Gammelsyrisk

Gammelsyrisk
ܠܫܢܐ ܣܘܪܝܝܐ, Leššānā Suryāyā
Brukt i	Tyrkia
Region	Den fruktbare halvmåne, Mesopotamia (oldtidens Irak), Kerala, nordøstlige Syria, sørøstlige Tyrkia, nordvestlige Iran, Libanon, østlige Arabia
Lingvistisk; klassifikasjon	Afroasiatisk; Semittisk; Sentralsemittisk; Nordvestsemittisk; Arameisk; Østarameisk; Gammelsyrisk
Skriftsystem	Syrisk alfabet
	Språkkoder
ISO 639-2	syr
ISO 639-3	syr
Glottolog	clas1252

Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne. Etter å ha oppstått en gang rundt 100-tallet e.Kr.^[2] ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele Midtøsten fra 300- til 700-tallet,^[3] det klassiske språket i Edessa, bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av den semittiske språkfamilien.

Gammelsyrisk blomstret fra 300- til 700-tallet e.Kr. og fortsatte å ha en viktig rolle i løpet av de neste århundrene, men mot slutten av middelalderen ble det gradvis redusert til liturgisk bruk, ettersom funksjonen som det folkelige språket og morsmål ble forbigått av flere nye nyarameiske dialekter.^[4]^[5] Gammelsyrisk ble bindemiddelet for syriske ortodokse kristendom og dens kultur, og spredte seg gjennom Asia så langt som til den indiske Malabarkysten og til østlige Kina, og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for arabere og til en mindre grad for persere. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av arabisk som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den islamske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det liturgiske språket til syrisk kristendom.

Gammelsyrisk er skrevet i det syriske alfabetet, en videreutvikling av det arameiske alfabetet.

Skriftsystem

Gammelsyrisk skrives med tre beslektede alfabet: estrangela, serto og nestoriansk. Her gis en oversikt over estrangela. Bokstavene tar forskjellige former etter posisjonen de har i et ord. De kan stå isolert, først, midt i eller sist i et ord. Noen bokstaver bindes ikke videre i ordet, og formene midt i og sist i ord blir dermed like. Gammelsyrisk leses fra høyre mot venstre.

Lydverdi	Isolert	Sist, midt i, først
ʔ	ܐ	ܐ ـܐ ـܐ
b, ḇ	ܒ	ܒـ ـܒـ ـܒ
g, ḡ	ܓ	ܓـ ـܓـ ـܓ
d, ḏ	ܕ	ܕ ـܕ ـܕ
h	ܗ	ܗ ـܗ ـܗ
w	ܘ	ܘ ـܘ ـܘ
z	ܙ	ܙ ـܙ ـܙ
ḥ	ܚ	ܚـ ـܚـ ـܚ
ṭ	ܛ	ܛـ ـܛـ ـܛ
y	ܝ	ܝـ ـܝـ ـܝ
k, ḵ	ܟ	ܟـ ـܟـ ـܟ
l	ܠ	ܠـ ـܠـ ـܠ
m	ܡ	ܡـ ـܡـ ـܡ
n	ܢ	ܢـ ـܢـ ـܢ
s	ܣ	ܣـ ـܣـ ـܣ
ʕ	ܥ	ܥـ ـܥـ ـܥ
p, p̄	ܦ	ܦـ ـܦـ ـܦ
ṣ	ܨ	ܨ ـܨ ـܨ
q	ܩ	ܩـ ـܩـ ـܩ
r	ܪ	ܪ ـܪ ـܪ
š	ܫ	ܫـ ـܫـ ـܫ
t, ṯ	ܬ	ܬ ـܬ ـܬ

Grammatikk

Verb

Verb er bygd opp av røtter på tre eller fire konsonanter og mønstre. De seks vanligste mønstrene i gammelsyrisk er Peal (grunnform), Ethpeel (refleksiv-passiv), Pael (intensiv), Ethpaal (intensiv, refleksiv-passiv), Aphel (kausativ) og Ettaphal (kausativ, refleksiv-passiv).

Konjugasjoner

Gammelsyriske verb bøyes i tre personer (1., 2., 3.), to tall (entall/sg, flertall/pl), og to kjønn (maskulin, feminin).

√qrs “to become dried up” a-o			Suffikskonjugasjon		Prefikskonjugasjon		Suffikskonjugasjon		Prefikskonjugasjon
√qrs “to become dried up” a-o			Peal				Ethpeel
Sg	3	m	ܩܪܣ	qras	ܢܩܪܘܣ	neqros	ܐܬܩܩܣ	eṯqres	ܢܬܩܩܣ	neṯqres
		f	ܩܪܣܬ	qersaṯ	ܬܩܪܘܣ	teqros	ܐܬܩܩܣܬ	eṯqarsaṯ	ܬܬܩܩܣ	teṯqres
	2	m	ܩܪܣܬ	qrast	ܬܩܪܘܣ	teqros	ܐܬܩܩܣܬ	eṯqrest	ܬܬܩܩܣ	teṯqres
		f	ܩܪܣܬܝ	qrast	ܬܩܪܣܝܢ	teqrsin	ܐܬܩܩܣܬܝ	eṯqrest	ܬܬܩܩܣܝܢ	teṯqarsin
	1	c	ܩܪܣܬ	qerseṯ	ܬܩܪܘܣ	ᵓeqros	ܐܬܩܩܣܬ	eṯqarseṯ	ܐܬܩܩܣ	ᵓeṯqres
Ps	3	m	ܩܪܣܘ	qras	ܢܩܪܣܘܢ	neqrsun	ܐܬܩܩܣܘ	eṯqres	ܢܬܩܩܣܘܢ	neṯqarsun
		f	ܩܪܣ	qras	ܢܩܪܣܢ	neqrsān	ܐܬܩܩܣ	eṯqres	ܢܬܩܩܣܢ	neṯqarsān
	2	m	ܩܪܣܬܘܢ	qraston	ܬܩܪܣܘܢ	teqrsun	ܐܬܩܩܣܬܘܢ	eṯqreston	ܬܬܩܩܣܘܢ	teṯqarsun
		f	ܩܪܣܬܝܢ	qrastēn	ܬܩܪܣܢ	teqrsān	ܐܬܩܩܣܬܝܢ	eṯqrestēn	ܬܬܩܩܣܢ	teṯqarsān
	1	c	ܩܪܣܢ	qrasn	ܢܩܪܘܣ	neqros	ܐܬܩܩܣܢ	eṯqresn	ܢܬܩܩܣܢ	neṯqres

Referanser

^ «ScriptSource - Turkey». Besøkt 21. august 2023.
^ «Ancient Scripts: Syriac» Arkivert 12. august 2012 hos Wayback Machine.
^ Beyer, Klaus; John F. Healey (overs.) (1986): The Aramaic Language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2. ss. 44.
^ Brock, Sebastian P. (1984): Syriac Perspectives on Late Antiquity. London: Variorum Reprints. ISBN 9780860781479; s. 708-719.
^ Butts, Aaron M. (2011): "Syriac Language, Gorgias Encyclopedic Dictionary of the Syriac Heritage. Piscataway, NJ: Gorgias Press; s. 390–391.

Litteratur

«The Syriac Language and Literature», i: Journal of Sacred Literature, New Series [Series 4] vol. 2 (1863) ss. 75–87
Beyer, Klaus (1986): The Aramaic language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2.
Brock, Sebastian (2006): An Introduction to Syriac Studies. Piscataway, NJ: Gorgias Press. ISBN 1-59333-349-8.

Eksterne lenker

(en) Syriac language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[wikidata-72dcdce268df79d9bdde7abb5e430c88436111bb-v2-1] «ScriptSource - Turkey». Besøkt 21. august 2023.

[2] «Ancient Scripts: Syriac» Arkivert 12. august 2012 hos Wayback Machine.

[3] Beyer, Klaus; John F. Healey (overs.) (1986): The Aramaic Language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2. ss. 44.

[4] Brock, Sebastian P. (1984): Syriac Perspectives on Late Antiquity. London: Variorum Reprints. ISBN 9780860781479; s. 708-719.

[5] Butts, Aaron M. (2011): "Syriac Language, Gorgias Encyclopedic Dictionary of the Syriac Heritage. Piscataway, NJ: Gorgias Press; s. 390–391.

[1]