Wikipedia

Diane Arbus

amerikansk fotograf

Diane Arbus (opprinnelig Diane Nemerov; 1923-1971) var en amerikansk fotograf. Hun arbeidet som mote- og dokumentarfotograf og er særlig kjent for sine portretter av folk i utkanten av samfunnet, ofte i sjangeren street photography. Transvestitter, dverger, giganter, prostituerte og vanlige folk fra arbeiderklassen i ukonvensjonelle positurer og sammenhenger. Arbus var en ledende fotograf i USA på 1960-tallet og en av de mest originale fotografer i sin tid.[12][13][14][15][16] Hun var særlig opptatt av gapet mellom hvem vi er og hvem vi ønsker å bli sett som, the gap between intention and effect.[17] Mesteparten av fotografiene var fra New York City der hun bodde.[18] Hennes karriere som fotograf varte omkring 15 år.[19]

Diane Arbus
FødtDiane Nemerov
14. mars 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6]
Død26. juli 1971[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (48 år)
Greenwich Village[8]
New York[5]
BeskjeftigelseFotograf, motefotograf, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedEthical Culture Fieldston School
EktefelleAllan Arbus (1941–1969)
SøskenHoward Nemerov
BarnDoon Arbus
NasjonalitetUSA[9][10]
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet[11]
Diane Arbus på Commons

Bakgrunn

rediger

Diane Arbus ble født som Diane Nemerov 14. mars 1923 i New York City[20] i en velstående jødisk familie.[21] Foreldrene Gertrude og David Nemerov eide butikken Russeks som forhandlet pels og mote på Fifth Avenue.[16] Hennes bror var dikteren Howard Nemerov.[22] Hun vokste opp på Manhattans Park Avenue og ved Central Park. Foreldrene overlot oppdragensen av sine tre barn til ansatte. Familien hadde tre barnepiker, to tjenestejenter, kokk og sjåfør. Arbus' bestefar, Frank Russek, utvandret fra den polske delen av Det russiske keiserriket. Bestefaren Meyer Nemerov hadde utvandret fra Kyiv.[16][23]

Fjorten år gammel forelsket hun seg i skolekameraten Allan Arbus, en skuespiller, og de giftet seg så snart hun hadde fylt 18.[24] De arbeidet til dels sammen.[24] De ble skilt i 1969.

Arbus tok sitt eget liv 26. juli 1971 i Greenwich Village.[20][25] Det gikk rykter at hun hadde fotografert sitt selvmord.[26]

Fotograf

rediger

Da han begynte å lære seg å fotografere for det militære, lærte han videre til Diane.[22] De hadde suksess i mote-verdenen som et team, hvor Allan fotograferte og Diane jobbet som stylist.[27] De hadde blant annet oppdrag for familiebedriften Russek. Etterhvert som Diane begynte å fotografere selv, tok hun timer hos Lisette Model ved New School i New York.[24]

 
Grafitti basert på «Identical twins», València.

Etter at hun ble skilt fra sin ektemann, studerte Arbus med Alexey Brodovitch og Richard Avedon. Fra 1960 jobbet Arbus som pressefotograf, blant annet for magasinene Vogue, Esquire, Harper's Bazaar,[16] The New York Times Magazine og Sunday Times.

På begynnelsen av 1960-tallet forlot hun motefotografering til fordel for dokumentar med realistisk stil og humanistisk preg.[28][29] I 1963 fikk Arbus et stipend fra Guggenheim,[22] som gjorde at hun kunne fokusere på sin kunst.[30] I 1967 hadde hun sin første museumsutstilling i Museum of Modern Art.[24] Arbus er kjent for sine fotografier av mennesker som var utstøtte i samfunnet, som transvestitter, kortvokste, giganter, prostituerte og andre som blir fotografert i merkelige situasjoner.[12][16] Det ble holdt en stor utstilling av hennes arbeider på Venezia-biennalen i 1972, noen måneder etter at hun døde.[22]

Til å begynne med brukte hun et vanlig 35 mm-kamera og skiftet rundt 1962 til Rolleiflex i mellomformat med kvadratiske bilder.[27] Arbus' foto "Identical Twins" (1966) var inspirasjon for tvillingene i Stanley Kubricks The Shining.[31][32] Arbus "Puerto Rican Woman with a Beauty Mark" (1969) kan ha inspirert sminke i Barry Lyndon.[33] Arbus og Kubrick var bekjent i New York.[34][35] David Lynch var inspirert av Arbus i sine surrealistiske filmer.[36]

Bibliografi

rediger
Omtale av bøkene

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Diane-Arbus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Diane Arbus», Benezit-ID B2235701[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Diane Arbus», Kunstindeks Danmark kunstner ID 14472[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 203076[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Artnet, Artnet artist ID diane-arbus[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ CLARA, «Diane Arbus», CLARA-ID 133[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.workwithdata.com, besøkt 16. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 208, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID diane-arbus[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Bjerke, Mona Pahle (29. oktober 2024). ««En herlig opplevelse»». NRK. Besøkt 30. oktober 2024. 
  13. ^ Sontag, Susan (2004). Om fotografi. Oslo: Pax. ISBN 8253026994. 
  14. ^ Borgersen, Terje (1992). Bildeanalyse. Oslo: Landslaget for norskundervisning/Cappelen. ISBN 0282135710 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  15. ^ «Diane Arbus». Fraenkel Gallery (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  16. ^ a b c d e Klevan, Thelma Kathinka (24. mars 2022). «Diane Arbus fotograferte strippere, transpersoner og kortvokste (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  17. ^ Lubow, Arthur (2. august 2023). «The wild, the weird and the wonderful: the extraordinary show capturing Diane Arbus’s unsettling genius». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. oktober 2024. 
  18. ^ «Diane Arbus: In the Beginning». The Metropolitan Museum of Art. Besøkt 30. oktober 2024. 
  19. ^ «Diane Arbus». Louisiana Museum of Modern Art (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  20. ^ a b Bakos, Nadina Helen (10. september 2024). «Diane Arbus». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  21. ^ https://www.moma.org/artists/208
  22. ^ a b c d Dorfman, Elsa (1984). Bosworth, Patricia; Arbus, Doon; Israel, Marvin; Arbus, Diane, red. «Arbus: A Negative Life?». The Women's Review of Books. 3. 2: 9–11. ISSN 0738-1433. doi:10.2307/4019610. Besøkt 30. oktober 2024. 
  23. ^ Lubow, A. (2016). Diane Arbus. Random House.
  24. ^ a b c d Baatz, Willfried (1997). Fotografi. Oslo: Cappelen. ISBN 8202169712. 
  25. ^ Lane, Anthony (30. mai 2016). «Diane Arbus’s America». The New Yorker (på engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 30. oktober 2024. 
  26. ^ «Diane Arbus' Disturbing World». Washington Post. 15. august 1984. 
  27. ^ a b «Diane Arbus | Smithsonian American Art Museum». americanart.si.edu (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  28. ^ Pharo, Ingvild (2004). Det skapande menneske. Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN 8205301581. 
  29. ^ Kunstleksikon i lommeformat. Oslo: Kunnskapsforl. 2003. ISBN 8257313971. 
  30. ^ Fischel, J. (2008). Encyclopedia of Jewish American popular culture. Torossa.
  31. ^ «How art inspired director Stanley Kubrick’s famous horror film The Shining». The Art Newspaper - International art news and events. 14. desember 2022. Besøkt 30. oktober 2024. 
  32. ^ Abrams, J. J., Britton, J. R., Cole, R., Donelan, C., Fenwick, J., Gombash, W., ... & Williams, M. M. (2020). A Critical Companion to Stanley Kubrick. Lexington Books.
  33. ^ Szaniawski, J. (Ed.). (2020). After Kubrick: A Filmmaker’s Legacy. Bloomsbury Publishing USA.
  34. ^ Mikics, David (2020). Stanley Kubrick: American Filmmaker. Yale University Press. ISBN 978-0-300-22440-5. 
  35. ^ Hunter, I. Q., & Abrams, N. (Eds.). (2021). The Bloomsbury Companion to Stanley Kubrick. Bloomsbury Publishing USA.
  36. ^ Derry, C. (2009). Dark dreams 2.0: a psychological history of the modern horror film from the 1950s to the 21st century. McFarland.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diane_Arbus&oldid=24772732»