Vis kilden til Det britiske parlamentet

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden fordi:

IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt blokkert på alle Wikimedia-wikier.

Blokkeringen ble gjort av ‪Jon Kolbert‬. Årsaken som ble oppgitt var Open proxy/Webhost: See the help page if you are affected .

Blokkeringen startet: 21. feb. 2024 kl. 06:40
Blokkeringen utløper: 21. feb. 2029 kl. 06:40

Din nåværende IP-adresse er 54.221.133.59. Det blokkerte IP-intervallet er 54.221.0.0/16.

⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen Ingen åpne proxyer.

Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang på Meta-Wiki. Du kan også sende en e-post til forvalternes VRT-kø på stewards@wikimedia.org. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.

Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden:

{{koord|51|29|2.3100|N|0|36|15.757|W|type:landmark|vis=tittel}}
{{Infoboks politisk forsamling
 | navn = Det britiske parlamentet
 | lokalt navn = Parliament of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland
 | lokalt navn språk = Engelsk
 | segl = Crowned Portcullis.svg
 | seglstørrelse = 70px
 | bilde = Palace.of.westminster.arp.jpg
 | bildestørrelse = 200px
 | bildetekst = Palace of Westminster
 | grunnlagt = 
 | system = [[Parlamentarisme]]
 | kammer = [[House of Lords|Overhuset]]<br />[[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]]
 | leder1tittel = Monark
 | leder1 = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
 | leder1år = 
 | leder2tittel = Lord Speaker
 | leder2 = [[Frances D'Souza]]
 | leder2år = 
 | leder3tittel = Speaker
 | leder3 = [[Lindsey Hoyle]]
 | leder3år = 
 | representanter = {{formatnum:1429}}
 | partier = 
 | møtested = [[Palace of Westminster]]
 | setekart = 
 | setekartstørrelse = 
 | setekart2 = 
 | setekart2størrelse = 
 | liste = 
 | comcat = 
 }}
'''Det britiske parlamentet'''{{efn|Alternativ omtalt som UK Parliament eller Westminster Parliament. Innlands referert til som ganske enkelt Parliament eller Westminster.}} er den høyeste lovgivende myndigheten i [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]] og de britiske [[Britisk oversjøisk territorium|oversjøiske territorier]].<ref> [https://www.legislation.gov.uk/id?title=Colonial+Laws+Validity+Act+1865 Colonial Laws Validity Act 1865]</ref><ref> [http://www.legislation.gov.uk/ukpga/1931/4/pdfs/ukpga_19310004_en.pdf Statute of Westminster 1931] (PDF). [https://web.archive.org/web/20181222222020/http://www.legislation.gov.uk/ukpga/1931/4/pdfs/ukpga_19310004_en.pdf Arkivert] (PDF) fra originale den 22. desember 2018</ref> Det består av tre komponenter: [[den britiske monarken]], [[House of Lords|Overhuset]] og [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]].<ref> [https://publications.parliament.uk/pa/jt200506/jtselect/jtconv/265/26505.htm «Primacy of the Commons, role of the Lords, and Lords reform»], ''UK Parliament''. 3. november 2006. Sitat: 22. Our remit requires us to accept "the primacy of the House of Commons". It is worth considering what this means in the context of legislation, and of the conventions operating between the two Houses. 23. Constitutional and Administrative Law by O. Hood Phillips and Jackson declares it to be a constitutional convention that "In cases of conflict the Lords should ultimately yield to the Commons."[34] It goes on to observe that this convention was backed until 1911 by the possibility of packing the Lords with government supporters, and has been underpinned since then by the Parliament Acts.</ref><ref>[https://www.parliament.uk/about/how/role/ «What is the role of Parliament?»]. How Parliament works. ''UK Parliament''.</ref> Kun den sistnevnte komponenten er [[demokrati]]sk valgt, men er da også den langt viktigste hva angår politisk makt i moderne tid. Overhuset og Underhuset holder møter i hvert sitt kammer i [[Palace of Westminster]], en av de indre bydelene i hovedstaden [[London]].

Overhuset, ''Tne House of Lords'', består av to typer medlemmer: de åndelige herrer (''Lords Spiritual''), bestående av eldre biskoper fra [[Den engelske kirke]]; og de verdslige herrer (''Lords Temporal''), bestående hovedsakelig av adelige på livstid, utnevnt av monarken,<ref> [https://www.parliament.uk/site-information/glossary/lords-spiritual-and-temporal/ «Lords Spiritual and Temporal»], ''Glossary''. UK Parliament.</ref> og 92 arvelig adelige. Før åpningen av [[Storbritannias høyesterett]] i oktober 2009, utførte Overhuset også en juridisk rolle via lovherrene (formelt ''Lords of Appeal in Ordinary'', vanligvis kjent som ''Law Lords'')<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Lords_of_Appeal_in_Ordinary «Lords of Appeal in Ordinary»], ''Encyclopædia Britannica''. Bind 17 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 6.</ref>, som, ''nota bene'', hadde sine lordetitler i kraft av sine dommerembeter.

Underhuset, ''House of Commons'', er et valgt kammer med valg til 650 enkeltmedlemsvalgkretser som holdes minst hvert femte år under systemet med [[flertallsvalg]]<ref> [https://www.parliament.uk/about/how/ «How Parliament works»], ''About Parliament''. UK Parliament.</ref>; fra og med 2010 gjelder de fem årene som en fast periode, som kun kan fravikes av et kvalifisert stort flertall av husets medlemmer. Ved konstitusjonell konvensjon er alle statsråder, inkludert statsminister, medlemmer av Underhuset eller, mindre vanlig, Overhuset, og er dermed ansvarlige overfor de respektive grenene av lovgivningsmakten. De fleste statsråder er fra Underhuset, mens juniorministre kan være fra begge husene.

Med den globale ekspansjonen av [[det britiske imperiet]] har det britiske parlamentet formet de politiske systemene i mange land som eks-kolonier (se ''[[Westminster-modellen]]''),<ref>[https://www.cam.ac.uk/research/features/how-the-westminster-parliamentary-system-was-exported-around-the-world «How the Westminster parliamentary system was exported around the world»], University of Cambridge. 2. desember 2013</ref> og derfor har det blitt kalt «parlamentenes mor».<ref>Graham, Harry ([1910] 2015): [https://books.google.com/books?id=9zRhSdrpKi0C ''The Mother of Parliaments'']. 1347470220. ISBN 9781347470220.</ref><ref>Jenkin, Clive: [https://publications.parliament.uk/pa/cm200304/cmhansrd/vo040630/debtext/40630-15.htm «Debate: 30 June 2004: Column 318»]. ''House of Commons debates''. Hansard.</ref>{{efn|Imidlertid brukte John Bright – som opprettet epitetet – det i referanse til den politiske kulturen i England i stedet for bare det parlamentariske systemet.<ref>Messers: «Bright And Scholefield at Birmingham». ''The Times''. 19. januar 1865. s. 9.</ref>}}

I teorien er Storbritannias øverste lovgivende makt offisielt tildelt kongen-i-parlamentet. Imidlertid handler monarken normalt etter råd fra statsministeren, og Overhusets fullmakter er begrenset til kun å forsinke lovgivning; dermed er makten ''de facto'' tillagt Underhuset.<ref>[https://web.archive.org/web/20080118231241/http://www.royal.gov.uk/output/Page4691.asp «Queen in Parliament»], ''The Monarchy Today: Queen and State''</ref>

==Historie==
[[Storbritannias politikk]] er basert på konstitusjonelt [[monarki]] med [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styresett. 

Opprinnelsen til parlamentet kommer fra [[angelsakserne]]. De angelsaksiske kongene hadde, liksom de norske, et kongelig råd kalt ''[[Witenagemot]]'', «møte av de kloke menn».<ref>[https://anglosaxonheritage.com/the-witenagemot-the-backbone-of-monarchs/ «The Witenagemot – The Backbone of Monarchs»] {{Wayback|url=https://anglosaxonheritage.com/the-witenagemot-the-backbone-of-monarchs/ |date=20220924090114 }}, ''The Anglo-saxon Heritage''</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/witenagemot «witenagemot»], ''Wiktionary''</ref> Under [[Henrik III av England|Henrik III]]s styre opptrer begrepet ''parlament'' for første gang i offisielle dokumenter, fortsatt av uformell karakter som en fellesbetegnelse på rådgiverne.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/simondemontfort/1258reforms/ «The Reforms of 1258»], ''UK Parliament''</ref> I [[1265]] gjorde [[Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester]] opprør mot Henrik III, og arrangerte det første allmenne parlamentsvalget uten kongens tillatelse.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/simondemontfort/ «Simon de Montfort's Parliament»], ''UK Parliament''</ref>

I [[1275]] innkalte kong [[Edvard I av England|Edvard I]] sitt første parlament. Han tilkalte adelsmenn og kirkemenn, men utstedte også ordre om valg av to representanter fra hvert fylke (riddere i shiren) og to fra hver by (borgerne) til å delta. De ble først og fremst oppfordret til å lytte til og godkjenne Kongens plan om ny skatt. I løpet av de påfølgende årene ble det en akseptert regel at representantene for de som kom til å bli mest berørt av skatt, måtte gi sitt samtykke til det i parlamentet.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/edward/ «Changes under Edward I»], ''UK Parliament''</ref> Således ble året 1295 ordningen med ''det engelske parlament'' gjort offisiell og permanent. Tilsvarende råd var opprettet i Skottland (første kjente møte 1235) og Irland (1264).

I [[middelalderen]] samlet parlamentet seg der det falt seg, men da [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] hadde brutt med [[paven]] på 1500-tallet, og han endret fundamentalt parlamentets og den engelske regjeringens natur. Kongen tilkalte det for å avgjøre det som ble kalt hans «store sak», hans skilsmisse fra [[Katarina av Aragon]], som pavedømmet i Roma blokkerte.<ref name="ReformationParliament">[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/reformation/ Reformation Parliament], ''UK Parliament''</ref> I løpet av bare noen få år vedtok parlamentet, under kongens ledelse, lover som berørte alle aspekter av det nasjonale livet, særskilt i religiøs praksis og doktrine, som tidligere hadde vært under kirkens myndighet alene. Med de banebrytende vedtektene fra 1530-årene var det ingen områder involvert i rikets regjering som var utenfor dens myndighet.<ref name="ReformationParliament"/>

[[Fil:Commons In Session.jpg|thumb|250px|En sesjon for Underhuset i St Stephens kapell i 1710]]
Etter kong Henrik VIIIs død opphørte [[Westminster-palasset]] ved [[Themsen]] å være en kongelig residens. Henriks sønn, kong [[Edvard VI av England|Edvard VI]], innførte ''Abolition of Chantries Act 1547'' og St Stephens kapell i Westminster ble dermed tilgjengelig for bruk som debattkammer i Underhuset.<ref>Mackenzie, Kenneth R. (1962): ''Parliament'', s. 29</ref> Parlamentet tok i bruk koret i St Stephen-kapellet, Speakeren tok plass der [[alter]]et hadde stått, mens de medlemmene som oppførte seg pent etter kongens mening, satt til høyre i koret, mens de i opposisjon tok plass til venstre. Skikken med de to røde strekene langs midtgangen stammer fra middelalderen, og det skal også i dag være akkurat to [[sverd]]lengder mellom dem. Under debatt er det ikke lov å gå over streken, bokstavelig talt.<ref>Barrow, Mandy: [http://projectbritain.com/government/houseofcommons.htm «The House of Commons Chamber»], ''Project Britain''</ref><ref>Herrmann, Richard (1992): ''Med skjebnen i hånden'', forlaget Cappelen, Oslo, ISBN 82-02-13834-5</ref> 

Ettersom opprinnelsen til parlamentet går tilbake til 1200-tallet, er det mange regler, skikker og tradisjoner som forklarer dets virkemåte. Mye av den parlamentariske prosedyren som har utviklet i århundrenes løp er fortsatt i bruk, kjent som «skikk og bruk» ved at de aldri skrevet ned som stående ordre. Eksempelvis kan parlamentets medlemmer kun tale fra der de ble tiltalt, og som må være innenfor huset. De snakker ikke fra gulvet i huset mellom de røde linjene (tradisjonelt ment å være to sverdlengder fra hverandre). Ordføreren vil heller ikke tiltale et medlem i galleriet hvis det er plass i underetasjen. Medlemmene må stå mens de taler, men hvis de ikke er i stand til det, har de lov til å tale til huset sittende.<ref>[https://www.parliament.uk/about/how/role/customs/ «Rules and traditions of Parliament»], UK Parliament''</ref><ref>[https://www.bbc.co.uk/bitesize/articles/zb736v4 «Nine of Parliament’s most weird and wonderful traditions»], ''BBC''</ref>

Unionstraktaten mellom England og Skottland i 1707 førte til vedtak av unionslover i begge parlamentene. Unionslovene oppløste parlamentene og erstattet dem med et nytt ''parlament for kongedømmet Storbritannia'', med sete i det engelske parlaments lokaler.

[[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Det forente kongedømmet]] ble opprettet i 1801 ved sammenslåingen av kongedømmet Storbritannia og kongedømmet Irland med en tilsvarende sammenslåing av parlamentene. Lovvedtaket ''Royal and Parliamentary Titles Act'' i 1927 endret formelt navnet til Parlamentet til det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland,<ref>[https://www.legislation.gov.uk/ukpga/Geo5/17-18/4/contents «Royal and Parliamentary Titles Act 1927»], ''Legislation.gov.uk''</ref> fem år etter løsrivelsen av [[den irske fristaten]]. Utover 1900-tallet skjedde det en maktforskyvning fra Overhuset til Underhuset. 

Ordningen er blitt etterlignet jorden rundt som en arv fra den britiske kolonitiden. Stater som følger den britiske ordningen, særlig i [[Samveldet av nasjoner]], sies ofte å operere i samsvar med [[Westminster-modellen]].<ref>[https://www.parliament.act.gov.au/visit-and-learn/resources/factsheets/the-westminster-system «The Westminster system»], ''Legislative Assembly for the Australian Capital Territory''</ref>

==Sammensetning==
Parlamentet består av tre komponenter som forutsettes å være adskilt fra hverandre; ingen kan være medlem av mer enn én komponent. Overhusets medlemmer er utestengt fra valg til Underhuset, og etter sedvane stemmer ikke monarken.

===Den britiske monarken===
[[Fil:Medieval parliament edward.Jpg|thumb|Parlamentet samlet under [[Edvard III av England|Edvard III]], ca. 1327]]
[[Den britiske monarken]] utgjør en av bestanddelene i Parlamentet. Det er monarken gjennom Parlamentet (''Queen-in-Parliament'' eller ''King-in-Parliament'') som er kilden til all lovgivende myndighet i Storbritannia. I praksis utgjør imidlertid monarken i dag kun en seremoniell del av Parlamentet.

===Overhuset===
Overhuset (''[[House of Lords]]'') består for det meste av utnevnte, ikke-valgte medlemmer. Medlemmene deles i to kategorier: ''Lords Spiritual'' (de øverste geistlige lederne i [[Den engelske kirke]]) og ''Lords Temporal'' (medlemmer av adelsstanden). Dette gjenspeiles i Overhusets formelle tittel: ''The Right Honourable The Lords Spiritual and Temporal in Parliament Assembled''. De to medlemskategoriene regnes som separate [[Stand|stender]], men de møter, debatterer og stemmer sammen. Det er per 2. juli 2012 i alt 816 medlemmer i Overhuset, hvorav 26 er geistlige og 92 har arvelige adelstitler.<ref name="Lords">[http://www.parliament.uk/mps-lords-and-offices/lords/lords-by-type-and-party/ Lords by party and type of peerage] {{Wayback|url=http://www.parliament.uk/mps-lords-and-offices/lords/lords-by-type-and-party/ |date=20120909170105 }}, Det britiske parlamentet, informasjon oppdatert pr. 2. juli 2012 (oppdateres månedlig). Besøkt 1. september 2012.</ref>

===Underhuset===
I Underhuset (''[[Underhuset (Storbritannia)|House of Commons]]'') er den siste standen representert. Den formelle tittelen er ''The Honourable The Commons in Parliament Assembled''. Underhuset har 650 medlemmer demokratisk valgt i enmannsdistrikter. Lederen for Underhuset kalles ''Speaker of the House''. Dette stammer fra den tiden da han talte Underhusets sak foran kongen. Parlamentsmedlemmene henvender seg til ''Speaker of The House'' før de får tillatelse til å begynne en tale. Medlemmene spør Speakeren om tillatelse til å tale ved å bruke formen «Mr. Speaker».

== Valgsystemet ==
Systemet som brukes for å velge parlamentsmedlemmer er [[flertallsvalg i enkeltmannskretser]], også kalt ''first past the post''. Konseptet med systemet er at den kandidaten som mottar størst antall stemmer i en [[valgkrets]] blir parlamentsmedlem. 
På den ene siden medvirker dette systemet til å forhindre regjeringer som ikke har noe egentlig flertall i Parlamentet ([[koalisjonsregjeringer]]). Kritikere av systemet mener derimot at det er meget urettferdig mot de mindre partiene, da det er lettere for de store partiene å gjøre seg gjeldende.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Blackstone, William. (1765): ''Commentaries on the Laws of England.'' Oxford: Clarendon Press.
* Brown, K. M.; Tanner, R. J. (2004): ''The History of the Scottish Parliament. Vol. 1: Parliament and Politics, 1235–1560''. Edinburgh. ISBN 9780748614851. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/56453651 56453651].
*[https://web.archive.org/web/20051219122252/http://www.parliament.the-stationery-office.co.uk/pa/ld/ldcomp/compso.htm Davies, M. (2003). ''Companion to the Standing Orders and guide to the Proceedings of the House of Lords,'' 19th ed.]
* Farnborough, Thomas Erskine (1896): ''Constitutional History of England since the Accession of George the Third,'' 11th ed. London: Longmans, Green and Co.
* Kelly, Richard; Maer, Lucinda (25. februar 2016): [https://researchbriefings.parliament.uk/ResearchBriefing/Summary/SN00675 ''The Parliament Acts'']. House of Commons Library. Briefing Paper Number 00675.
* Rait, R. (1924): ''The Parliaments of Scotland''. Glasgow.
* Tanner, R. J. (Oktober 2000): «The Lords of the Articles before 1540: A Reassessment». ''Scottish Historical Review''. '''LXXIX''' (208, Part 2): 189–212. doi:[https://doi.org/10.3366%2Fshr.2000.79.2.189 10.3366/shr.2000.79.2.189]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/25530973 25530973].
* Wasson, E. A. (2000): ''Born to Rule: British Political Elites''. Stroud.
* Wasson, E. A. (2017): ''The British and Irish Ruling Class 1660–1945''. Berlin.

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20130718211150/http://sshls-dev.port.ac.uk/hub/public-policy/structures/parliament-and-law-making/ Public Policy Hub – Parliament and law making]
* [http://hansard.millbanksystems.com/ ''Hansard'' from 1803 to 2005] {{Wayback|url=http://hansard.millbanksystems.com/ |date=20230801185005 }}

{{Europas parlamenter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det britiske parlamentet| Parlamentet]]
[[Kategori:Britiske myndigheter|Parlamentet]]

Maler som brukes på denne siden:

Mal:, (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Autoritetsdata (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Byline/stil.css (rediger)
Mal:Efn (rediger)
Mal:Europas parlamenter (rediger)
Mal:Feil (rediger)
Mal:Fotnoter (rediger)
Mal:Hlist/styles.css (rediger)
Mal:Infoboks/styles.css (rediger)
Mal:Infoboks bilde (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks dobbeltrad (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks politisk forsamling (rediger)
Mal:Infoboks rad (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks slutt (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks språkrad (rediger)
Mal:Infoboks start (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Koor URL (rediger)
Mal:Koord (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Koord/dms2dec (rediger)
Mal:Koord/innputt/dms (rediger)
Mal:Koord/kat (rediger)
Mal:Koord/lenke (rediger)
Mal:Koord/res (rediger)
Mal:Koord/vis/tittel (rediger)
Mal:Navboks (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Navbox (rediger)
Mal:Nummerering (rediger)
Mal:Nummerering/style.css (rediger)
Mal:Offisielle lenker (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Offisielt nettsted (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Precision/tz (rediger)
Mal:Precision/tz/1 (rediger)
Mal:Precision1 (rediger)
Mal:Språk (rediger)
Mal:Wayback (rediger)
Modul:Arguments (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links/conf (rediger)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata (rediger)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker (rediger)
Modul:Genitiv (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbar (rediger)
Modul:Navbar/configuration (rediger)
Modul:Navbar/styles.css (rediger)
Modul:Navbox (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbox/configuration (rediger)
Modul:Navbox/styles.css (rediger)
Modul:Wayback (rediger)
Modul:WikidataBilde (rediger)

Tilbake til Det britiske parlamentet.

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Det_britiske_parlamentet»