10] Kherson,^[11] Kypyansk,^[8] Sviatohirsk^[12] og Vovchansk.^[8] Vitner og ofre har fortalt om voldtekter,^[13] elektrosjokk,^[14] slag,^[14] angrep med hunder^[14] med mer. En rapport fra Forente Nasjoner konkluderer med at mishandlingen er grusom, systematisk og utbredt.^[15]

«Mildere fysisk press», «moderat fysisk press» eller lignende formuleringer er en vanlig betegnelse på påføring av smerte for å fremtvinge informasjon. Mange land aksepterer dette som et nødvendig onde i visse situasjoner, særlig i krigstilstand. Dette blir sterkt kritisert av menneskerettighetsgrupper, som regner begrepet som en eufemisme for tortur, og advarer mot at grensene for hva som er tillatt for lett tøyes slik at faren for alvorlige overgrep blir større. Tilhengere av bruk av mildere fysisk press mener det er et spørsmål om å veie onder opp mot hverandre, det vil si det å påføre en person kortvarig og moderat smerte i forhold til det å kunne redde menneskeliv gjennom informasjonen som fremtvinges.

Reglene for landkrigføring tillater en viss bruk av fysisk press, som for eksempel å tvinge en person til å stå i en ubehagelig stilling over lengre tid.^{[trenger referanse]}

Slikt fysisk press kombineres ofte med psykisk press, og denne kombinasjonen vil av den som avhøres ofte oppfattes som tortur og kan få store ettervirkninger i form av angst og andre psykiske problemer.^{[trenger referanse]}

Tortur er fordømt som en ekstrem krenkning av menneskets rettigheter i de aller fleste land, og er eksplisitt nevnt i FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 5. De stater som har signert Den tredje Genèvekonvensjon og Den fjerde Genèvekonvensjon, samt de som har signert FNs konvensjon mot tortur, har forpliktet seg til ikke å bruke sterk smerte eller lidelse mot noen for å frembringe informasjon eller tilståelser i krigstid, eller for å presse en tredje person. De fleste lands lovgivning har forbud mot tortur i fredstid.^{[trenger referanse]} Amnesty International anslår til tross for denne lovgivningen at omkring 2/3 av verdens stater ikke overholder disse traktatene, enten ved konkrete brudd eller ved tøyning av grenser for hva som er akseptabelt fysisk eller psykisk press.^{[trenger referanse]}

• Amnesty International, Norge: Tortur
• NRK: Taxi til skyggesiden^{[død lenke]}, Oscar-vinnende dokumentar om bruk av tortur i Afghanistan og Irak