Hopp til innhold

Alfred Schnittke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred Schnittke
Født24. nov. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Engels[5]
Død3. aug. 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Hamburg[6]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, musikkpedagog, universitetslærer, filmmusikkomponist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKonservatoriet i Moskva
EktefelleIrina Schnittke (1961–)[7]
FarHarry Schnittke
SøskenViktor Schnittke
BarnAndrej Schnittke
NasjonalitetSovjetunionen
Russland[8]
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem avAkademie der Künste der DDR
Akademie der Künste Berlin
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
7 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1992)
Praemium Imperiale (1992)[9]
Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske føderasjons statspris (1995)
N.K. Krupskajas statspris (1986)
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1995)
Musikalsk karriere
SjangerNeue Musik, opera, symfoni, kunstmusikk
InstrumentPiano
PlateselskapECM
Nettstedhttps://www.schnittke.org
IMDbIMDb
Notable verk
Q2097043, Symphony No. 0, Symphony No. 9

Alfred Garrijevitj Schnittke (russisk: Альфред Гарриевич Шнитке; født 24. november 1934 i Engels i Sovjetunionen, død 3. august 1998 i Hamburg) var en russisk komponist av moderne klassisk musikk.

Schnittke, som hadde Volga-tyske foreldre, studerte musikk privat i Wien (der hans far arbeidet 1946–1948), og senere på Oktoberrevolusjonens musikkskole og Moskvakonservatoriet. Schnittkes musikk kjennetegnes av interkomposisjonelle sammensetninger med innlån fra andres verk, noe han kalte «polystilism», og er utpreget postmodernistisk.[trenger referanse] Av mange anses han som den største russiske komponisten siden Sjostakovitsj.[trenger referanse]

Schnittke fikk en hjerneblødning i 1985, og skulle senere få ytterligere fire. I 1991 flyttet han til Hamburg hvor han underviste på Musikhochschule. De siste årene var han delvis lam og hans siste verk, den niende symfonien, skrev han med venstre hånd. Schnittke er begravet i Moskva.

  • Ni symfonier
  • Fire fiolinkonserter
  • To cellokonserter
  • Fire pianokonserter
  • Seks Concerti grossi
  • En bratsjkonsert
  • Kormusikk, bl.a et rekviem
  • Kammermusikk
  • Filmmusikk
  • Balletter, blant annet Peer Gynt 1979

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Schnittke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alfred Garrijewitsch Schnittke, Munzinger IBA 00000019209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alfred Garrijewitsch Schnittke, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schnittke-alfred-garrijewitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.naxos.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI nl023t4629qlc3q, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]