Lotharingia
Lotharingia (latin: Lotharii regnum) var et kongedømme i Vest-Europa i tidlig middelalder som etterfulgte det karolingske rike. Det besto av dagens Nederland, Belgia, Luxembourg, Nordrhein-Westfalen (Tyskland), Rheinland-Pfalz (Tyskland), Saarland (Tyskland), og Lorraine (Frankrike).[1] Det har navn etter Lothar II som fikk de midtre delene av Frankerriket og deler av Italia etter sin far, Ludvig I. Da faren Lothar døde i 855 ble hans rike delt mellom hans sønner.[2] Dette kunstferdige riket eksisterte fra 855 og til begynnelsen av 900-tallet.
Lotharingia ble skapt ut av den tredelte delingen i 855 fra kongeriket Mellomfrankerriket,, som i seg selv var dannet av en tredeling av det karolingske rike ved traktaten i Verdun i 843. De to andre rikene var Østfrankerriket og Vestfrankerriket, og konflikter mellom disse to over Lotharingia hadde sin bakgrunn at disse var de gamle frankiske hjemlandene til Austrasia, og besittelsen av dem hadde stor prestisje. Ettersom Lotharingia manglet en enkel historisk eller etnisk identitet, var samtiden usikre på hva de skulle kalle det. Det ble derfor regnum quondam Lotharii eller Lotharii regnum («kongedømmet [til] Lothars»). Det har gitt navn til det moderne nederlandske navnet på provinsen Lotharingen. Det franske navnet for Lorraine er avledet fra det latinske betegnelsen.
Referanser
- ^ «Lotharingia, Kings & Dukes, Pfalzgrafen», Medieval Lands
- ^ Bullough, D.A. (1975): «The Continental Background of the Reform» i: Parsons, David: Tenth-Century Studies. Chichester, UK: Phillimore, ISBN 0 85033 179 X, s. 22