Kommuneplan

Kommuneplan er ein viktig del av kommunanes planlegging i Noreg. Han har heimel i plan- og bygningsloven som den samla overordna planen for kommunen. Han skal vise hovudtrekk i framtidig utvikling av kommunesamfunnet, og gjev rammer for både offentleg og privat verksemd. Vidare planlegging og tiltak skal rette seg etter han. Historisk blei plantypen introdusert i Noreg som generalplan med bygningsloven av 1965. Dei fleste andre land har ein liknande plantype som omfattar heile kommunens areal, for eksempel kommuneplan i Danmark, generalplan i Finland og översiktsplan i Sverige.

Kommunen skal minst éin gong i kvar valperiode, og seinast eitt år etter konstiuerinig, utarbeide og vedta ein planstrategi som seier noko om langsiktig samfunnsutvikling, arealbruk, miljøutfordringar, sektoranes verksemd og planleggingsbehovet i perioden. I dette ligg òg vurdering av om heile eller delar av kommuneplanen skal reviderast og ei vurdering av kva for arealplanar som skal utarbeidast eller reviderast, med andre ord eit overordna planleggingsprogram for dei neste fire åra.

I arbeidet skal det innhentast synspunkt frå statlege og regionale organ og frå nabokommunar, og leggast til rette for brei medverking og offentleg debatt. Forslaget skal leggast ut til offentleg ettersyn, og eventuelle merknader skal vurderast før kommunestyrebehandlinga. Dette arbeidet kan kombinerast med oppstarting av arbeidet med kommuneplan.

I tråd med Plan- og bygningslovens generelle omsyn i planlegging (§ 3–1) skal kommuneplanen omhandle den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i kommunen. Han skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Ideelt sett skal altså kommuneplanen gje hovudtrekka for all politisk verksemd i kommunen. Han skal bygge på den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg frå statlege og regionale styresmakter til grunn, det vil seie statlege føringar og retningslinjer, regional plan etc.

Ordinært skal kommuneplanen omfatte heile kommunen og alle politikkområde, men det kan òg utarbeidast delplanar som utfylling av den samla planen for avgrensa tema eller politikkområde og for geografisk avgrensa område. Det siste blir gjerne brukt for avgrensa bydelar og for tettstader i landkommunar.Kommuneplanen skal innehalde ein samfunnsdel med handlingsdel og ein arealdel. Andre land har ikkje så omfattande krav som Noreg til kva kommuneplanen skal omfatte. Det vanlege er at hovudvekta ligg på arealplanen, men det må sjølvsagt vere med nødvendig avklaring av samfunnsutvikling som grunnlag for denne.

Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon. Bak dette skal det gjerast greie for alternative utviklingsretningar. Samfunnsdelen skal danne grunnlag for ulike sektorars planar og gjeremål i kommunen, og gje retningslinjer for korleis mål og strategiar skal gjennomførast i kommunal verksemd og i samarbeid med andre offentlege organ og private.

Med utspring i samfunnsdelen skal det vere ein handlingsdel med fire års perspektiv. Her skal prioriteringar og ulike tiltak gå fram. Dette heng saman med økonomiplanen, som har heimel i kommuneloven, og som kan inngå i handlingsprogrammet. Handlingsdelen skal reviderast kvart år tilsvarande kommunens budsjett. På same måte som det skal vere rekneskap er det aktuelt med årleg rapportering om oppfylging av kommuneplanen.

Kommuneplanens arealdel skal dekke heile kommunens areal, og skal vise disponering av areala og gje rammer og vilkår for nye tiltak og arealbruk med grunnlag i dei behova og tiltaka som kjem fram i samfunnsdelen. Han skal fastlegge i kva område det blir stilt krav om reguleringsplan. Arealplanen skal omfatte plankart, føresegner (bestemmelsar) og beskriving. Han er bindande for nye og utviding av tiltak, men kan fråvikast ved seinare reguleringsplan.

Den nye plan- og bygningsloven har innført nye arealformål som er nesten like for kommuneplan og reguleringsplanar. Det er definert seks hovudformål:

1. Bygningar og anlegg, for eksempel bustadar, fridtidshus, sentrumsformål, offentleg og privat tenesteyting næringsbygg og fritidsanlegg.
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, for eksempel veg, bane, sykkelvegar, hamn og trasé for annan infrastruktur.
3. Grønstruktur, for eksempel natur- og turområde, friområde og parkar.
4. Forsvaret.
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift , samla eller kvar for seg.
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone, for eksempel område for ferdsel, farleier fiske, akvakultur og friluftsliv.

Innan kvart hovudformål kan det brukast underformål etter behov. I Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) er det oppgjeve ei mengd underformål og fastlagt fargebruk etc. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister 1 og 2 gjev detaljerte og utfyllande reglar for planframstilling. Desse må brukast ved framstilling av arealplankart.

Det er òg eit system med omsynssoner (hensynssoner) i seks grupper, tilsvarande som for reguleringsplanar. Dette fungerer slik at formåla bestemmer arealbruken og omsynssonene gjev omsyn og restriksjonar på bruken. Til planen kan det knytast reguleringsføresegner, både generelle og til kvart arealformål. Blant anna kan dei stille krav til detaljregulering, innhald i utbyggingsavtalar og rekkefylgje for etablering av service, teknisk infrastruktur, grønstruktur etc. (§§ 11-9 til 11)

Etter plan- og bygningsloven skal kommuneplanen utarbeidast av kommunen. Dei sentrale politiske og administrative organa, kommunestyre og rådmann, har ansvaret for kommuneplanarbeidet, men kommunen kan organisere arbeidet på den måten dei sjølv finn best. Det er vanleg at det samla kommuneplanarbeidet blir organisert på sentralt nivå. Mange organ og etatar gjev sine delbidrag i form av utgreiingar, rapportar, sektorplanar etc. Arbeidet med arealdelen skjer gjerne i kommunens plan- eller tekniske etat.

Når eit kommuneplanarbeid skal settast i gang, skal dette kunngjerast offentleg, og berørde offentlege og andre organ skal få melding. Som grunnlag for planarbeidet skal det utarbeidast eit planprogram på same måte som for andre plantypar. Etter høyring og offentleg ettersyn av forslaget til planprogram er det ordinært kommunestyret som skal vedta det.

Det generelle kravet om samarbeid med offentlege og andre organ og medverking gjeld. Også ikkje kommunale offentlege organ har rett og plikt til å bidra i planarbeidet. Planforslag skal sendast på høyring til relevante offentlege og andre organ og leggast ut til offentleg ettersyn. Eventuelle merknader skal behandlast før endeleg vedtak i kommunestyret. Dei vanlege reglane for offentlege organs rett til motsegn (innsigelse) gjeld. I tillegg kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet på sjølvstendig grunnlag oppheve heile eller delar av planen eller gjere nødvendige endingar dersom han er i strid med nasjonale interesser eller regional plan.

• Fiskaa, H. (2012) Fysisk detaljplanlegging. Trondheim: Institutt for byforming og planlegging, NTNU. ISBN 978-82-7259-128-0
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet Besøkt 21.12.2015
• Miljøverndepartementet (2009): Planlegging etter Plan- og bygningsloven Veileder T-1476, 2009 Besøkt 21.12.2015
• Miljøverndepartementet (2009): Lovkommentar til plandelen i ny Plan- og bygningslov Besøkt 21.12.2015
• Miljøverndepartementet (2012): Kommuneplanens arealdel. Veileder T-1491 Besøkt 21.12.2015
• Miljøverndepartementet (2012): Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen. Veileder T-1492 Besøkt 21.12.2015

• Plan- og bygningsloven Besøkt 21.12.2015
• Kart- og planforskriften Besøkt 21.12.2015
• Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister Besøkt 21.12.2015

• Plan- og bygningsloven
• Planlegging
• Norsk planleggingshistorie
• Reguleringsplan