Eidsvollsbygningen

Inspirasjon til de bygningsmessige endringene kom fra daværende moderne dansk og fransk arkitektur. Bygningen bærer stilmessig preg av klassisismen. Man kjenner ikke arkitekten. Tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen skriver i Store norske leksikon at en del trekk antyder at den danske arkitekten Christian Frederik Hansen kan ha stått for utformingen.^[2]

Geir Thomas Risåsen skriver i sin bok om Carsten Anker og Eidsbollsbygningen på side 116:^[7]

«Eidsvollsbygningens arkitekt har vært et åpent spørsmål gjennom hele 1900-tallet. Alt tyder imidlertid på at Anker benyttet den unge danske arkitekten Carl (Charles) Frederik Ferdinand Stanley.»

Den samlede gulvflate for bygningen er over 2 000 kvadratmeter med begge etasjer, loft og kjeller.^[8] Grunnflaten er på 600 kvadratmeter.

Hovedbygningen består av en laftet tømmerbygning med utvendig panel som flankeres av to frittstående paviljonger. Den nordre var Eidsvoll Verks kontorbygning. Deler av arbeidernes lønn ble utbetalt her i form av penger eller mat.

I hovedbygningens første etasje ligger vestibylen med hovedtrappen, hagestuen, biljardstuen, blåstuen, fru Ankers sengekammer, «salig Anettes sengekammer», biblioteket, lesekabinettet, skrivekammeret, kabinettet innenfor Nystuen, Nystuen, spisestuen, hjørnestuen, Christian Frederiks sengekammer og gangen ved hjørnestuen.^[9] Vestibylen er det første rommet man kommer inn i og det fungerte på Ankers tid som forstue. Rommet står også i forbindelse med de fem trappene i huset; hovedtrappen for familien og deres gjester og de øvrige for tjenerskapet.^[9] Det var i hagestuen Notabelmøtet ble avholdt den 16. februar 1814.^[10] Da Eidsvollmennene senere var samlet til Riksforsamlingen ble rommet benyttet som spisesal for en del av Riksforsamlingens medlemmer.^[10]

I andre etasje ligger blant annet den 72 m² store Rikssalen hvor Riksforsamlingen holdt plenumsmøtene våren 1814.^[11] Før Riksforsamlingen tok plass var salen ikke ferdig innredet, og Anker fikk satt den i stand provisorisk ved at veggene ble dekket med uhøvlet plank og kalket over med hvitt og rommet ble stenkdekorert. I tillegg til at rommet fikk benker montert i lengderetningen og et podium plassert foran det ene vinduet.^[11] På veggene ble deler av Ankers malerisamling hengt opp. Det ble i tillegg hengt opp girlandere av granbar. Straks Riksforsamlingen ble oppløst 19. mai, ble alt dette fjernet.

Rikssalen slik den fremstod frem til 2014-restaurering, ble rekonstruert i 1897 etter Oscar Wergelands maleri fra 1884.^[11] Etter den siste restaureringen til 2014-jubileet ser Rikssalen igjen ut som i 1814.

Av øvrige rom som ble benyttet under Riksforsamlingen, var Ankers kontor, nå kalt Riksforsamlingens kontor. Her står blant annet en feltpresse som ble brukt av medlemmene av Riksforsamlingen.^[12] På Ankers tid hang det malerier av Christian Frederik, Caroline Mathilde og Lord Nelson på veggene. Anker hadde blitt kjent med lord Nelson og Emma Hamilton under et besøk i London.^[12]

Andre mer offisielle værelser er en liten leilighet i den ene delen av andre etasje som blant annet inneholder Kongens sengekammer og finanskomiteens værelse som senere ble brukt til audienser.^[13] Midt på gulvet i konstitusjonskomiteens værelse står bordet som ble benyttet da Grunnloven ble underskrevet.^[13]

Kong Karl III Johan bodde på Eidsvoll tre ganger, første gang i 1815, andre gang i 1818 da han var på vei til Trondheim for å krones i Nidarosdomen og tredje gang i 1835.^[13] Betegnelsen Kongens sengekammer henspiller på Karl Johan.

I september 2014 ble hovedbygningen, to sidebygninger og hageanlegget fredet.^[14] I desember 2014 mottok Eidsvollsbygningen utmerkelsen Olavsrosa i forbindelse med grunnlovsjubileet^[15].

Bygningen er nå i den norske stats eie, via Statsbygg^[16]. Forvaltningen ble i 1998 overtatt av stiftelsen Eidsvoll 1814, som blant annet fikk i oppdrag å forberede markeringen av 200-årsjubileet for 1814. Som en følge av den nasjonale museumsreformen ble Eidsvoll 1814 fra 1. juli 2009 slått sammen med Norsk Folkemuseum og utgjør nå en avdeling innenfor dette museet.

Til 100-årsmarkeringen for unionsoppløsingen i 2005 sto publikumssenteret Wergelands Hus, oppkalt etter Henrik Wergeland, ferdig på området. Eidsvoll 1814 organiserer omvisninger og all annen museumsvirksomhet både i Eidsvollsbygningen og i Wergelands Hus.

Til 200-årsmarkeringen i 2014 besluttet staten at hele anlegget med hovedbygningen, paviljongene og hagen såvidt mulig skulle tilbakeføres til situasjonen i 1814. Fordi de tidligere restaureringene til 1914 og 1964-jubileet for grunnloven i liten grad hadde tatt hensyn til historien lignet ikke huset på slik det var under Carsten Ankers eie. Målet med restaureringen var å restaurere Eidsvollsbygingen slik at den fremstår som i 1814. For å gjøre huset så autentisk som mulig er det brukt de samme teknikker og metoder som i 1814 under restaureringen. Statsbygg fikk i oppdrag sammen med Eidsvoll 1814 å gjennomføre restaureringen. Prosjektet kom på rundt 350 millioner kroner. Det mest omfattende inngrepet var gjenreisningen av kjelleretasjen, som ble fjernet fullstendig på slutten av 1800-tallet. Kjelleren inneholdt tjenerboliger, kjøkken og rom for andre husholdningsformål. Den oppfattes som uunnværlig for å formidle forståelsen av hvordan dagliglivet artet seg for to hundre år siden, og særlig hvordan det var praktisk mulig å avvikle riksforsamlingen i 1814.

Rikssalen som riksforsamlingen brukte som forsamlingssal har også gjennomgått forholdsvis store endringer. Det viste seg etter bygningstekniske undersøkelser at salen var enda enklere utformet enn tidligere antatt. Den er ikke lenger sparklet, har ingen lysekrone og de 48 smårutene har blitt til 12 store. Rikssalen er nå hvitmalt grovplank med stenkdekor og har to benkerader, ikke tre som den har hatt tidligere. Dette fordi tidligere restaureringer av Rikssalen tok utgangspunkt i Oscar Wergelands maleri «Eidsvold 1814», som er malt rundt 80 år etter Rikssforsamlingen og derfor ikke gir et riktig bilde av hvordan salen faktisk så ut vårukene i 1814. Det er gjennomført store forandringer i så å si alle rom sammenlignet med slik det fremstod etter 1964-restaureringen, men bygget fremstår nå som det gjorde under Carsten Ankers eie og mens Riksforsamlingen skrev Grunnloven i huset.

Etter bygningshistoriske undersøkelser ble restaureringen startet i september 2011. Prosjektet var ferdig til åpningen av grunnlovsjubileet 16. februar 2014. I tillegg til restaureringsprosjektet som Statsbygg har stått for har Eidsvoll 1814 hatt et parallelt interiørprosjekt. De skulle innrede Eidsvollsbygningen på nytt, da mye av interiøret som stod i bygningen ikke stemmer med kilden og ikke var tidsriktig. Omtrent 70 % av alle møbler og annet løsøre som var i bygningen før restaureringen er skiftet ut. Det har vært en fullstendig nymøblering av 25 av 32 rom^[17]

Det ble gjort flere interessante funn under restaureringen av bygningen. Blant ble det funnet et originalt steingulv under utgravingen av kjelleren. Bygningen var i overraskende god stand og det var lite som trengte å gjøres med tømmerkassen.