Christian Skredsvig
Christian Skredsvig | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mars 1854[1][2][3][4] Modum | ||
Død | 19. jan. 1924[1][2][3][4] (69 år) Eggedal | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, skribent | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Skredsvig (født 12. mars 1854 på Modum, død 19. januar 1924 i Eggedal i Sigdal) var en norsk maler og forfatter.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Erich Hansen Ihleneie Glosimot og Berthe Karine Nilsdatter Garaas, men endret etternavnet sitt til Skredsvig ca. 1870. De var mange søsken og familien var fattig, så Christian fikk kun fullført omgangsskolen.
15 år gammel fikk han gratisplass på Eckersbergs tegne- og malerskole i Christiania. Han studerte senere i København, ved Akademie der Bildenden Künste München og i Paris. I 1881 vant han, som eneste norske kunstner, gullmedalje for maleriet «Une ferme a Venoix» («En bondegård i Venoix») ved Salongen i Paris.
Etter mange år i Paris flyttet han i 1886 hjem til Norge og gården Fleskum i Bærum, hvor han sammen med kunstnervenner var med på å innlede nyromantikken i norsk malerkunst under Fleskumsommeren samme år. Skredsvigs mest kjente maleri «Seljefløiten» er malt ved Dælivannet i Bærum.
31. august 1882 giftet han seg med borgerdatteren Margaret Ann "Maggie" Plahte fra Høvik, men ble skilt fra henne i 1898. De hadde fått en datter, Daisy, sammen i juni 1883, men datteren døde i januar 1885.[5] Sorgen over datteren Daisys død behandles i flere av Skredsvigs verker: "Menneskesønnen" ("Menneskens søn", 1891, Nasjonalmuseet, Oslo), "Et digt om døden" (1900, Frogner kirke, Oslo) og "Et digt om livet" (1908, privat eie).[6] [7]
I det store maleriet "Menneskesønnen" (1891, Nasjonalmuseet, Oslo) gjengir Skredsvig flere av sine samtidige. Foruten Skredsvig selv avbildet som håndspålegger, ser man Paul Gauguin (1848–1903) og biskop Johannes Nilssøn Skaar (1828–1904). Etter at maleriet var ferdig, reiste Skredsvig og hans daværende kone, Maggie, sammen med Edvard Munch (1863–1944) til Rivieraen.[8] Munchs senere "Livets Dans (1900) viser påvirkning fra Skredsvigs "Menneskesønnen" med hensyn til tema og motiv.[9]
Etter skilsmissen flyttet han til Eggedal hvor han etterhvert bygget sitt hjem Hagan. 15. juli 1898 giftet han seg med den yngre tjenestepiken Beret Knudsdatter Holt fra Eggedal og de fikk fire barn sammen. Eggedalsnaturen ga Skredsvig ro og inspirasjon. Kjente malerier fra Eggedal er «Vår i Hagan», «Idyll» og «Jupsjøen». I 1896 flyttet også Skredsvigs gode venn fra studietiden i München, kunstneren Theodor Kittelsen, til Sigdal.
Skredsvig skrev også bøker. I 1908 utgav han minneboken «Dage og Nætter blandt Kunstnere», senere fulgte romanene «Møllerens Søn» (1912) og «Evens hjemkomst» (1916). Samleverket «Romaner og Fortællinger» utkom i tre bind i 1924 med romanene og ett bind fortellinger. I senere utgaver av selvbiografien er også «Det gamle skilderi» (1921) inkludert.
Christian Skredsvig er hedret med Christian Skredsvigs vei på Stokka i Stavanger.
Skredsvig ble boende i Hagan i Eggedal frem til sin død i 1924. Hagan er siden 1970 et museum over Skredsvigs liv og kunst. Sammen med Kittelsens hjem Lauvlia markedsføres egnen som «Kunstnerdalen».[10]
Christian Skredsvig-selskapet ble opprettet 19. januar 2024, på 100-årsdagen for Skredsvigs død.
-
En bondegård i Venoix - 1881
-
Oktobermorgen ved Grez - 1881-82
-
Fra Sevilla, Spania - 1882
-
Selvportrett - 1886
-
Vinje som gjetergutt - 1887
-
Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark - 1887
-
Idyll - 1888
-
Seljefløyten - 1889
-
Menneskenes sønn - 1891
-
Ungdomsfest i Eggedal - 1895
-
Løkken Gimle - 1911
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Dage og Nætter blandt Kunstnere (1908)
- Møllerens søn : roman (1912)
- Glæas juleaften (1913)
- Evens hjemkomst (1916)
- "Salomos høisang" (1918)
- Det gamle skilderi (1921)
- Romaner og Fortællinger, 3 bind (1924): 1. Møllerens søn, 2. Evens hjemkomst, 3. Fortællinger
- Romaner og Fortællinger, 3 bind (1944): 1. Møllerens søn, 2. Evens hjemkomst, 3. Fortællinger
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Skredsvig [Eriksen], Christian, oppført som Christian Skredsvig [Eriksen][Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12454031d[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 536be20f-fb82-4463-b0c0-107d153ad344, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 1724, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Daisy Christiansdtr. Skredsvig». geni_family_tree (på engelsk). Besøkt 20. november 2020.
- ^ Hassel, Bjørnar; Sætre, Erik (13. november 2024). «Drap og kognitiv dissonans i Nasjonalmuseet». Michael. Supplement 33. 21: 91–97. ISSN 2703-8874. doi:10.5617/michael.11708. Besøkt 10. desember 2024.
- ^ Hassel, Bjørnar; Sætre, Erik (13. november 2024). «Sommernatt i Nordmarken?». Michael. Supplement 33. 21: 98–100. ISSN 2703-8874. doi:10.5617/michael.11709. Besøkt 10. desember 2024.
- ^ Reed Thomsen, Ingrid (1995). Chr. Skredsvig. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 978-82-504-2198-1.
- ^ Hassel, Bjørnar; Sætre, Erik (13. november 2024). «Drap og kognitiv dissonans i Nasjonalmuseet». Michael. Supplement 33. 21: 91–97. ISSN 2703-8874. doi:10.5617/michael.11708. Besøkt 10. desember 2024.
- ^ «Christian Skredsvig». Hagan. 18. februar 2015. Arkivert fra originalen 16. januar 2020. Besøkt 20. november 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Chr. Skredsvigs hjem Hagan, museum i Eggedal
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Christian Skredsvig, bøker om Christian Skredsvig, arkiv etter Christian Skredsvig
- (no) «Christian Skredsvig» i Store norske leksikon
- «(no) Christian Skredsvig» i Norsk biografisk leksikon.
- Ovaering.no