Hopp til innhold

Sven Elvestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sven Elvestad
FødtKristoffer Elvestad Svendsen
7. sep. 1884[1][2]Rediger på Wikidata
Halden
Død18. des. 1934[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (50 år)
Skien[7]
BeskjeftigelseJournalist, oversetter, skribent, manusforfatter, romanforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[8]
Sven Elvestad på Commons

Sven Elvestad (født 7. september 1884 i Halden, død 18. desember 1934 i Skien) var en norsk journalist og forfatter. I alt 98 romaner er signert Sven Elvestad, alias Kristian F. Biller og Stein Riverton. Den norske kriminallitterære foreningen, Rivertonklubben, har fått sitt navn etter hans mest kjente alias. Han har også skrevet noen filmmanus.

Barndom

[rediger | rediger kilde]

Sven Elvestad, døpt Kristoffer Elvestad Svendsen, ble født 7. september 1884 på Banken i Halden. Han var sønn av styrmann Karl Edvin Svendsen og Adolfine Helene (født Elvestad), som fikk to sønner og to døtre. Da faren omkom på sjøen i mars 1900, måtte Sven ut for å tjene penger til det daglige brød som visergutt. Første, faste jobb fikk han hos smøragent Carl Nilsen i Adelgata.

Journalisten Elvestad

[rediger | rediger kilde]

Som journalist i hovedstadsavisen Ørebladet lanserte Sven Elvestad mesterdetektiven Asbjørn Krag. Føljetonger fulgte mot slutten av hvert kvartal, da avisen trengte noe ekstra – for å få leserne til å fornye abonnementet. Føljetongene ble publisert anonymt. Først da to av dem ble utgitt i bokform i 1907, tok han i bruk pseudonymet Stein Riverton. I 1908 startet hefteserien Lys og Skygge med «Et mennesketyveri», hvor mesterdetektiven Knut Gribb, hans kolleger Finn Jærven og Harald Brede, samt hans erkefiende Thomas Ryer ble introdusert. Lys og Skygge kom ut med ialt 55 magasiner, der Sven Elvestad figurerte fra nr 4 under navnet Kristian F. Biller. Han tok sikte på å danke ut Nick Carter, en tyskutgitt hefteserie som utkom på norsk fra 1907. I motsetning til Nick Carter-serien skulle Lys og Skygge være uten «Blodsutgydelser og nerverystende Scener».[9]

Elvestad skrev de fleste historiene frem til nr 28, unntatt nr 22. Der skrev hans venn og svirebror Herman Wildenwey første del av en Gribb-historie som fikk tittelen «Damen med de tusen Navne» og ble fullført av Elvestad.[10] Wildenwey forteller i sine memoarer at Elvestad oppfordret ham til å skrive en historie i hans navn, så de to vennene fikk mer tid til forfriskninger etterpå.[11]

Men til slutt gikk Elvestad lei og gav fra seg retten til Knut Gribb, men utgav senere Lys og Skygge-fortellingene under navnet Stein Riverton, med Knut Gribb skiftet ut med Asbjørn Krag.

Fra 1910 til sin død var han tilknyttet Tidens Tegn som journalist, i noen år også som redaksjonssekretær. Elvestad oppholdt seg i 1923/24 i Bayern, sammen med blant andre nordmennene Bjørn Bjørnson, Victor Mogens og Alfred Hagn. I 1923 under dette oppholdet var han den første som intervjuet Adolf Hitler for en utenlandsk publikasjon.[12]

Sven Elvestad var 197 cm høy, veide over 100 kg, brukte minus 22 i briller – og hadde en stor, rød portvinsnese. Han oppholdt seg lange perioder i Danmark og Italia, spesielt i småbyen Positano på Sorrento-halvøya. I Positano fikk han besøk av blant andre journalisten og forfatteren Trygve Hjorth-Johansen.

Det var under de mange opphold i Italia at Elvestad fikk øynene opp for Mussolini og fascistbevegelsen på 1920-tallet. «Dette er en mann for den nye tid» mente han. Nazismen hadde han også sympatier for.[13]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Sven Elvestad er også historien om et stort, produktivt skrivetalent – som levde ensomt, selskapelig fra den ene restaurant til den annen, uten rotfeste til noe eget hjem - helt til han endte opp som utbrent journalist. Det var alminnelig kjent at han hadde et massivt rusproblem knyttet til et enormt alkoholmisbruk. Hans uklare seksuelle identitet var også en del av dette bildet.

Død

[rediger | rediger kilde]

Sven Elvestad ble funnet død i Høyers hotell i Skien 18. desember 1934, dagen før han skulle legge ut på ferd med båt til Palestina. Bakgrunnen for disse reiseplanene var at han hadde fått beskjed av legen sin om at han hadde kort tid igjen å leve på grunn av de omfattende skadene et langvarig alkoholmisbruk hadde påført hans indre organer. Tanken hans var å gjøre en pilegrimsreise til Jesu grav. Sven Elvestad døde på et toalett på hotellet. Dødsårsaken var trolig slag eller et massivt hjerteinfarkt.

Bøker, teater og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Elvestads bøker finnes oversatt til engelsk, tysk, dansk, nederlandsk, spansk, serbokroatisk, svensk, slovakisk, tsjekkisk, finsk og ungarsk. I Norge kom bøkene hans ut i et opplag på over én million eksemplarer. I Sverige ble Jernvognen alene utgitt i hele 200 000 eksemplarer. I Tyskland ble 85 av hans verker utgitt. NRK Radioteatret har sendt hørespillversjoner av fem av Elvestads romaner: Jernvognen, Morderen uten ansikt, De fortaptes hus, Storhertuginnen av Speilsalen og Den røde enke.

I sin fødeby Halden ble Elvestad beæret med en byste og egen plass sentralt i byens kulturkvartal. Bysten av Elvestad, som Nils Aas har laget, ble avduket av bokhandler Bjørn Andersen 31. oktober 1999. I Bernt Rougthvedts biografi fra 2007 skildres Elvestad som homofil. Opplysningene om at Elvestad omgav seg med unge (men kjønnsmodne) menn under sine opphold i Positano, fikk enkelte av anmelderne til å benytte ordet pedofili, noe det ikke finnes grunnlag for i Rougthvedts biografi. I Klassekampen ble det tatt til orde for at bysten måtte fjernes på grunn av Elvestads fascistiske sympatier.[14]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Omslaget til Jernvognen , utgitt på Aschehoug i 1909. Tegnet av Henrik Lund.
Omslaget til den første Gribb-fortellingen fra 1908. Tegner: Sverrer Knudsen
Svensk utgave av Damen i rullestolen 1913. Tegner David Ljungdahl.
  1. Skjebergmysteriet eller Severin Mellebyes sidste Blink (1904)
  2. Skyggene (utgitt 1916, skrevet langt tidligere)
  3. Manden med Panamahatten/De tre millioner (utgitt 1918, skrevet langt tidligere)
  4. Mordet i D...gade 63. Træk av Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags liv
  5. Værelse No. 21. Af Kristiania-Opdageren Asbjørn Krags Oplevelser (1904)
  6. Brevet. Blade fra Udpresningens Historie (1904)
  7. Herr von Willers Hemmelighed. Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags sidste bedrift (1904)
  8. De hemmelige Dokumenter. En Oplevelse sammen med min Ven Privatdetektiven (1905)
  9. Greven af Oslo. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1905)
  10. De 3 millioner. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  11. Den lille blaa. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  12. Ingeniør Barra. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  13. Herren i den gule Automobil. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1907)
  14. Gjennem de tre Værelser. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1907)
  15. Knytnæven (1908)
  16. Asbjørn Krag på Lystreise. Den sorte stjerne (1908)
  17. Den tredje (1908)
  18. Et mennesketyveri (1908)
  19. Den Dødes Værelse (1908)
  20. Det stjaalne Hus (1908)
  21. Et spil om Liv og Død (1908)
  22. De fire Ildebrande (1908)
  23. Dødningeuhret (1908)
  24. Prinsens Hemmelighed (1908)
  25. I sidste Øieblikk (1908)
  26. Manden med Jernmasken (1908)
  27. Den stjaalne Ballon (1908)
  28. Spøgelsesclownen (1908)
  29. De røde Draaber (1908)
  30. Da Asbjørn Krag blev narret (1908)
  31. Rovedderkoppen (1908)
  32. Den tabte Søn (1908)
  33. Eventyrskibet, eller da Thomas Ryer fortalte (1909)
  34. Manden med tusenkronersedlerne (1909)
  35. Den forheksede Præstegaard (1909)
  36. Den døde Passager (1909)
  37. Spøgelset på Hovedøen (1909)
  38. Fem Gange død (1909)
  39. Turisternes Skræk (1909)
  40. Telefonmysteriet i Kongens Gade (1909)
  41. Damen med de tusen Navne (1909)
  42. Et Drama på Iltoget (1909)
  43. Bygdø-Mysteriet (1909)
  44. Den brændte Dødsdom (1909)
  45. Røverhoppet i Holmenkollbakken
  46. Den lydløse Tyv (1909)
  47. Den fjerde farve (1909)
  48. Ørneskriget (1909)
  49. Jernvognen (1909)
  50. Hevneren (1909)
  51. Beate Winters merkelige historie (1910)
  52. Agsten (1910)
  53. Mysteriet paa Bergensbanen (1910)
  54. Skjulte spor (1911)
  55. Den gaadefulle fiende (1911)
  56. Af Chrysantemum-Klubbens papirer (1911)
  57. Kamæleonen (1912)
  58. Damen i rullestolen (1912)
  59. De fortaptes hus (Sven Elvestad 1912)
  60. Negeren med de hvite hænder (1913)
  61. Mirakelet (filmmanuskript) (1913)
  62. De tre, som kom (1913)
  63. Morderen fra mørket (1914)
  64. Morderen uten ansikt (1914)
  65. Mannen som vilde plyndre Kristiania (1914)
  66. Gentlemanstyven (filmmanuskript) (1914)
  67. Bladkongen (filmmanuskript) (1914)
  68. Tindebestigerklubben (1915), sv. tittel. Norsk utg. 1940: De excentriske herrers klubb
  69. Dödens vinst (svensk) (1915)
  70. For en kvindes ære (1918)
  71. Hvor? (1926)
  72. Det gaadefulde kompani (1916)
  73. Den gule tyv (1916)
  74. Kungens nål/Vår tids mördare (svensk – 1916)
  75. Gardinsnoren (1917)
  76. Skyggen med rubinene (1939)
  77. Skriften på veggen (1916)
  78. Storfürstens affärer (svensk – 1916)
  79. Tidligere straffet (filmmanuskript – 1916)
  80. Utfor fossen (filmmanuskript – 1916)
  81. Hotel Zansibar (filmmanuskript – 1916)
  82. Midnattstimen (filmmanuskript – 1916)
  83. Mordet og huset (1917)
  84. Montrose (1917)
  85. En stemme ved dødens terskel (1939)
  86. Stålskrinet (svensk – 1917)
  87. Prins C (svensk – 1917)
  88. Tider skal komme (1918)
  89. Genom reglade dörrar (svensk – 1918)
  90. Decembermysteriet (svensk – 1918)
  91. Ivan den grusomme (1919)
  92. Fjerdemand (1920)
  93. Døden tar ind paa hotellet (1921)
  94. Manden i maanen (1921)
  95. Fænomenet Robert Robertson (1923)
  96. Manden med tusen jern i ilden (1925)
  97. Rosa Montanus diamanter (1925)
  98. Er det dig Valentiner (1925)
  99. Lincoln Forssners sidste dager (1925)
  100. En hemmelighet imellem to (1925)
  101. Hvorledes dr. Wrangel kom (1926)
  102. Alibiet og mordet (1927)
  103. Færgestedet (1928) Boken henter sin handling fra fergestedet på Svinesund.
  104. Hyenen og den eksentriske englender
  105. Djevelen kjeder sig (1929)
  106. Det manglende tall (1929)
  107. Storhertuginnen av Speilsalen (1931)
  108. Skoens hemmelighet (1933)
  109. Fru Alexandra den store (1935)
  110. De mystiska stölderna (svensk – 1936)
  111. Bølgelengde – 333 (ikke utgitt)
  112. Det nye Norge – Krigen 1905 (Odd Munk – 1906)
  113. Aar og dag (Sven Elvestad – 1915)
  114. Fædrelandets have (Sven Elvestad 1915)
  115. Professor Umbrosus (Sven Elvestad 1922)
  116. Himmel og hav (1927)
  117. 13 mennesker (1932)
  118. Fra jernvognens århundre (1978)

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sven Elvestads filmografi

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01036392084755, besøkt 12. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lokalhistoriewiki, Lokalhistoriewiki-artikkel Sven_Elvestad, besøkt 12. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 130145165, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BD Gest', oppført som Stein Riverton, BD Gest' author ID 42905, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som oppr. Kristoffer Elvestad Elvestad Oppr. Svensen, Norsk biografisk leksikon ID Sven_Elvestad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 145707390, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI 0xbdh2mj2qz52mh, utgitt 29. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Fredrik Wandrup: «Et krimkupp?» Dagbladet 28. november 2005
  10. ^ https://www.nrk.no/kultur/kriminalforfatter-wildenvey-1.2085600
  11. ^ Fredrik Wandrup: «Et krimkupp?» Dagbladet 28. november 2005
  12. ^ Pedofili og fascisme i ny biografi, Gjermund Jappée, Aftenposten, 13. sept. 2007
  13. ^ [1] Christian Falch: «Et litterært justismord», Klassekampen 10. mars 2016
  14. ^ – Bysten må ned![død lenke], Alfred Fidjestøl og Marte Stubberød Eielsen, Klassekampen, 14. sept. 2007

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Livet til Sven Elvestad er omtalt i flere bøker, deriblant Odd M. Syversens bok fra 1986: ...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad
  • Boklisten over er hentet fra Roger Prangs artikkel i Halden Arbeiderblad 4. juni 1994 om Odd M. Syversens bibliografi.
  • Bård Halvorsens artikkel om Sven Elvestad i Halden Arbeiderblad 18. september 1993 foran Brageteaterets premiere samme år på «Sirkus i Fredrikshald», Gudmund Grovens dramatisering av Elvestads bok Spøgelsesclownen fra 1908.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Syversen, Odd M. (1986). ...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad, Metope Forlag, Oslo.
  • Rougthvedt, Bernt (2007). Riverton, Sven Elvestad og hans samtid, J.W. Cappelens Forlag, Oslo.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Stein Riverton – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sven_Elvestad&oldid=24733062»