Hopp til innhold

Carson McCullers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carson McCullers
Født19. feb. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Columbus[5]
Død29. sep. 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (50 år)
Nyack
BeskjeftigelseLyriker,[6] romanforfatter, dramatiker,[6] skribent,[7] manusforfatter, prosaforfatter[6]
Utdannet vedColumbia University[5]
New York University[5]
Columbus High School
MorMarguerite Waters Smith
NasjonalitetUSA
SpråkEngelsk[8][9]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1942)[10]
Georgia Women of Achievement
Guggenheim-stipendiet (1946)[10]
Debuterte1936
Aktive år1936–1967
Viktige verkThe Heart Is a Lonely Hunter, The Member of the Wedding
Nettstedhttp://carson-mccullers.com
IMDbIMDb
Signatur
Carson McCullersʼ signatur
Carson McCullers på Commons

Lula Carson Smith, kjent under navnet Carson McCullers, (født 19. februar 1917 i Columbus, Georgia, død 29. september 1967 i Nyack, New York) var en amerikansk forfatter. Hun skrev romaner, noveller og to skuespill, i tillegg til essays og noe poesi. Hennes første og også mest kjente roman The Heart Is a Lonely Hunter ble utgitt på norsk under tittelen Hjertet er en ensom jeger. I denne boken skildrer McCullers den åndelige isolasjonen som preger livet til samfunnets utstøtte og marginaliserte eksistenser i USAs sørstater. De senere romanene hennes har lignende tematikk, og har alle handling lagt til Sørstatene.

Romanen Reflections In a Golden Eye (Reflekser i et gyllent øye) er filmatisert i regi av John Huston og med Marlon Brando, Elisabeth Taylor, Brian Keit og Julie Harris i noen av rollene.

Romanen The Ballad of the Sad Cafe ble utgitt på norsk i 1955 som Balladen om den bedrøvelige kafé, illustrert av Chrix Dahl.

Barndom og oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Carson McCullers' fødenavn var Lula Carson Smith. Hennes oldefar på morssiden var plantasjeeier og krigshelt fra den amerikanske borgerkrigen, der han kjempet på Sørstatenes side. Hennes far var urmaker og juvelér av fransk (hugenott-) avstamning, i likhet med skikkelsen «Wilbur Kelly» i romanen Hjertet er en ensom jeger. Da hun var ti år gammel begynte hun å ta pianotimer, og da hun var femten fikk hun en skrivemaskin i gave fra sin far.

Hun var elev ved Columbus High School, og etter endt skolegang dro hun hjemmefra som 17-åring. Hun dro med dampskip fra Savannah, Georgia til New York City, der hun etter planen skulle studere pianospill ved Juilliard School of Music. Men hun mistet pengene som var satt av til denne utdanningen, og planen ble aldri realisert. Hun skaffet seg i stedet arbeid som ikke krevde særskilte yrkeskvalifikasjoner, og fulgte forfatterkurs på kveldstid, først ved Columbia University, med forfatteren Dorothy Scarborough som lærer, deretter ved New York University (ved Washington Square College) med Sylvia Chatfield Bates som lærer.

Carson besluttet at det var forfatter hun ville bli, og i 1936 publiserte hun en selvbiografisk tekst med tittelen Wunderkind i tidsskriftet Story. Dette var en tekst som hennes lærer Sylvia Bates roste høyt,.[11] Den handler om et musikalsk vidunderbarn som mislykkes, og mer generelt om ungdommelig usikkerhet. Teksten er også utgitt i samlingen The Ballad of the Sad Café.

Utvalgte verker

[rediger | rediger kilde]
  • The heart is a lonely hunter (roman, 1940). – Utgitt på norsk som Hjertet er en ensom jeger. Oversatt av Eli Krog. (Aschehoug, 1945)
  • Reflections in a Golden Eye (roman, 1941). – Utgitt på norsk som Reflekser i et gyllent blikk. Oversatt av Gunnar Larsen. (Aschehoug, 1946)
  • The Member of the Wedding (roman, 1946). – Utgitt på norsk som Bryllupsgjesten. Oversatt av Helge Simonsen. (Aschehoug, 1962)
  • The Ballad of the Sad Café (noveller, 1951). – Utgitt på norsk som Balladen om den bedrøvelige kafé. Oversatt av Erling Christie. (Aschehoug, 1955)
  • Clock Without Hands (roman, 1961). – Utgitt på norsk som Klokke uten visere. Oversatt av Helge Simonsen. (Aschehoug, 1963)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carson-McCullers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118575724, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Carson Smith McCullers, Munzinger IBA 00000010416, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.anb.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/132300; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 132300.
  7. ^ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730 
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119137659; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119137659.
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8768355, Wikidata Q16744133 
  10. ^ a b www.gf.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Lonely Hunter p.62 a biography of Carson McCullers by Virginia Spencer Carr

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Johnson, Thomas S. The Horror in the Mansion: Gothic Fiction in the Works of Carson McCullers. Ann Arbor, Michigan: Dissertation Abstracts, 1974

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Carson McCullers – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carson_McCullers&oldid=23277708»