elendighet
Norsk
redigerSubstantiv
redigerelendighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) det at noe er elendig, tilstand som omfatter en rekke ulykkelige omstendigheter
- (tellelig) en plage, sykdom, lidelse, ell.l.
Etymologi
redigerAvledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) elendighet | elendigheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
elendighet | elendigheta | elendigheter | elendighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) elendighet | elendigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en elendighet | elendigheten | elendigheter | elendighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerdet at noe er elendig
|
plage
|
Referanser
rediger- «elendighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «elendighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).