Christopher Hansteen (astronom)

Christopher Hansteen kom til verden i Øvre Slottsgate nr.7 som lå i Kvadraturen, i n��rheten av Akershus festning i Christiania . Han var det tredje barn av Johannes Mathias Hansteen (1744–1792, dansk prestesønn fra Thystrup på Sjælland) og hans hustru Anne Cathrine født Treschow (1754–1829, tollembetsmannsdatter fra Fredrikshald). Moren var kusine til filosofen, professoren og politikeren Niels Treschow (1751–1833).

Johannes Mathias hadde tolv søstre, to av dem ble gift i Norge. Han giftet seg med sin Thrine i 1779 på Fredrikshald, der han først var i tolletaten hos sin svigerfar. Så fikk Johannes Mathias Hansteen stilling som bytollkasserer i Christiania og kjøpte den store, toetasjers gården i Øvre Slottssgate i 1783.

Christopher Hansteen var bror til memoarforfatteren Conradine Dunker (1780–1866) og far til bergverksmannen Harald Hansteen (1821–1903) og maleren, forfatteren og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen (1824–1908).

Christopher Hansteen ble professor i astronomi og anvendt matematikk ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», nå Universitetet i Oslo 1816–1861. Han var en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på 1800-tallet. Hansteen redigerte i en årrekke almanakken, en årlig kalender som var den viktigste folkeboka etter Bibelen og salmeboka, han var medlem av tilsynskomiteen for mål og vekt og en komite for reorganisering av Norges skolevesen. Som direktør for den geografiske oppmålingen tok han initiativ til kartleggingen av seilingsforholdene langs norskekysten. Hansteen grunnla også Det astronomiske observatorium i Oslo som ble reist fra 1831 til 1833 som Universitetets første bygning. Hansteen var bestyrer ved Observatoriet fra 1834 til 1861. Bygningen rommet også professorbolig for Hansteen.

I løpet av sin lange karriere gjennomførte Hansteen flere ekspedisjoner i og utenfor Norge. Fra 1828 til 1830 deltok han i en regjeringsstøttet ekspedisjon til det vestlige Sibir, som blant annet hadde som siktemål å fastslå om Jorden har en eller to magnetiske akser. Dette førte til utgivelsen av reiseskildringen Reise-Erinnerungen aus Sibirien (1854,^[8] på norsk som Reise-Erindringer i 1859),^[7] mens forskningsresultatene ble publisert i 1863 under tittelen Resultate magnetischer Beobachtungen.^[9] Hansteen påpekte forbindelsen mellom Jordens magnetfelt og nordlyset, og var tidlig ute med å skildre nordlysovalen.

Christopher Hansteen deltok også i arbeidet med Struves meridianbue.