Bruker:Linaria1/Guy Fawkes Night

Guy Fawkes Night, også kalt Guy Fawkes Day, Bonfire Night og Firework Night, er en årlig markering på 5. november, først og fremst i Storbritannia. Historien begynner med hendelsene den 5. november 1605, da Guy Fawkes, som var medlem av Kruttsammensvergelsen, ble arrestert mens han voktet over eksplosiver som plotterne hadde plassert under House of Lords. For å feire det faktum at Kong Jakob I hadde overlevd attentatforsøket, tente folk bål rundt i London, og innføringen av Loven om observasjon av 5. november  betydde begynnelsen for en årlig helligdag for å vise takknemlighet over at plottet feilet. 

I løpet av noen få tiår ble Gunpowder Treason Day (kruttforræderidagen) som det ble kjent, den største engelske statsmarkringen, men da den også hadde sterke protestantiske overtoner, ble den også et symbol på anti-katolske følelser. Puritanerne holdt taler om det som ble regnet som trusler mot papismen, mens under stadig mer høylydte feiringer brant folk bilder av kjente hatfigurer, som paven. Mot slutten av det 18. århundre dukket det opp rapporter om barn som tagg etter penger med bilder av Guy Fawkes og 5. november ble etter hvert kjent som Guy Fawkes-dagen. Byer som Lewes og Guildford var i det 19. århundre områder med stadig mer vold og konfrontasjoner på grunn av klasseskiller, noe disse byene fremdeles feirer i dag, men på en med fredelig måte. I 1850-årene resulterte endrede holdninger til nedtoning av mye av den anti-Katolske retorikken, og Loven om observasjon av 5. november ble avskaffet i 1859. Etter hvert var voldet tatt hånd om, og 
innen det 20. århundre hadde Guy Fawkes Day  blitt en hyggelig sosial feiring, selv om den manglet det opprinnelige fokus. I dag feires Guy Fawkes Night vanligvis gjennom store organiserte arrangementer, sentrert rundt et bål og ekstravagant fyrverkeri.

Nybyggere tok med seg Guy Fawkes Night til oversjøiske kolonier, blant annet noen til Nord-Amerika, der det ble kjent som Pope Day. De festligheter døde ut med utbruddet av den Amerikanske Revolusjonen. Påstander om at Guy Fawkes Night var en Protestantisk erstatning for eldre skikker som Samhain er omstridt, selv om en annen gammel feiring, Halloween, i det siste har økt i popularitet, og ifølge enkelte forfattere, kan true fremtidig feiring av 5. november.

Guy Fawkes Night stammer fra Kruttsammensvergelsen i 1605, en mislykket konspirasjon av en gruppe engelske Katolikker om å myrde den Protestantiske Kong Jakob I av England og erstatte ham med en Katolsk statsleder. I kjølvannet av arrestasjonen av Guy Fawkes den 5. november, tatt mens han voktet en kasse med eksplosiver som var plassert under House of Lords, tillot Jakob befolkningen å feire kongens overlevelse med store bål, så lenge de var "utenfor fare og uorden".^[1] Dette gjør 1605 til det første året sammensvergelsens fiasko ble feiret.^[2] Neste januar, kun dager før de overlevende medsammensvorne ble henrettet, vedtok parlamentet Loven om observasjon av 5. november, også kjent som "Thanksgiving Act". Den ble foreslått av det puritanske parlamentsmedlemmet, Edward Montagu, som foreslo åpenbare overlevelse gjennom guddommelig inngled fortjente en form for offentlig annerkjennelse, og valgte 5. november som dagen av thanksgiving mens det i teorien å gjøre å komme til Kirken obligatorisk.^[3] En ny form for service ble også lagt til Church of England's Book of Common Prayer, for bruk på denne datoen.^[4]

Lite er kjent om de første feiringene. I landsbyer som Carlisle, Norwich og Nottingham, tilbød selskaper, musikk og salutter med våpen. Canterbury feiret 5. november 1607 med 48 kilo krutt og 6 kilo fyrstikker, og tre år senere fikk lokale personer av høyere rang mat og drikke, i tillegg til musikk, fyrverkeri og en parade av lokale milits. Enda mindre vet vi om hvordan den første feiringen ble markert av offentligheten, men rapporter viser at i det Protestantiske fortet  Dorchester ble en preken ble lest opp, kirkeklokkene ringte, og bål og fyrverkeri ble tent.^[5]

^[6][7]

En viktig del av Victorianernes markering av Guy Fawkes Night var at den bevegde seg bort sentrum i lokalsamfunnet til utkanten. Å samle ved til bålet ble i økende grad utført av arbeiderklassebarn, som samlet brennbart materie, penger, mat og drikke fra velstående naboer, ofte ved hjelp av sang. De fleste åpnet med den kjente "Remember, remember the fifth of November, Gunpowder, Treason and Plot" (Husk, husk, femte november, krutt, forræderi og plott).^[8] De første nedskrevne rimet fra 1742 er gjengitt nedenfor sammen med en som ligner på vanlige Guy Fawkes Night-rim, innspilt i 1903 på Charlton on Otmoor:

Organisert underholdning ble også populært på slutten av det 19. århundre, og i det 20. århundre omdøpte fyrverkeriprodusenter Guy Fawkes Day som Firework Night. Salg av fyrverkeri sant noe i løpet av Første Verdenskrig, men ble gjenopptatt etter freden.^[9] I starten av Andre Verdenskrig ble feiringen igjen avbrutt, men ble gjenopptatt i november 1945.^[10] For mange familier ble Guy Fawkes Night en nasjonal feiring, og barn samlet seg ofte på gatehjørner, sammen med hver sin dukke av Guy Fawkes.^[11] Denne var noen ganger fint kledd og noen ganger kun en knapt gjenkjennelig stappet bunt av filler. En undersøkelse i 1981 viste at om lag 23 prosent av skolebarn i Sheffield laget Guy-er, noen ganger i flere uker før arrangementet. Innsamling av penger var en populær årsak til å lage dukkene, da barna tok dem med seg fra dør til dør eller viste dem frem på gatehjørner. Men hovedsakelig ble de laget for å bli brent på bålet, som i seg selv var bygget av ved stjålet fra andre "en akseptabel konvensjon" som bidro til en annen novembertradisjon: "Ugagnnatten".^[12] Rivaliserende gjenger konkurrerte for å se hvem som kunne bygge det største bålet, noen gang brukte de til og med ved stjålet fra motstanderne sine. I 1954 rapporterte Yorkshire Post branner i slutten av september, en situasjon som tvang myndighetene til å fjerne flere vedhauger av sikkerhetsmessige grunner.^[13] Men i det siste har skikken "en penny for Guy-en" (a penny for the Guy) nesten helt forsvunnet. Noen eldre skikker har dog overlevd, i Ottery St Mary jager menn hverandre gjennom gatene med brennende tønner, og siden 1679 har Lewes hatt en av Englands mest ekstravagante 5. november-feiring, Lewes-bålet.^[14]

Generelt er moderne 5. november-feiringer drevet av lokale veldedige organisasjoner, med betalt og kontrollert inngang. I 1998 krevde en forsideartikkel i the Catholic Herald slutt på "Bonfire Night" og kalte det "en støtende handling".Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn Forfatteren Martin Kettle skrev i The Guardian i 2003 og beklaget en "innimellom barnevaktlignende" holdning til fyrverkeri som fraråder folk fra å skyte opp fyrverkeri i sin egen hage og en "urimelig sensitiv holdning" mot de anti-Katolske følelsene som en gang var så fremtredende på Guy Fawkes Night.Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn David Cressy oppsummerte den moderne feiringen med disse ordene: "raketter flyr høyere og har mer farge, men de minner mindre og mindre om det opprinnelige 5. november ... Det er klart at Guy Fawkes Day er på vei bort, nå som den har mistet sin kobling til politikk og religion. Men det har vi hørt mange ganger før."Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn

Historikere mener at som Guy Fawkes Day kan ha fungert som en protestantisk erstatning for gamle keltiske og norrøne Samhain-festivaler, hedenske feiringer som kirken tok over og gjorde om til Allehelgensaften og Alle Sjelers Dag. I The Golden Bough, foreslår den Skotske antropologen James George Frazer at Guy Fawkes Day eksemplifiserer "gjennopptaking av gamle skikker i moderne form". David Underdown, skriver i Revel, Riot and Rebellion fra 1987 at Kruttforræderidagen kan ses som en erstatning for Halloween: "akkurat slik den tidlige kirken tok over mange hedenske høytider, fikk også protestantene sine egne ritualer, ved å tilpasse eldre skikker eller ved å erstatte dem".^[15] Mens bruk av bål for å markere anledningen mest sannsynlig ble inspirert av den gamle skikken med å tenne  bål for å feire, er ideen om at markeringen av 5. november 1605 noensinne har stammet fra noe annet enn sikkerheten til James, ifølge David Cressy, "spekulativ tull". Ronald Hutton siterer Cressy og er enig i sin konklusjon. Han skriver, "Det er, i korte trekk, ingenting som knytter Halloween-bålene i Nord-Wales, Man, og det sentrale Skottland med de som dukket opp i England på 5. november." Ytterligere forvirring oppstår i Nord-Irland, der noen samfunn feirer Guy Fawkes Night; og skillet mellom 5. november og Halloweek ikke alltid er tydelig. på tross av disse uenighetene sa David Cannadine i 2005 om Amerikansk Halloweens påvirkning på britisk kultur og Guy Fawkes Night:

Nå for tiden er familiesamlinger rundt bålene mye mindre populære, og mange feiringer som en dag var store har blitt avsluttet på grunn av de strengere sikkerhetsreglene. Men 5. november har også blitt tatt over av en festival som nesten ikke eksisterte da jeg vokste opp, nemlig Halloween. Storbritannia er ikke den protestantiske nasjonen den var da jeg var ung: den er nå en mutlireligiøst samfunn. Og den amerikaniserte Halloween-feiringen har sveipet over det hele - en levende påminnelse om akkurat hvor fort amerikansk kultur og amerikansk forbrukersamfunn kan fraktes over Atlanteren.

It's probably not a case of Bonfire Night decline, but rather a shift in priorities ... there are new trends in the bonfire ritual. Guy Fawkes masks have proved popular and some of the more quirky bonfire societies have replaced the Guy with effigies of celebrities in the news – including Lance Armstrong and Mario Balotelli – and even politicians. The emphasis has moved. The bonfire with a Guy on top – indeed the whole story of the Gunpowder Plot – has been marginalised. But the spectacle remains.^[16]

^[17]

Kruttforræderidagen ble eksportert av bosettere å kolonier rundt om i verden, inkludert medlemmer av Samveldet av Nasjoner som Australia, New Zealand, Canada og ulike Karibiske landene.^[18] I dag er fremdeles markert i Saint Vincent og Grenadinene, og i Saint Kitts og Nevis, men et fyrverkeri av forbudet Antigua og Barbuda i løpet av 1990-tallet redusert sin popularitet i det landet.^[19] I Australia, Sydney (grunnlagt som en straffekoloni i 1788)^[20] så minst én forekomst av paraderte og brenning av en Guy Fawkes dukke i 1805,^[21] mens du er i 1833, fire år etter grunnleggelsen,^[22] Perth hadde Krutt Forræderi Dag oppført som en fridag.^[23] Av 1970-tallet, Guy Fawkes Night hadde blitt mindre vanlig i Australia. En viss grad av feiringen er fortsatt i New Zealand, Canada og Sør-Afrika.^[24]

I Nord-Amerika markeringen var på første betalt for lite oppmerksomhet, men arrestasjonen av to gutter fanget tenne bål på 5 November 1662 i Boston tyder på, i historikeren James Sharpe 's view", som "en underjordisk tradisjon for å minnes den Femte eksisterte".Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn I deler av Nord-Amerika er det kjent som Pave Dag, feiret hovedsakelig i koloniale New England, men også så langt sør som i Charleston. I Boston, grunnlagt i 1630 av Puritanske nybyggere ledet av John Winthrop, en tidlig feiringen ble holdt i 1685, samme år som James II overtok tronen. Femti år senere, igjen i Boston, en lokal prest skrev "et Stort antall mennesker gikk over til Dorchester halsen der om natten har de laget et Stort Bål og rutete av mange fyrverkeri", selv om dagen endte i tragedie da "4 unge menn som kommer hjem i en Kano ble alle Druknet." Ti år senere hes feiringen var årsaken til stor ergrelse for de øvre klasser, og en spesiell Riot Act ble vedtatt, for å forhindre mulig å spille stormende og uorganisert sammenstillinger av flere enn tre personer, alle eller noen av dem væpnet med Stokker, Klubber eller noen form for våpen, eller kamuflert med vizards, eller malt eller misfarget ansikter, på noen måte som er skjult, å ha noen form av bilder eller pomp og prakt, i hvilken som helst gate, lane, eller sted i Boston." Med tilstrekkelige ressurser, imidlertid, Boston ' s myndigheter var i stand til å håndheve Loven. I 1740s gjengen vold ble vanlig, med grupper av Boston innbyggerne kjempet for æren av å brenne pavens dukke. Men ved midten av 1760 disse opptøyene hadde sunket, og som koloni-Amerika beveget seg mot revolusjonen, klasse rivalisering omtalt under Pave Dag banet vei for anti-Britiske følelser.Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn I forfatteren Alfred Unge's syn, Pave Dag gitt "stillas, symbolikk og ledelse" for motstand mot Stempel Handle i 1764-65, å kutte ut forrige gang rivalisering i favør av felles motstand mot Storbritannia.Siteringsfeil: Åpningstaggen <ref> er ugyldig eller har et ugyldig navn

^[25]