Nehemjas bok
Nehemja (hebraisk: נְחֶמְיָה – Nĕḥæmyâ) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet i Bibelen. Siden 1500-tallet har den vært en adskilt bok i Den hebraiske Bibelen. Før denne tiden var den inkludert i Esras bok, men i de kristne biblene fra 1200-tallet og framover ble bøkene med Esra og Nehemja skilt fra hverandre. Dette skillet ble kanonisert med de første trykte biblene på hebraisk og latin.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Nehemjas bok er hovedsakelig fortalt i førsteperson og handler om gjenoppbyggingen av Jerusalems murer av Nehemja, en jøde som hadde en høy posisjon ved det persiske hoffet, og som den persiske kongen Artaxerxes I ga tillatelse til å dra hjem til Jerusalem for å hjelpe til med gjenoppbygningen. Omtales blir også byens innvielse og om Guds lover (Tora). Hendelsene som er beskrevet skjer i løpet av den andre halvparten av 400-tallet f.Kr., og den opprinnelige kjernen av boken, den selvbiografiske formen, kan ha blitt kombinert med kjernen i Esras bok en gang rundt 400 f.Kr., skjønt ytterligere redigering skjedde langt inn i den hellenistiske tiden.
Sammendrag
redigerHendelsene utspiller seg i løpet av andre halvpart av 400-tallet f.Kr. Listet sammen med Esras bok som Esra-Nehemja, representerer verket det siste kapittelet i den historiske fortellingen i Den hebraiske Bibelen.[1]
Den opprinnelige kjernen i boken, de personlige opptegnelsene i første person, kan ha blitt kombinert med kjernen i Esras bok en gang rundt 400 f.Kr. Ytterligere redigering fortsatte antagelig inn i hellenistisk tid.[2]
Boken forteller om hvordan Nehemja ved hoffet til kongen i Susa ble informert om at Jerusalem er uten murer og om hans beslutning om å gjenoppbygge dem. Kongen utpeker ham til guvernør av Judea og han reiser til Jerusalem. Der setter han i gang gjenoppbyggingen av bymurene til tross for motstand fra Israels fiender. Videre fortelles det om de reformer som samfunnet iverksatte i overensstemmelse med lovene til Moses. Etter å ha reist tilbake til Susa for en tid kommer Nehemja tilbake til Jerusalem og finner ut at samfunnet har forfalt; de har tatt ikkejødiske hustruer, og han sørger for å få håndhevet lovene.
Teksthistorie
redigerDen samlede boken Esra-Nehemja, da kalt for «Esra», ble oversatt til gresk en gang på midten av 100-tallet f.Kr.[3] Den ble først foreslått som to adskilte bøker av den tidligkristne lærde Origenes på 200-tallet e.Kr. Hieronymus, som skrev tidlig på 400-tallet, merket seg at Esra og Nehemja hadde blitt skilt ad av gresk og latinske kommentarer, skjønt i alle bevarte kristne gresk og gammellatinske manuskripter er Esra-Nehemja en bok betegnet som «Esdras B». Hieronymus selv avviste delingen i hans latinske bibeloversettelse som ble kalt for Vulgata og følgelig var det ingen av de tidlige manuskriptene av Vulgata hvor Esra-Nehemja ble delt i to bøker.[4]
De forble udelt som en enkelt bok i Bedas kommentar på 700-tallet, og biblene til Alkuin av Tours og Theodulf av Orleans på 800-tallet. Imidlertid fra midten av 800-tallet og framfor begynte latinske bibelmanuskripter å gjeninnføre delingen av de to bøkene slik Origenes hadde foreslått. Det ble standard i Paris-biblene på 1200-tallet. Det var ikke før 1516-1517, i den første trykte rabbinske bibel (Mikraot Gedolot, «Store skrifter») av Daniel Bomberg, at denne delingen ble introdusert i hebraiske bibler.[5]
Referanser
rediger- ^ Albright, William (1963): The Biblical Period from Abraham to Ezra: An Historical Survey, Harpercollins College Div. ISBN 0-06-130102-7, s. 90-91
- ^ Cartledge, Paul; Garnsey, Peter; Gruen, Erich S., red. (1997): Hellenistic Constructs: Essays In Culture, History, and Historiography, University of California Press, ISBN 0-520-20676-2, s. 92
- ^ Graham, M.P.; McKenzie, Steven L. (1998): The Hebrew Bible today: an introduction to critical issues, Westminster John Knox Press, s. 202
- ^ Bogaert, Pierre-Maurice (2000): "Les livres d'Esdras et leur numérotation dans l'histoire du canon de la Bible latin", Revue Benedictine. 110, s. 5–26.
- ^ Graham, M. Patrick (1998): «The ’Chronicler's History’: Ezra-Nehemiah, 1–2 Chronicles» i: Graham, M.P.; McKenzie, Steven L.: The Hebrew Bible today: an introduction to critical issues, Westminster John Knox Press, s. 201–202
Eksterne lenker
rediger- Nehemjas bok, Nettbibelen