Hopp til innhold

Daniil Kvjat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daniil Kvjat
Даниил Квят
FødtДаниил Вячеславович Квят
26. apr. 1994[1][2]Rediger på Wikidata (30 år)
Ufa
BeskjeftigelseRacerbilfører, Formel 1-fører Rediger på Wikidata
Partner(e)Kelly Piquet (20172020)[3][4]
NasjonalitetRusslands flagg Russland
Bil #26
KonstruktørToro Rosso
Formel 1-karriere
Løp112 (110 starter)
Seiere0
Pallplasseringer3
Pole positions0
Raskeste runder1
Poeng202
DebutAustralias Grand Prix 2014
Signatur
Daniil Kvjats signatur

Kvjat under et Formel BMW-løp på Sepang-banen i Malaysia.

Daniil Vjatsjeslavovitsj Kvjat (russisk: Даниил Вячеславович Квят, født 26. april 1994 i Ufa, Basjkortostan, Russland) er en russisk racerfører som kjørte i Formel 1 for Scuderia Toro Rosso fram til 2017, og gikk tilbake til Toro Rosso i 2019. Han vant GP3-mesterskapet i 2013 og ble nummer to i Formel Renault 2.0 Eurocup i 2012. Han debuterte i Formel 1 i 2014 for Toro Rosso,[5] og fikk i 2015 et sete i Red Bull. Etter fire løp i 2016 ble han flyttet tilbake til Toro Rosso, for å gi plass i hovedteamet til Max Verstappen.[6] Han mistet plassen sin i Scuderia AlphaTauri til Yuki Tsunoda i forkant av 2021-sesongen.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre racerførere startet Kvjat sin karriere i gokart, hvor han kjørte i Russland og Italia. I 2009 kom han på tredjeplass i det europeiske mesterskapet i KF3-kategorien, og nummer to i WSK International Series.

I 2010 tok han steget opp til formelbiler, hvor han kjørte i Formel BMW for EuroInternational. Han kjørte først åtte løp som gjestefører i den asiatiske serien, før han konkurrerte i det europeiske mesterskapet og avsluttet sesongen på tiendeplass etter en andreplass i løpet på Monza. I løpet av sesongen ble han også innlemmet i Red Bull Junior Team. I oktober 2010 kjørte han to løp med Koiranen Bros. Motorsport i sesongfinalen i Formel Renault 2,0 EurocupCircuit de Catalunya i Barcelona, og i november deltok han i Formel Renault UK Winter Series hvor han tok fjerdeplassen sammenlagt.

I januar og februar 2011 kjørte Kvjat i New Zealands Toyota Racing Series med Victory Motor Racing, og kom på femteplass i mesterskapet med en seier i Dan Higgins Trophy på Manfeild og ytterligere fem pallplasseringer.[7]

Tilbake i Europa kjørte Kvjat full sesong i både Eurocup og Formel Renault 2,0 Northern European Cup (NEC) med Koiranen Motorsport. Han kom på andreplass bak sin teamkollega Carlos Sainz jr. i NEC med 7 seire (herunder en trippelseier på Monza). I Eurocup tok han tredjeplassen bak sin tidligere Formel BMW-rival Robin Frijns og Sainz jr, med løpsseire på Spa og Nürburgring.

Neste år ble Kvjat fortsatt værende i Formel Renault-kategoriene, og konkurrerte i både Formel Renault 2,0 Alpene og Eurocup. Hans debut i alpeserien ble markert med en sterk dobbeltseier på Monza.[8] og også i Eurocup tok han dobbeltseier i åpningsrunden på Alcañiz. Han avsluttet sesongen som vinner av alpemesterskapet og tok andreplassen i Eurocup, etter en dramatisk sesongfinale på Circuit de Catalunya, hvor han ledet løpet i kraftig regnvær, men mistet grepet på dekkene i de siste rundene og endte på åttendeplass i løpet og gikk glipp av mesterskapstittelen, 10 poeng bak Stoffel Vandoorne.

I 2013 kjørte Kvjat i GP3-mesterskapet for MW Arden og i det europeiske Formel 3-mesterskapet for Carlin Motorsport. Han var imidlertid sent påmeldt til sistnevnte mesterskap, og var derfor ikke berettiget til poeng. Han tok pole positions, syv pallplasseringer og en sterk seier på Zandvoort. Etter seieren hans viste det seg at løpsarrangørene ikke hadde et eksemplar av Russlands nasjonalsang på Zandvoort, og i stedet ble «Den patriotiske sangen» av Mikhail Glinka spilt for å feire russerens første seier i Formel 3.[9]

Han gjorde også rask fremgang i GP3. Kvjat startet sesongen svakt men hentet seg raskt inn igjen, og tok sin første pallplassering under den femte løpsweekenden. Etter løpsseiere i hovedløpene på Spa og Monza, var han en reell utfordrer til tittelen før løpene i Abu Dhabi. I hovedløpet på Yas Marina tok han pole position, ledet løpet fra start til mål, og tok også raskeste runde. Med femteplass i sprintløpet neste dag sikret han seg dermed seieren i mesterskapet i sin debutsesong.

Toro Rosso (2014)

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2013 ble det kunngjort at Kvjat ville bli fører for Formel 1-teamet Toro Rosso i 2014-sesongen, for å erstatte Daniel Ricciardo, som overtok Mark Webbers plass i hovedteamet Red Bull Racing.[5] Ifølge Toro Rossos teamsjef Franz Tost vurderte de også António Félix da Costa og Carlos Sainz jr., med Kvjat imponerte dem med sterke prestasjoner og var mer konsistent enn Félix da Costa gjennom 2013, og hadde bedre resultater i GP3 enn Sainz.[10]

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]

Kvjat bor for tiden i Milton Keynes i England. Han snakker fire språk flytende: Engelsk, spansk, italiensk og russisk. Kvjat er tilhenger av det russiske ishockeylaget Salavat Julajev Ufa.

27. juli 2019 fikk Kvjat en datter sammen med sin daværende kjæreste Kelly Piquet, datter av 3 ganger Formel 1-verdensmester Nelson Piquet.[11] Kvjat og Kelly Piquet slo opp i desember 2019.[12]

Etter reglene som ble innført før 2014-sesongen kunne førerne velge startnummer som de vil beholde resten av karrieren. Kvjat fortalte at han valgte nummer 26 fordi han ikke hadde noen tidligere tilknytning til det.[13]

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Karriereoversikt

[rediger | rediger kilde]
Sesong Serie / Mesterskap Team Løp Seiere Poles R/runder Pallplasser Poeng Plass
2010 Formel BMW Pacific EuroInternational 8 2 2 0 5 0 NC1
Formel BMW Europe 16 0 0 0 1 138 10.
Formel Renault 2,0 Eurocup Koiranen Bros. Motorsport 2 0 0 0 0 0 NC1
Formel Renault UK Winter Series 6 0 1 0 2 109 4.
2011 Toyota Racing Series Victory Motor Racing 12 1 1 3 6 138 5.
Formel Renault 2,0 Eurocup Koiranen Motorsport 14 2 2 3 6 155 3.
Formel Renault 2,0 NEC 20 7 2 5 13 431 2.
Formel Renault UK Finals Series 6 0 0 1 2 111 3.
2012 Formel Renault 2,0 Eurocup Koiranen Motorsport 14 7 3 5 9 234 2.
Formel Renault 2,0 Alpene 14 7 4 4 8 217 1.
2013 GP3 MW Arden 16 3 2 4 5 168 1.
FIAs europeiske Formel 3-mesterskap Carlin 21 1 5 1 7 0 NC1
2014 Formel 1 Scuderia Toro Rosso 19 0 0 0 0 8 15.
2015 Formel 1 Red Bull Racing 19 0 0 0 1 95 7.
2016 Formel 1 Red Bull 4 0 0 0 1 25 14.
Toro Rosso 17 0 0 1 0
2017 Formel 1 Toro Rosso 15 5 19
2018 Formel 1 Ferrari Utviklingsfører
2019 Formel 1 Red Bull Toro Rosso Honda 21 1 37 13
2020 Formel 1 Scuderia AlphaTauri 18 0 0 0 0 32 14.

Fullstendige GP3-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Plass Poeng
2013 MW Arden ESP
1. løp

20
ESP
2. løp

Ret
VAL
1. løp

4
VAL
2. løp

5
GBR
1. løp

4
GBR
2. løp

4
GER
1. løp

Ret
GER
2. løp

16
HUN
1. løp

3
HUN
2. løp

7
BEL
1. løp

1
BEL
2. løp

6
ITA
1. løp

1
ITA
2. løp

2
ABU
1. løp

1
ABU
2. løp

5
1. 168

Fullstendige resultater fra FIAs europeiske Formel 3-mesterskap

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Plass Poeng
2013 Carlin Mercedes MNZ
1. løp

 
MNZ
2. løp

 
MNZ
3. løp

 
SIL
1. løp

 
SIL
2. løp

 
SIL
3. løp

 
HOC1
1. løp

10
HOC1
2. løp

12
HOC1
3. løp

3
BRH
1. løp

10
BRH
2. løp

12
BRH
3. løp

14
RBR
1. løp

2
RBR
2. løp

2
RBR
3. løp

2
NOR
1. løp

Ret
NOR
2. løp

12
NOR
3. løp

Ret
NÜR
1. løp

9
NÜR
2. løp

13
NÜR
3. løp

16
ZAN
1. løp

1
ZAN
2. løp

3
ZAN
3. løp

4
VAL
1. løp

4
VAL
2. løp

3
VAL
3. løp

7
HOC2
1. løp

 
HOC2
2. løp

 
HOC2
3. løp

 
NC1 0

Noter til tabellen:

  • Note 1 − Ettersom Kvjat var en gjestefører var han ikke berettiget til poeng.

Fullstendige Formel 1-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Plass Poeng
2013 Scuderia
Toro Rosso
Toro Rosso
STR8
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
 
MAL
 
CHN
 
BHR
 
ESP
 
MON
 
CAN
 
GBR
 
GER
 
HUN
 
BEL
 
ITA
 
SIN
 
JPN
 
KOR
 
IND
 
ABU
 
USA
TD
BRA
TD
2014 Scuderia
Toro Rosso
Toro Rosso
STR9
Renault Energy F1-2014
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
9
MAL
10
BHR
11
CHN
10
ESP
14
MON
Ret
CAN
Ret
AUT
Ret
GBR
9
GER
Ret
HUN
14
BEL
9
ITA
11
SIN
14
JPN
11
RUS
14
USA
15
BRA
11
ABU
Ret
15.2 82
2015 Red Bull
Racing
Red Bull
RB11
Renault Energy F1-2015
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
DNS
MAL
9
CHN
Ret
BHR
9
ESP
10
MON
4
CAN
9
AUT
12
GBR
6
HUN
2
BEL
4
ITA
10
SIN
6
JPN
13
RUS
5
USA
Ret
MEX
4
BRA
7
ABU
10
7. 95
2016 Red Bull
Racing
Red Bull
RB12
TAG Heuer
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
DNS
BHR
7
CHN
3
RUS
15
14. 25
Scuderia
Toro Rosso
Toro Rosso
STR11
Ferrari 059/4
1,6 V6 turbo hybrid
ESP
10
MON
Ret
CAN
12
EUR
Ret
AUT
Ret
GBR
10
HUN
16
GER
15
BEL
14
ITA
Ret
SIN
9
MAL
14
JPN
13
USA
11
MEX
18
BRA
13
ABU
Ret
2017 Scuderia
Toro Rosso
Toro Rosso
STR12
Toro Rosso
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
9
CHN
Ret
BHR
12
RUS
12
ESP
9
MON
142
CAN
Ret
AZE
Ret
AUT
16
GBR
15
HUN
11
BEL
12
ITA
12
SIN
Ret
MAL
 
JPN
 
USA
10
MEX
 
BRA
 
ABU
 
19. 5
2019 Red Bull Toro Rosso Honda
Scuderia Toro Rosso
STR14
Honda RA619H
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
10
BHR
12
CHN
Ret
AZE
Ret
ESP
9
MON
7
CAN
10
FRA
14
AUT
17
GBR
9
GER
3
HUN
15
BEL
7
ITA
Ret
SIN
15
RUS
12
JPN
10
MEX
11
USA
12
BRA
10
ABU
9
13. 37
2020 Scuderia AlphaTauri Honda Alfa Romeo Racing
C39
Alpha Tauri AT01
1,6 V6 turbo hybrid
AUT
122
STY
10
HUN
12
GBR
Ret
70A
10
ESP
12
BEL
11
ITA
9
TOS
7
RUS
8
EIF
15
POR
19
EMI
4
TUR
12
BHR
11
SKR
7
ABU
11
14. 32

Noter til tabellene:

  • Note 1: - Ettersom Kvjat var en gjestefører var han ikke berettiget til poeng.
  • Note 2: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ As, oppført som Daniil Kvyat, AS.com atlet-ID daniil_kvyat/24355[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Driver Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ f1-insider.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ extra.globo.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Daniil Kvyat gets 2014 Toro Rosso Formula 1 seat»». autosport.com. Haymarket Publications. 21. oktober 2013. Besøkt 6. mars 2014. 
  6. ^ «Max Verstappen replaces Daniil Kvyat in Red Bull F1 line-up». autosport.com. Haymarket Publications. 5. mai 2016. Besøkt 21. juli 2016. 
  7. ^ «Red Bull Junior Driver takes Dan Higgins Trophy». toyotaracing.co.nz. Toyota Racing Management. 12. februar 2011. Besøkt 8. mars 2014. 
  8. ^ «Alps – Monza, Gara 2: Incontenibile Kvyat». stopandgo.tv (på italiensk). Stop&Go. 25. mars 2012. Arkivert fra originalen 31. mars 2016. Besøkt 8. mars 2014. 
  9. ^ «Квят победил в первой гонке Формулы-3 в Зандфорте». championat.com (på russisk). 28. september 2013. Besøkt 8. mars 2014. 
  10. ^ «Franz Tost: «Deshalb haben wir Daniil Kvyat gewählt». Speedweek (på tysk). 23. oktober 2013. Besøkt 8. mars 2014. 
  11. ^ Kvyat podium came one day after birth of his first child. espn.com. ESPN. 28. juli 2019. Besøkt 1. juli 2020.
  12. ^ Marko stays out of Kvyat-Piquet split/ f1-fansite.com. 17. mars 2020. Besøkt 1. juli 2020.
  13. ^ «Даниил Квят выбрал номер 26». Autosport (russisk utgave) (på russisk). Haymarket Publications. 21. desember 2013. Besøkt 8. mars 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2017
Mercedes Red Bull Ferrari Force India Williams McLaren Toro Rosso Haas Renault Sauber
Hamilton
Bottas
Ricciardo
Verstappen
Vettel
Räikkönen
Pérez
Ocon
Massa
Stroll
di Resta
Alonso
Vandoorne
Button
Sainz
Kvjat
Gasly
Hartley
Grosjean
Magnussen
Hülkenberg
Palmer
Sainz
Ericsson
Wehrlein
Giovinazzi