Arrest (sivilrett)

Arrest i sivilrettslig forstand, er en form for midlertidig sikring av et krav.

Arrest er det uttrykket som brukes om midlertidig sikring av pengekrav. Den som ønsker midlertidig å sikre krav på annet enn penger, må begjære midlertidig forføyning. Begge former for midlertidig sikring reguleres av tvisteloven.^[1]

Arrest kan besluttes i skyldnerens formuesgoder eller ved at skyldneren blir pålagt utreiseforbud.^[1]

Arrest kan tas i alle typer formuesgoder (bankkonti, verdipapirer, eiendommer osv.).

For at arrest kan besluttes må det foreligge en sikringsgrunn. Dette er aktuelt når skyldnerens atferd gjør at det er grunn til å frykte at en forsinkelse vil forspille eller gjøre det vesentlig vanskeligere å tvangsfullbyrde kravet.

Begjæring om arrest fremmes for tingretten som tar beslutning i form av en kjennelse. Saken vil normalt behandles umiddelbart. Dersom det er tilstrekkelig begrunnet kan arresten iverksettes uten at skyldner får anledning til å uttale seg i forkant.

Dersom arresten gjelder formuesgoder, mister saksøkte retten til faktisk og rettslig å råde over disse, til skade for arresthaveren. Arresten medfører normalt ikke at formuesgodene det er tatt arrest i kan selges. Saksøkeren kan be om dekningssalg dersom det er fare for vesentlig verdiforringelse.^[1]

Arresten må gis rettsvern. Der et er mulig, for eksempel i fast eiendom, vil dette skje ved at arresten tinglyses. Ved arrest i en bankkonto vil namsmannen gir banken pålegg om ikke å utbetale innestående på konto til den påståtte skyldneren.

Retten skal etter krav fra saksøkte, sette en frist for arresthaveren (saksøkeren) til å gå til søksmål for å få kravet endelig avgjort.^[1]