Hopp til innhold

Arthur Goldberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Goldberg
Født8. aug. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chicago
Død19. jan. 1990[1][3][5]Rediger på Wikidata (81 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseDommer, diplomat, advokat, politiker, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedDePaul University
Northwestern University School of Law (–1930) (akademisk grad: Juris Doctor)
Harrison Technical High School
Northwestern University (–1929) (akademisk grad: Bachelor of Science)
EktefelleDorothy Kurgans Goldberg (19311988) (avslutningsårsak: ektefelles død)
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (1990)[6]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserPresidentens frihetsmedalje (1978)
Labor Hall of Honor (1995)[7]
9. arbeidsminister i USA
1961–1962
PresidentJohn F. Kennedy
ForgjengerJames P. Mitchell
EtterfølgerW. Willard Wirtz
USAs ambassadør til FN
1965–1968
PresidentLyndon B. Johnson
ForgjengerAdlai Stevenson
EtterfølgerGeorge W. Ball

Arthur Joseph Goldberg (født 8. august 1908 i Chicago, død 19. januar 1990 i Washington, D.C.) var en amerikansk statsmann og jurist som i løpet av sin karriere tjenestegjorde som arbeidsminister, høyesterettsdommer og FN-ambassadør.

Goldberg startet sin karriere med å studere ved DePaul University og siden ved Northwestern University School of Law, hvor han ble uteksaminert med magna cum laude i 1930. Utover 1930-tallet opparbeidet han seg som en advokat med spesialisering innenfor arbeidsrett. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som etterretningsoffiser i Office of Strategic Services, hvor han blant annet hadde som oppgave å opprettholde kontakt med arbeiderbevegelsen som lå under bakken i Europa.

Etter krigen (i 1948) ble han generalkonsul i Congress of Industrial Organizations (CIO), og han fungerte som forhandler og rettslig rådgiver i sammenslåingen av fagforbundet American Federation of Labor og CIO i 1955. Han tjenestegjorde også som generalkonsul hos fagforeningen United Steelworkers. På denne tiden var han allerede kjent i Det demokratiske partiet og innenfor fagforeningspolitikken, noe som gjorde at han ble utnevnt til arbeidsminister av president John F. Kennedy i slutten av januar 1962. Som arbeidsminister var han blant annet mentor til Daniel Patrick Moynihan.

I slutten av september 1962 ble Goldberg utnevnt til høyesterettsdommer ved De forente staters høyesterett, som erstatter for Felix Frankfurter som måtte trekke seg på grunn av sykdom. Som høyesterettsdommer frontet han sitt syn på dødsstraff etter voldtekt, og mente at denne praksisen burde avskaffes på grunnlag av praksisen generelt i det internasjonale samfunnet. Denne problemstillingen kom siden opp i flere rettssaker i USA utover 1970-tallet. For øvrig var senere høyesterettsdommer Stephen Breyer ansatt under Goldberg i denne perioden.

Goldberg gikk av fra embetet i juli 1965 og ble umiddelbart utnevnt til USAs ambassadør til FN som erstatter til den da nylige avdøde Adlai Stevenson. Som FN-ambassadør var han regnet som en av hovedbidragsyterne til FNs sikkerhetsråds resolusjon 242, som kom i etterkant av seksdagerskrigen i Midtøsten. Hans rolle som FN-ambassadør under denne krigen kan også ha vært grunnen til at Sirhan Sirhan, mannen bak likvidasjonen av Robert F. Kennedy, også hadde ytret et ønske om å ta livet av Goldberg.[8] I frustrasjon om hvordan Vietnamkrigen utviklet seg, sluttet han deretter som ambassadør i 1968, og begynte å arbeide for advokatselskapet Paul, Weiss, Rifkind, Wharton & Garrison i New York City.

I 1970 bestemte han seg for å stille til valg som guvernør i New York, men tapte valget til fordel for Nelson Rockefeller. Etter valgtapet dro han tilbake til sin advokatpraksis i Washington, D.C., hvor han også ble president for American Jewish Committee. Under president Jimmy Carter tjenestegjorde Goldberg som amerikansk ambassadør under Beogradkonferansen om menneskerettigheter i 1977, og året etter ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje. Arthur Goldberg døde den 19. januar 1990 i Washington, D.C. og ble siden gravlagt i Æresgravlunden i Arlington.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Arthur J. Goldberg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-J-Goldberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Arthur J. Goldberg, Munzinger IBA 00000010031, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 5052607, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 2120, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zp4g15, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.dol.gov[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Boston.com – The Boston Globe, Slaying gave US a first taste og Mideast terror (Av Sasha Issenberg. Publisert 5. juni 2008, besøkt 15. april 2010)

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Goldberg, Arthur J. AFL-CIO: Labor United. New York: McGraw-Hill, 1956.
  • Goldberg, Arthur J. Equal Justice: The Supreme Court in the Warren Era. Chicago: Northwestern University Press, 1971. ISBN 081010363X
  • Goldberg, Arthur J. The Defenses of Freedom: The Public Papers of Arthur J. Goldberg. Daniel Patrick Moynihan, ed. 1st ed. New York: Harper & Row, 1966.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]