Den apostoliske trosbekjennelse

Den apostoliske trosbekjennelse (eller Apostolicum) er en kristen trosbekjennelse. Trosbekjennelsen blir framsagt av menigheten ved alle gudstjenester i Den norske kirke. Den apostoliske trosbekjennelsen er et konsentrat av undervisningen til apostlene (disiplene til Jesus).^[1]

Den apostoliske trosbekjennelse kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet. Fra ca. år 400 finner man en bekjennelsesformel som er stort sett lik dagens tekst. Magnus Lagabøtes Landslov, den første loven som gjaldt hele Norge, åpner Kristendomsbolken med en versjon av den apostoliske trosbekjennelse.^[2]

Betegnelsen Den apostoliske trosbekjennelse er misvisende i den forstand at bekjennelsen ikke kan spores direkte tilbake til apostlene, dog kan dens tolv ledd knyttes, symbolsk, til Jesu tolv disipler. Opprinnelig erklærte man heller ikke "Jeg tror", men "vi tror på Gud fader, den allmektige..." og så videre. Navnet antas komme av at bekjennelsen er sammensatt av elementer som finnes i Det nye testamente, det vil si apostlenes etterlatte tekster. Dette skiller den fra Den nikenske trosbekjennelse, som har elementer som er mer fortolkende.

Selv om man ikke finner teksten til Den apostoliske trosbekjennelse i eksakt form helt tilbake til de første århundrer, finner man bekjennelsesformler som er forløpere til denne teksten. Først og fremst gjelder dette Den gammelromerske bekjennelsen som går tilbake til det 2. århundre og er svært lik Den apostoliske bekjennelse. Det er heller ikke vanskelig å følge linjen helt tilbake til NT hvor man finner mange såkalte bekjennelsesformler i bibeltekstene. Disse er konsentrerte formuleringer av sentrale trossannheter som for eksempel Matt 16,16; 1 Kor 12,3; 8,6; Apg 8,37 og 2 Kor 13,13.

Den apostoliske trosbekjennelse (og den gammelromerske) ble brukt i den vestlige kirke. For den østlige kirke ble Den nikenske trosbekjennelse mest sentral. Apostolicum var helt fra starten av en dåpsbekjennelse. Det er den fortsatt i dag, men i tillegg er den også brukt som bekjennelse i menighetens hovedgudstjeneste i protestantiske kirker. Den nikenske trosbekjennelsen brukes vanligvis bare på spesielle dager i kirkeåret. I Den katolske kirke brukes den ofte ved dåp utenfor messen, mens man i messen heller bruker den noe lengre nikenske trosbekjennelse. Den brukes også i rosenkransbønnen.

Det finnes flere oversettelser, som avviker noe fra hverandre. De fleste avvik er av liten betydning for tolkningen av teksten, men det er to hovedversjoner som skiller seg ut. I Den norske kirke og andre protestantiske kirker bruker man ordet 'allmenn' der gresk har Καθολικὴν og latin har catholicam. Dette er ikke noe som skjedde umiddelbart etter reformasjonen, man brukte i lang tid 'katolsk' også i den lutherske versjonen, da dette betyr 'allmenn' eller 'universell'. Men på 1700-tallet innså Den norske kirkes ledelse at legfolk hadde vanskelig for å forstå forskjellen mellom begrepet 'katolsk' og egennavnet 'katolsk', og endret det derfor. I Den katolske kirke brukes en norsk versjon med ordet 'katolsk': «den hellige katolske kirke»; I Den anglikanske kirke og Den ortodokse kirke bruker man normalt ikke norsk i liturgien; de versjoner som brukes på andre språk har normalt ordet 'katolsk' (f.eks. engelsk «The holy catholic Church»):

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,

himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den hellige ånd,

født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus,

korsfestet, død og begravet,

fór ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag,

fór opp til himmelen, sitter ved Guds,

den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den hellige ånd,

en hellig, allmenn kirke, (den hellige katolske kirke)

de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,

legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

Nynorsk:

Eg trur på Gud Fader, den allmektige,

som skapte himmel og jord.

Eg trur på Jesus Kristus,

Guds einborne Son,

vår Herre,

som vart avla ved Den heilage ande,

fødd av Maria møy,

pint under Pontius Pilatus,

vart krossfest, døydde og vart gravlagd,

fór ned til dødsriket,

stod opp frå dei døde tredje dagen,

fór opp til himmelen,

sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader,

skal koma att derifrå

og døma levande og døde.

Eg trur på Den heilage ande,

ei heilag, allmenn kyrkje,

eit samfunn av dei heilage,

forlating for syndene,

oppstoda av lekamen

og evig liv.

Amen.

Credo in Deum, Patrem omnipotentem,

Creatorem caeli et terrae.

Et in Iesum Christum,

Filium eius unicum,

Dominum nostrum:

qui conceptus est de Spiritu Sancto,

natus ex Maria Virgine,

passus sub Pontio Pilato,

crucifixus, mortuus, et sepultus,

descendit ad inferos,

tertia die resurrexit a mortuis,

ascendit ad caelos,

sedet ad dexteram Dei Patris omnipotentis,

inde venturus est iudicare vivos et mortuos.

Credo in Spiritum Sanctum,

sanctam Ecclesiam catholicam,

sanctorum communionem,

remissionem peccatorum,

carnis resurrectionem,

vitam aeternam.

Amen.

• Trosbekjennelse
• Den nikenske trosbekjennelse
• Den gammelromerske bekjennelsen

• Skarsaune, Oskar: Troens ord – De tre oldkirkelige bekjennelsene, Oslo, Luther Forlag 1997.