Alexander Schenk von Stauffenberg
| Alexander Schenk von Stauffenberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mars 1905[1][2][3] Stuttgart[4] | ||
| Død | 27. jan. 1964[1][2][3] (58 år) München[5] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, skribent, militært personell | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[6] | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Ludwigs-Gymnasium | ||
| Ektefelle | Melitta Schenk von Stauffenberg (1937–1945) | ||
| Far | Alfred Schenk von Stauffenberg | ||
| Søsken | Claus von Stauffenberg Berthold von Stauffenberg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut | ||
Alexander Schenk greve von Stauffenberg (født 15. mars 1905 i Stuttgart, død 27. januar 1964 i München) var en tysk klassisk historiker.
Liv
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Württembergs siste overhoffmarskalk, grev Alfred Schenk von Stauffenberg og Caroline von Üxküll-Gyllenband, og var bror av Berthold Schenk von Stauffenberg og Claus Schenk von Stauffenberg. Hans to brødre var sentrale i motstanden mot det nasjonalsosialistiske regimet, og ble henrettet ved slutten av annen verdenskrig, etter 20. juli-attentatet.
Alexander Schenk von Stauffenberg var gift med den kjente kvinnelige piloten Melitta Schenk von Stauffenberg, født Schiller.
Etter 20. juli-attentatet ble han og hans kone arrestert. Mens Melitta ble løslatt etter noen uker på grunn av sitt krigsviktige arbeide, ble Alexander holdt fanget i forskjellige konsentrasjonsleirer til krigens slutt. Hans kone døde kort før krigens slutt, da hennes testfly ble skutt ned av et amerikansk jagerfly.
Alexander Schenk von Stauffenberg tok sin Abitur i Stuttgart, og begynte først å studerte jus før han studerte antikkens historie i Jena, München og Halle. I 1928 tok han doktorgraden under Wilhelm Weber med en avhandling om Johannes Malalas, og habiliterte seg i 1931 i Würzburg under Joseph Vogt med en avhandling om Hieron II. Deretter underviste han i Berlin, Giessen og Würzburg, og ble i 1936 utnevnt til ekstraordinær professor (=førsteamanuensis) og i 1941 til ordinær professor. Han aksepterte i 1942 et professorat ved universitetet i Strassburg, men kunne ikke tiltre stillingen fordi han ble innkalt til krigstjeneste. Han tjenestegjorde først på Østfronten, og fra juni 1944 i Athen.
I 1948 ble han professor i klassisk historie ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München, hvor han ble til sin død. I 1951 var han den drivende kraft bak opprettelsen og første formann for Kommission für Alte Geschichte und Epigraphik (som senere ble innlemmet i Deutsches Archäologisches Institut).
Alexander Schenk von Stauffenberg fokuserte i sin forskning på et stort antall temafelter, spesielt senantikken og det antikke Sicilia og Magna Graecia.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alexander Schenk Graf von Stauffenberg, Munzinger IBA 00000004451, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 157825326[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wolfgang Günther: Alexander Schenk Graf von Stauffenberg. Professor in München 30.4.1948–27.1.1964. In: Jakob Seibert (Hrsg.): 100 Jahre Alte Geschichte an der Ludwig-Maximilians-Universität München (1901–2001). Duncker und Humblot, Berlin 2002, S. 106–127, ISBN 3-428-10875-2.
- Peter Hoffmann: Claus Schenk Graf von Stauffenberg und seine Brüder. DVA, Stuttgart 2004, ISBN 3-421-05774-5.
- Manfred Riedel: Geheimes Deutschland. Stefan George und die Brüder Stauffenberg. Böhlau, Köln 2006, ISBN 3-412-07706-2/ISBN 978-3-412-07706-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Alexander Schenk von Stauffenberg i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biographie bei der Landeszentrale für politische Bildung Baden-Württemberg