Bundesligaen i fotball for kvinner

Bundesligaen i fotball for kvinner
Land	Tyskland
Region	UEFA
Forbund	DFB
Antall klubber	12
Nedrykk til	2. Frauen-Bundesliga
Nasjonal cup	DFB-Pokal
Turneringer	Mesterligaen
Flest titler	Frankfurt, Wolfsburg (7)
Siste vinner	Bayern München (2023–24)
Frauen-Bundesliga 2024–25

Bundesliga i fotball for kvinner er den øverste divisjonen i Tyskland. Det er også fra 2020–21 Tysklands eneste nasjonale divisjonen i fotball for kvinner.^[1] Ligaen ble startet opp i 1990, med første sesong 1990–91. Østtyske lag kom med sesongen etter, og ligaen ble slått sammen til en nasjonal liga i 1997, mellom sesongene.

Den tyske ligaen regnes blant de beste innen kvinnefotball, og tyske lag har vunnet UEFA Women's Cup ti ganger mellom 2002 og 2018.

UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.^[2]

#	Liga	Poeng
1	Division 1 Féminine	79 833
2	Bundesligaen	73 332
3	Primera División	66 499
4	FA Women’s Super League	59 166
5	Serie A	35 000

• 1990–91 – Siegen
• 1991–92 – Siegen
• 1992–93 – Niederkirchen
• 1993–94 – Siegen
• 1994–95 – FSV Frankfurt
• 1995–96 – Siegen
• 1996–97 – Grün-Weiß Brauweiler
• 1997–98 – FSV Frankfurt
• 1998–99 – Frankfurt
• 1999–00 – FCR Duisburg
• 2000–01 – Frankfurt
• 2001–02 – Frankfurt
• 2002–03 – Frankfurt
• 2003–04 – Turbine Potsdam
• 2004–05 – Frankfurt
• 2005–06 – Turbine Potsdam
• 2006–07 – Frankfurt
• 2007–08 – Frankfurt
• 2008–09 – Turbine Potsdam
• 2009–10 – Turbine Potsdam
• 2010–11 – Turbine Potsdam
• 2011–12 – Turbine Potsdam
• 2012–13 – Wolfsburg
• 2013–14 – Wolfsburg
• 2014–15 – Bayern München
• 2015–16 – Bayern München
• 2016–17 – Wolfsburg
• 2017–18 – Wolfsburg
• 2018–19 – Wolfsburg
• 2019–20 – Wolfsburg
• 2020–21 – Bayern München
• 2021–22 – Wolfsburg
• 2022–23 – Bayern München
• 2023–24 – Bayern München

År	Vinner, BRD	Finalist, BRD	Vinner, DDR	Finalist, DDR
1974	TuS Wörrstadt	DJK Eintracht Erle	-	-
1975	Bonner SC	FC Bayern München	-	-
1976	FC Bayern München	Tennis Borussia Berlin	-	-
1977	SSG 09 Bergisch Gladbach	Oberst Schiel Frankfurt	-	-
1978	SC 07 Bad Neuenahr	FC Marpingen	-	-
1979	Bergisch Gladbach	FC Bayern München	BSG Motor Mitte Karl-Marx-Stadt	BSG Aufbau Dresden-Ost
1980	Bergisch Gladbach	KBC Duisburg	BSG Wismut Karl-Marx-Stadt	BSG Aufbau Dresden-Ost
1981	Bergisch Gladbach	Tennis Borussia Berlin	BSG Turbine Potsdam	BSG Chemie Wolfen
1982	Bergisch Gladbach	FC Bayern München	Turbine Potsdam	Chemie PCK Schwedt
1983	Bergisch Gladbach	Tennis Borussia Berlin	Turbine Potsdam	BSG Wismut Karl-Marx-Stadt
1984	Bergisch Gladbach	FSV Frankfurt	BSG Motor Halle	Turbine Potsdam
1985	KBC Duisburg	FC Bayern München	Turbine Potsdam	BSG Wismut Karl-Marx-Stadt
1986	FSV Frankfurt	Bergisch Gladbach	Turbine Potsdam	BSG Motor Halle
1987	TSV Siegen	FSV Frankfurt	BSG Rotation Schlema	BSG Wismut Karl-Marx-Stadt
1988	Bergisch Gladbach	KBC Duisburg	BSG Rotation Schlema	Turbine Potsdam
1989	Bergisch Gladbach	TuS Ahrbach	Turbine Potsdam	BSG Rotation Schlema
1990	TSV Siegen	Bergisch Gladbach	BSG Post Rostock	BSG Wismut Chemnitz[3]
1991	-	-	FC Wismut Aue

Både Vest- og Øst-Tyskland hadde egne mesterskap for kvinner, i vest fra 1974 og i øst fra 1979. Den vesttyske modellen var en ren utslaging etter at vinnerne av regionale ligaer hadde blitt kvalifisert. Dette systemet minnet veldig om den tyske cupen, som ble startet opp i 1981. Det østtyske systemet varierte ettersom flere lag kom med, men var basert i hovedsak på serier, etter hvert regionale med sluttspill mellom vinnerne av de enkelte serier.^[4] Begge seriene ble spilt fra tidlig høst til sen vår, slik som det fortsatt gjøres.^[5]

Det dominerende laget i Vest-Tyskland var Bergisch Gladbach 09, som vant serien ni ganger. Laget representerte også Tyskland i en periode før Tyskland fikk eget landslag. Laget mistet imidlertid både spillere og sponsorer, og ble flyttet først til Köln, så til Bayer Leverkusen. I Øst-Tyskland dominerte BSG Turbine Potsdam med seks seire i den østtyske serien.

Allerede på midten av 80-tallet ble det imidlertid diskutert om man skulle innføre en nasjonal liga. En av grunnene var at i de enkelte regionalligaene var avstanden for stor mellom noen topplag og resten av lagene. Dette reflekteres i mesterskapene, der flere lag var gjengangere. Vest og nord i landet ble det dannet overregionale ligaer, og etter hvert fulgte andre. Det ble tatt opp på Forbundsdagen til det tyske fotballforbundet at det burde dannes en Bundesliga, men det ble ikke noe av. Det var først etter at Tysklands landslag vant EM på hjemmebane at det ble besluttet. Beslutningen ble tatt i 1989, samme år som landslaget vant EM, og gjaldt for påfølgende sesong, 1990-91-sesongen.

Det ble avgjort at Bundesligaen ble en tvillingserie med en nordre og en sydlig del. Det var 35 lag som meldte seg på til den nye ligaen, og for å plukke ut de 20 lagene ble de sortert først etter suksess de tidligere årene, og til slutt ble ett lag fra hver av de 16 medlemsorganisasjonene til DFB automatisk kvalifisert. De nest beste lagene i de seksten gruppene spilte om de fire gjenværende plassene.

I 1990 besluttet Det tyske fotballforbund å lage en nasjonal serie for kvinnene for å erstatte det cupliknende mesterskapet. Serien ble imidlertid ikke helt samlet – den ble delt i nord og syd, der vinneren og nummer to av de overregionale seriene møttes i semifinale. Den første sesongen ble vunnet av TSV Siegen, et av to lag som har vunnet både det vesttyske mesterskapet og Bundesliga (det andre er FSV Frankfurt).

I 1991–92-sesongen ble også østtyske lag med i og med at det østtyske fotballforbundet ble assimilert inn i DFB. I begynnelsen gjorde de østtyske lagene lite av seg, og Begge lagene, Wismut Aue og USV Jena, rykket ned. TSV Siegen dominerte med fire seire og ett finaletap på de første seks sesongene. Først i 1994–95-sesongen kom østtyske lag tilbake i Bundesliga med det tidligere topplaget Turbine Potsdam.

I 1997 ble det besluttet at serien skulle samles til en felles serie, og dermed forsvant semifinalene og finalene. Sammenslåingen ble gjennomført ved at de fire første lagene i hver serie kvalifiserte seg direkte, mens nummer 5-8 i de ti gruppene måtte spille kvalifiseringsrunder mot de åtte beste lagene fra divisjonene under. To lag, Turbine Potsdam og Klinge Seckach, forsvarte plassen, mens to lag rykket opp fra divisjonen under (ett av dem etter at et av lagene som forsvarte plassen takket nei av økonomiske hensyn).

Nesten samtidig med sammenslåingen til én nasjonal liga, skiftet dominansen fra Siegen til Frankfurt-lagene FSV Frankfurt og SG Praunheim (senere 1. FFC Frankfurt). Skiftet dem imellom sammenfalt med overgangen til Birgit Prinz fra FSV til 1. FFC Frankfurt. Sistnevnte lag dominerte Bundesligaen i senere tid med syv mesterskap på tolv sesonger, og er det eneste laget som har spilt alle 19 sesongene i den øverste ligaen, men ble bare nummer fire i 2009 og klarte heller ikke å ta tittelen i 2010. Turbine Potsdam har tatt over hegemoniet med tre titler på rad, til sammen fem; Potsdam, som var den sterke klubben i Øst-Tyskland, har bygget et lag rundt U-landslagsspillere og spissen Anja Mittag. Duisburg har også én tittel, i 2000, og har vært blant de tre beste hvert eneste år unntatt ett siden 1993/94. De manglet ett poeng på å slå Potsdam i 2008/09, men ble bare nummer tre i en rekordjevn serie.

12 lag stiller i Bundesliga. Alle møter hverandre en gang hjemme og en gang borte. Ved slutten av sesongen erklæres vinneren. Vinneren erklæres som det laget med flest poeng. Ved poenglikhet avgjøres vinneren (i prioritert rekkefølge):

• Ved målforskjell
• Ved flest scorede mål
• Ved innbyrdes oppgjør

Hvis vinneren fortsatt ikke kan kåres (altså om målforskjell og innbyrdes oppgjør er identisk), vil det spilles en avgjørende kamp som bestemmer vinneren. Per avsluttet sesong 2008/09 har dette ennå ikke skjedd. Samme skille gjøres for å avgjøre samtlige plasseringer, også hvilke lag som skal rykke ned fra Bundesliga til Regionalliga. De to lagene som ligger sist rykker ned, og blir erstattet av vinnerne av de to sidestilte regionalligaene i divisjonen under.

Vanligvis startet sesongen sent om sommeren eller tidlig høst og varer til sen vår eller tidlig sommer, med et opphold mellom desember og februar. Stort sett legges pausen inn etter halvspilt serie, men det forekommer at serien er en kamp over halvspilt når pausen inntreffer. Blant som kan påvirke enten begynnelsen eller slutten av en sesong er internasjonale konkurranser, for eksempel VM, EM, OL eller UEFA Women's Champions League.

På grunn av Tysklands høye seeding på klubbnivå, er som oftest de to beste lagene kvalifisert til UEFA Women's Champions League.

I tysk klubbfotball for kvinner har de fleste lagene hatt navneforandringer, som oftest som følge av at de har flyttet som følge av at den sportslige suksessen ikke kunne støttes økonomisk. Her er noen av de vesentligste lagenes navneendringer (navneskiftene gjelder bare kvinnelagene, ikke klubbene):

Nåværende navn	Tidligere navn
FCR 2001 Duisburg	FC Rumeln-Kaldenhausen, FCR Duisburg 55
1. FFC Frankfurt	SG Praunheim
VfL Wolfsburg	VfR Eintracht Wolfsburg, WSV Wendschott
1. FC Köln	Grün-Weiß Brauweiler, FFC Brauweiler Pulheim
Bayer Leverkusen	Bergisch Gladbach 09, TuS Köln
FFC Heike Rheine	Eintracht Rheine
FC Erzgebirge Aue	BSG Rotation Schlema, Wismut Aue

I tillegg har flere lag gjort kosmetiske forandringer, det vil si forandre forkortelsen foran navnet (for eksempel fra TuS Niederkirchen til 1. FFC 08 Niederkirchen). Enda disse stort sett skyldes at kvinnelaget blir selvstendig eller bytter til byrivalen, er navnene så like at det er lite hensiktsmessig å ta dem med i denne oversikten.

Følgende 12 lag spiller i serien 2018–19^[6]

• FC Bayern München
• 1. FFC Frankfurt
• VfL Wolfsburg
• 1. FFC Turbine Potsdam
• SC Sand
• SC Freiburg
• SG Essen-Schönebeck
• TSG Hoffenheim
• MSV Duisburg
• Werder Bremen
• Bayer Leverkusen
• Borussia Mönchengladbach

Blant de norske spillere i ligaen kan nevnes:

• Leni Larsen Kaurin (Potsdam, Frankfurt, Wolfsburg; 2007–2012)
• Melissa Wiik (Wolfsburg; 2010)
• Ada Hegerberg (Potsdam; 2013)
• Maren Mjelde (Potsdam; 2013–2014)
• Caroline Graham Hansen (Wolfsburg; 2014–2019)
• Nora Holstad Berge (Bayern München; 2014–2017)
• Kristine Minde (Wolfsburg; 2018–2020)
• Ingrid Syrstad Engen (Wolfsburg; 2019–)

• Det tyske fotballforbunds seksjon om kvinnefotball