Tycho Brahe

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Tycho Brahe
Portrett med løsnese og Elefantordenen, malt 1596
Født		14. des. 1546[1][2][3] Knudstrup (Skåne, Danmark-Norge)[4]
Død		24. okt. 1601[5][6][7][8] (54 år) Praha (Böhmen, Det tysk-romerske rike)[9][1] Praha[6]
Beskjeftigelse		Astronom, selvbiograf, lyriker, astrolog, alkymist, skribent
Utdannet ved		Københavns Universitet (1559–1562)[4] Universitetet i Leipzig (1562–1565)[4] Universität Rostock (–1567)[10][11]
Doktorgrads- veileder		Valentin Thau (1562)[12] Caspar Peucer[12]
Ektefelle		Kirsten Barbara Jørgensdatter
Far		Otte Thygesen Brahe
Mor		Beate Clausdatter Bille
Søsken		Sophie Brahe Jørgen Ottesen Brahe Steen Brahe til Knudstrup Axel Ottesen Brahe Knud Brahe
Barn		Sidsel Brahe
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Týnkirken
Utmerkelser		Ridder av Elefantordenen (1580)
Arbeidssted		Uranienborg
Fagfelt		Astronomi
Doktorgrads- studenter		Adriaan Metius (1594)[12] Johannes Kepler (1591)[12] Ambrosius Rhode (1600)[12]
Kjent for		6 oppføringer De rudolfinske tabeller Tychonisk system De Nova Stella[4] Astronomiae Instauratae Mechanica De Mundi aetherei recentioribus Phaenomenis Liber secundus Astronomiae Instauratae Progymnasmata
Signatur
Tycho Brahe på Commons

Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død 14. oktober^jul./ 24. oktober 1601^greg.; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Krateret Tycho på Månen og Mars-krateret Tycho Brahe er oppkalt etter ham. Også Tycho Brahe Planetarium i København er oppkalt etter Brahe.

Fornavnet Tycho er en latinisering av det danske Tyge.

Brahe ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det på den tiden danske Skåne. Han var tvilling, men hans tvillingbror var dødfødt. Foreldrene var riksråd Otte Thygesen Brahe og dennes kone Beate Clausdatter Bille.

Den barnløse onkelen Jørgen Brahe tok hånd om Tyge allerede som liten, og lot ham vokse opp som enebarn på Tostrup slott, Skåne. Familien ønsket, som skikken var for adelige barn, at han skulle bli opplært i det militære, men hans onkel Jørgen ville det annerledes, og lot ham dvele ved bøkenes lærdom. Fra 12 års alder ble han sendt til forskjellige læreanstalter, og falt blant annet for astronomi, astrologi og alkymi. En annen onkel, Steen Clausen Bille innredet senere et laboratorium til ham på det tidligere Herrevad kloster, hvortil han flyttet med sin kone Kirsten Jørgensdatter. Hun kom fra en borgerlig familie, mens Tyge Brahe selv var av adelig herkomst. Allerede fra tidlig alder var han dermed en rebell hva gjaldt både virke og valg av ektefelle.

Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Hven (Ven) bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent.

Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i Rostock (hvor han hadde mistet en del av nesen i en duell 25 år tidligere og derfor siden bar en nese av sølv) og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg.

I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser Rudolf II av Böhmen. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans hoff i Praha til sin død og ble begravet i Týnkirken.

En kveld i november 1572 på Herrevad kloster observerte Tycho Brahe en ny, sterkt lysende stjerne i stjernebildet Cassiopeia, det vi i dag omtaler som en supernova. Stjernen lyste sterkere enn Venus og var synlig midt på dagen, og den vakte oppsikt over hele Europa. Etter dette konsentrerte han sine studier om astronomien. I alle fall siden Aristoteles hadde den aksepterte oppfatningen vært at alt utenfor månens bane var uforanderlig, flere andre observatører forsøkte derfor å forklare stjernen som et resultat av et fenomen i Jordas atmosfære. Tycho Brahe samlet data fra observasjoner ulike steder i Europa og fant at dette var uriktig. Han skrev om dette i boka De nova stella fra 1573. Herfra stammer betegnelsen nova, brukt om en stjerne som plutselig blusser opp på himmelen. I dag vet vi at stjernen i 1572 var en supernova.

I 1577 ble en komet synlig på himmelen, Brahe fastslo at også denne var lengre borte enn månens bane. Inntil da hadde de fleste ment at også kometer var atmosfæriske fenomener. I samtiden var det mange som holdt seg til Aristoteles' teori om at himmelens (tilsynelatende) omdreining var en virkelig omdreining av flere kuleskall, eller krystallhimler som stjernene og planetene var festet til, og dette ble illustrert ved at man lagde messingkuleskall kalt Theorica Orbium som illustrerte hvordan dette kunne forklares fysisk. Tycho Brahe argumenterte for at observasjoner av kometer var ensbetydende med at denne fysiske forklaringen ikke holdt mål. Både kometen og den nye stjernen svekket troverdigheten av det gamle verdensbildet fra Aristoteles og Ptolemaios.

Moderne posisjons- og observasjonsastronomi sprang direkte ut av innsatsen hans. Han er kjent for å ha gjort de mest presise astronomiske observasjonene før teleskopet ble oppfunnet. Mens tidligere astronomer hadde vært i stand til å gjøre observasjoner med en nøyaktighet på 10-15 bueminutter, hadde Brahes observasjoner en nøyaktighet i størrelsesorden 1 bueminutt (1 bueminutt = 1/60 grad).^[13] Som måleinstrument brukte han en kvadrant (se illustrasjon).

Mye av astronomien fra grekerne og fra middelalderen bygde på observasjoner gjort av babylonerne, og selv Nikolaus Kopernikus utførte bare få og unøyaktige observasjoner.^[14] Brahe stolte ikke på disse tidligere observasjonene. Tidligere skulle astronomiske teorier bygge på både gamle og nye observasjoner, med Brahe kom et brudd med dette.

Han var også den første i moderne tid som utførte systematiske observasjoner. Han skrev observasjonene ned og samlet slik store mengder rådata. Han akkumulerte dermed en skatt av kunnskap som la grunnlaget for moderne astronomi.

Hans observasjoner resulterte i en stor stjernekatalog, den første som var uavhengig av Ptolemaios. Målingene av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for den tyske astronomen og matematikeren Johannes Kepler (1571–1630), som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («Keplers lover»).

Selv om Brahe ofte blir husket for sine svært gode data, var han også en av de store kosmologene mellom Nikolaus Kopernikus og Isaac_Newton. Brahe mente at både Ptolemaios ekvant og Kopernikus' bevegelige jord var absurd, han foreslo derfor en modell som både var jordsentrert (geosentrisk) og solsentrert (heliosentrisk). Denne modellen kombinerte Kopernikus' elegante løsninger med at selv ikke Brahe med sine rekordnøyaktige målinger kunne måle noen parallaksebevegelse for fiksstjernene. Dermed fantes det absolutt ingen beviser for jordas bevegelse gjennom verdensrommet. Det var ikke før i 1838 at Friedrich Bessel observerte slike bevegelser.^[15]

Brahe mente også at Kopernikus' løsning ville føre til et urimelig stort univers, og dermed også at stjernene ville være urimelig store. Brahe målte fiksstjernenes diameter å tilsvare opp til 2 bueminutter (1/30 grad), mens astronomer i dag vet at stjernene for oss ser mye større ut enn de egentlig er pga. lysbrytning i atmosfæren, og at de egentlig har så å si ingen utstrekning på himmelen.^[16]

For mange astronomer på 1500-tallet og et stykke inn på 1600-tallet representerte Brahes geoheliosentriske modell det beste fra to verdener. Først med Johannes Kepler kom en matematiker som var dyktig nok til beskrive en modell som var mer elegant og som også gav enda mer nøyaktige forutsigelser.

• 1573: De Nova Stella (beskrivelse av supernovaen Tycho Brahes nova)
• 1588: De mundi aetherei recentioribus phaenomenis
• 1596: Epistolae astronomicae
• 1598: Astronomiae instauratae mechanica
• 1602: Astronomiae instauratae progymnasmata

Brahe var også astrolog. Det hevdes at han beregnet seg frem til 32 dager som det ville være ytterst uheldig å foreta seg noe på, derav begrepet på dansk Tycho Brahes-dag, også omtalt som Tychoe-Brahe-dag og Tyge-Brahe-dag, som brukes når alt går en i mot. Dessuten skulle han ha regnet seg frem til at det var fire særdeles heldige dager, nemlig 26. januar, 9. februar, 10. februar og 15. juni. Der finnes dog ingen dokumentasjon for at Tycho Brahe virkelig laget en slik liste over dager. Sannsynligvis er listen blitt tilskrevet astronomen lenge etter hans død for å få den til å fremstå mer troverdig.

15. november 2010 ble Brahes grav åpnet for undersøkelser for annen gang. Forskerne ønsket å finne ut mer om astronomens helsetilstand og om mulig dødsårsak.^[17] Analyseresultatene avkrefter den utbredte myten om at Brahe hadde blitt forgiftet med kvikksølv. I tillegg til gull og sølv ble det funnet rester av kvikksølv i skjegghåret hans, men ikke nok til å kunne ta livet av et menneske.^[18]

En førsteutgave av De Nova Stella ble i november 2011 solgt på auksjon i Danmark for 4,1 millioner danske kroner.^[19]

• Boerst, William J: Tycho Brahe. Mapping the heavens, Morgan Reynolds, 2003
• Christianson, J.: Cloister and observatory. Herrevad Abbey and Tycho Brahe's Uranienborg, University microfilms, Michigan, 1964
• Linton, Christopher M.: From Eudoxus to Einstein. A History of Mathematical Astronomy, 2004.
• Strømholm, Per: Den vitenskapelige revolusjon 1500-1700, 1984.
• Wittendorff, Alex: Tyge Brahe (Gad, 1994) 327 sider, ISBN 87-12-02272-1

• (en) Tycho Brahe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Tycho Brahe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Tycho Brahe-museet på Hven Arkivert 3. februar 2011 hos Wayback Machine.
• Tycho Brahes innledning til De Nova Stella, 1573
• Noen av Brahes vitenskapelige verker er digitalt tilgjengelige via Internet Archive
• Biografi «Johannes Kepler» hos nndb.com
• Interaktivt natthimmelkart: AstroViewer
• Norsk Astronomisk Selskap