Einar Molland

Einar Molland
Født		11. mars 1908[1] Christiania (Norge)[1]
Død		5. nov. 1976[1] (68 år) Oslo (Norge)[1]
Beskjeftigelse		Prest, kirkehistoriker, professor
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi (1946–)[1] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1960–)[1]
Utmerkelser		Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1961) Æresdoktor ved Uppsala universitet (1962)[2] Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961)[1]
Arbeidssted		Universitetet i Oslo (1939–1976)[1]

Einar Molland (født 11. mars 1908 i Kristiania, død 5. november 1976 i Oslo) var en norsk teolog og kirkehistoriker.^[3]

Einar Milland var sønn av kontorsjef Jacob Molland (1880–1940) og Laura Heyerdahl (1879–1967), og vokste opp et kristent hjem i Oslos velstående vestkant. Han var meget interessert i matematikk, men kjente tidlig teologien som et kall og tok examen artium på latinlinjen.

Han begynte så å studere teologi i 1926, og kom under innflytelse av den konservative Oluf Kolsrud (norsk kirkehistorie) og av Anton Fridrichsen (Det nye testamente). Høsten 1932, som nybakt teologisk kandidat, holdt han et foredrag i Studenterforbundet med tittelen Vi tror på dogmene. Dogmene er uttrykk for kirkens kollektive tenkning, og «å tro på dogmene er å høre Kristi tale i 1900 års historie».

Han var etter cand.theol.-eksamen universitetsstipendiat fra 1933, og gikk over til kirkehistorie - tidligere hadde hans tyngdepunkt vært Det nye testamente. I de følgende år studerte han en tid i Berlin og Göttingen, senere i Strasbourg og London, og kom dermed til å beherske tysk, engelsk og fransk. Dette var til stor nytte innen hans økumeniske arbeid.

I 1938 disputerte Molland på avhandlingen The Conception of the Gospel in the Alexandrian Theology.

Han ble professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo i 1939. I 1940 giftet Molland seg med Vera Moe, og deres åpne hjem fikk betydning for mange studenter ikke minst under okkupasjonen. Da var han også medlem av universitetets hemmelige ledelse. I tillegg til sin aktive innsats i universitetets kamp nedla han senere et stort arbeid med å samle inn et omfangsrikt, men ennå ubearbeidet arkivmateriale om kirkekampen i okkupasjonsårene. I 1944 måtte familien flykte til Sverige, der Molland var prest for den norske flyktningmenigheten i Uppsala frem til frigjøringen.

Arbeidet for kirkens synlige enhet, den økumeniske bevegelse, lå Molland varmt på hjertet. Allerede fra 1934 var han aktivt med som deltaker i de anglo-skandinaviske teologkonferanser, som (fra 1929) ble holdt hvert annet år. 1940–59 var han styremedlem i Nordisk økumenisk institutt i Sigtuna, og i 1960-årene var han meget aktiv på topplanet i det mellomkirkelige, teologiske arbeid, dels i “Faith and Order” innen Kirkenes Verdensråd, dels som formann i Det lutherske verdensforbunds og Vatikanets felles studiekommisjon 1967–71.

Han var medlem av Kringkastingsrådet 1956–63.

Molland var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1960.^[3] Han mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1961 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden samme år.^[3] Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1962.^[4]

• Das paulinische Euangelion (1934)
• Clement of Alexandria on the Origin of Greek Philosophy (1936)
• The Conception of the Gospel in the Alexandrian Theology (1938)
• Fra Hans Nielsen Hauge til Eivind Berggrav (1951)
• Konfesjonskunnskap (1953)
• Statskirke og Jesu Kristi kirke (1954)
• Opuscula patristica (1970)
• Kristenhetens kirker og trossamfunn (1976)
• Norges kirkehistorie i det 19. århundre (2 bd., 1979)

• Kort biografi ved Det teologisk fakultet, UiO arkivert utgave
• Einar Molland fra Norsk biografisk leksikon