Hopp til innhold

Europaligaen i fotball for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europaligaen i fotball for menn
UEFA Europa League
Tidligere navnUEFA-cupen (1971–2009)
ErstattetCupvinnercupen (i 2009)
Messebycupen (i 1971)
IdrettFotball
Stiftet1971 (som UEFA-cupen)
Region(er)Europa (UEFA)
Antall lag48 (gruppespillet)
Regjerende mesterTysklands flagg Frankfurt (2022)
Flest titlerSpanias flagg Sevilla (6 titler)
Offisiell nettsidehttp://www.uefa.com/uefaeuropaleague/

Europaligaen i fotball for menn (offisielt UEFA Europa League) er en årlig fotballturnering for europeiske fotballag som arrangeres av UEFA. Turneringen startet i 1971 som UEFA-cupen, da den erstattet den tidligere Messebycupen (fra 1955) og var i sin helhet et rent cupmesterskap.

I 1999 ble Cupvinnercupen sammenslått med UEFA-cupen, og etter 2004/05-sesongen ble det lagt til gruppespill etter innledende kvalifiseringsspill. Etter at også Intertotocupen ble en del av UEFA-cupen i 2009, ble gruppespilldelen utvidet samtidig som kriteriene for kvalifisering ble endret, noe som i dag utgjør dagens turneringsformat. Vinneren av Europaligaen møter vinneren av Mesterligaen i den årlige finalen Supercupen.

Messebycupen

[rediger | rediger kilde]

Cupen ble først introdusert i 1955, da under navnet Messebycupen. Messebycupen var ikke en turnering for klubber, men for byer. Byer med flere lag ble representert av et sammensatt lag bestående av de beste spillerne fra lagene i byen. Den første Messebycupen ble arrangert over flere år, og gikk fra 1955 til 1958 og ble vunnet av Barcelona. Fra midten av tiåret ble denne regelen endret, slik at det ble en turnering for klubblag.

UEFA-cupen

[rediger | rediger kilde]

I 1971 tok UEFA over arrangørrollen av Messebycupen, og gav den navnet UEFA-cupen. Opprinnelig kvalifiserte man seg til UEFA-cupen ved å komme på andreplass i den nasjonale ligaen. De største ligaene hadde imidlertid flere plasser, slik at også tredje- og fjerdeplassen kunne delta. Turneringen foregikk tradisjonelt i rent cupformat, der lagene trakk en motstander i hver runde og møtte dette laget to ganger – både hjemme og borte. I 1998 ble for første gang finalen spilt over én kamp istedenfor to. De innledende rundene gikk fortsatt over to kamper.

I 1999 ble UEFA-cupen slått sammen med Cupvinnercupen, med den følge at nasjonale cupvinnere også fikk muligheten til å delta. Etter dagens regler, kan man også kvalifisere seg ved å tape tredje kvalifiseringsrunde i Mesterligaen eller ved å komme på tredjeplass i de innledende gruppene i samme turnering.

Europaligaen

[rediger | rediger kilde]

Før 2004/05-sesongen ble det vedtatt at turneringen skulle endres slik at det ble et innledende gruppespill før man kom videre til sluttspillet. UEFA-cupen skiftet navn til Europaligaen fra og med Europaligaen 2009/2010.

Tilleggsinformasjon
Kampen ble vunnet etter ekstraomganger
* Kampen ble vunnet etter straffesparkkonkurranse
§ Kampen ble vunnet på golden goal
Detaljer Vinner Resultat Tapende finalist Stadion
1971/1972 Englands flagg Tottenham Hotspur 2–1 Englands flagg Wolverhampton Wanderers Molineux, Wolverhampton
Englands flagg Tottenham Hotspur 1–1 Englands flagg Wolverhampton Wanderers White Hart Lane, London
1972/1973 Englands flagg Liverpool 3–0 Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach Bökelbergstadion, Mönchengladbach
Englands flagg Liverpool 0–2 Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach Anfield, Liverpool
1973/1974 Nederlands flagg Feyenoord 2–2 Englands flagg Tottenham Hotspur White Hart Lane, London
Nederlands flagg Feyenoord 2–0 Englands flagg Tottenham Hotspur Stadion Feijenoord, Rotterdam
1974/1975 Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach 0–0 Nederlands flagg Twente Rheinstadion, Düsseldorf
Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach 5–1 Nederlands flagg Twente Diekman Stadion, Enschede
1975/1976 Englands flagg Liverpool 3–2 Belgias flagg Brugge Anfield, Liverpool
Englands flagg Liverpool 1–1 Belgias flagg Brugge Jan Breydelstadion, Brugge
1976/1977 Italias flagg Juventus 1–0 Spanias flagg Athletic Bilbao Stadio Olimpico di Torino, Torino
Italias flagg Juventus 1–2 Spanias flagg Athletic Bilbao San Mamés, Bilbao
1977/1978 Nederlands flagg PSV Eindhoven 0–0 Frankrikes flagg Bastia Stade Armand Cesari, Bastia
Nederlands flagg PSV Eindhoven 3–0 Frankrikes flagg Bastia Philips Stadion, Eindhoven
1978/1979 Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach 1–1 Jugoslavias flagg Røde stjerne Beograd Stadion Crvena Zvezda, Beograd
Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach 1–0 Jugoslavias flagg Røde stjerne Beograd Rheinstadion, Düsseldorf
1979/1980 Tysklands flagg Eintracht Frankfurt 2–3 Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach Bökelbergstadion, Mönchengladbach
Tysklands flagg Eintracht Frankfurt 1–0 Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach Waldstadion, Frankfurt
1980/1981 Englands flagg Ipswich Town 3–0 Nederlands flagg AZ Alkmaar Portman Road, Ipswich
Englands flagg Ipswich Town 2–4 Nederlands flagg AZ Alkmaar Olympisch Stadion, Amsterdam
1981/1982 Sveriges flagg IFK Göteborg 1–0 Tysklands flagg Hamburg Nya Ullevi, Göteborg
Sveriges flagg IFK Göteborg 3–0 Tysklands flagg Hamburg Volksparkstadion, Hamburg
1982/1983 Belgias flagg Anderlecht 1–0 Portugals flagg Benfica Heysel stadion, Brüssel
Belgias flagg Anderlecht 1–1 Portugals flagg Benfica Estádio da Luz, Lisboa
1983/1984 Englands flagg Tottenham Hotspur 1–1 Belgias flagg Anderlecht Constant Vanden Stock stadion, Brüssel
Englands flagg Tottenham Hotspur 1–1* Belgias flagg Anderlecht White Hart Lane, London
1984/1985 Spanias flagg Real Madrid 3–0 Ungarns flagg Videoton Stadion Sóstói, Székesfehérvár
Spanias flagg Real Madrid 0–1 Ungarns flagg Videoton Santiago Bernabéu, Madrid
1985/1986 Spanias flagg Real Madrid 5–1 Tysklands flagg Köln Santiago Bernabéu, Madrid
Spanias flagg Real Madrid 0–2 Tysklands flagg Köln Olympiastadion, Berlin
1986/1987 Sveriges flagg IFK Göteborg 1–0 Skottlands flagg Dundee United Nya Ullevi, Göteborg
Sveriges flagg IFK Göteborg 1–1 Skottlands flagg Dundee United Tannadice Park, Dundee
1987/1988 Tysklands flagg Bayer Leverkusen 0–3 Spanias flagg Espanyol Estadi de Sarrià, Barcelona
Tysklands flagg Bayer Leverkusen 3–0* Spanias flagg Espanyol Ulrich Haberland Stadion, Leverkusen
1988/1989 Italias flagg Napoli 2–1 Tysklands flagg Stuttgart Stadio San Paolo, Napoli
Italias flagg Napoli 3–3 Tysklands flagg Stuttgart Neckarstadion, Stuttgart
1989/1990 Italias flagg Juventus 3–1 Italias flagg Fiorentina Stadio Olimpico di Torino, Torino
Italias flagg Juventus 0–0 Italias flagg Fiorentina Stadio Partenio, Avellino
1990/1991 Italias flagg Internazionale 2–0 Italias flagg Roma San Siro, Milano
Italias flagg Internazionale 0–1 Italias flagg Roma Stadio Olimpico, Roma
1991/1992 Nederlands flagg Ajax 2–2 Italias flagg Torino Stadio delle Alpi, Torino
Nederlands flagg Ajax 0–0 Italias flagg Torino Olympisch Stadion, Amsterdam
1992/1993 Italias flagg Juventus 3–1 Tysklands flagg Borussia Dortmund Stadio delle Alpi, Torino
Italias flagg Juventus 3–0 Tysklands flagg Borussia Dortmund Westfalenstadion, Dortmund
1993/1994 Italias flagg Internazionale 1–0 Østerrikes flagg Austria Salzburg Ernst-Happel-Stadion, Wien
Italias flagg Internazionale 1–0 Østerrikes flagg Austria Salzburg San Siro, Milano
1994/1995 Italias flagg Parma 1–0 Italias flagg Juventus Stadio Ennio Tardini, Parma
Italias flagg Parma 1–1 Italias flagg Juventus San Siro, Milano
1995/1996 Tysklands flagg Bayern München 2–0 Frankrikes flagg Bordeaux Olympiastadion, München
Tysklands flagg Bayern München 3–1 Frankrikes flagg Bordeaux Parc Lescure, Bordeaux
1996/1997 Tysklands flagg Schalke 04 1–0 Italias flagg Internazionale Parkstadion, Gelsenkirchen
Tysklands flagg Schalke 04 0–1* Italias flagg Internazionale San Siro, Milano
1997/1998 Italias flagg Internazionale 3–0 Italias flagg Lazio Parc des Princes, Paris
1998/1999 Italias flagg Parma 3–0 Frankrikes flagg Marseille Luzhniki Stadium, Moskva
1999/2000 Tyrkias flagg Galatasaray 0–0* Englands flagg Arsenal Parken stadion, København
2000/2001 Englands flagg Liverpool 5–4§ Spanias flagg Deportivo Alavés Westfalenstadion, Dortmund
2001/2002 Nederlands flagg Feyenoord 3–2 Tysklands flagg Borussia Dortmund Stadion Feijenoord, Rotterdam
2002/2003 Portugals flagg Porto 3–2 Skottlands flagg Celtic Estadio Olímpico de Sevilla, Sevilla
2003/2004 Spanias flagg Valencia 2–0 Frankrikes flagg Marseille Nya Ullevi, Göteborg
2004/2005 Russlands flagg CSKA Moskva 3–1 Portugals flagg Sporting Lisboa Estádio José Alvalade, Lisboa
2005/2006 Spanias flagg Sevilla 4–0 Englands flagg Middlesbrough Philips Stadion, Eindhoven
2006/2007 Spanias flagg Sevilla 2–2* Spanias flagg Espanyol Hampden Park, Glasgow
2007/2008 Russlands flagg Zenit St. Petersburg 2–0 Skottlands flagg Rangers City of Manchester Stadium, Manchester
2008/2009 Ukrainas flagg Shakhtar Donetsk 2–1 Tysklands flagg Werder Bremen Şükrü Saracoğlu Stadium, Istanbul
2009/2010 Spanias flagg Atlético Madrid 2–1 Englands flagg Fulham Volksparkstadion, Hamburg
2010/2011 Portugals flagg Porto 1–0 Portugals flagg Braga Dublin Arena, Dublin
2011/2012 Spanias flagg Atlético Madrid 3–0 Spanias flagg Athletic Bilbao Arena Națională, București
2012/2013 Englands flagg Chelsea 2–1 Portugals flagg Benfica Amsterdam Arena, Amsterdam
2013/2014 Spanias flagg Sevilla 0–0* Portugals flagg Benfica Juventus Stadium, Torino
2014/2015 Spanias flagg Sevilla 3–2 Ukrainas flagg Dnipro Dnipropetrovsk Stadion Narodowy, Warszawa
2015/2016 Spanias flagg Sevilla 3–1 Englands flagg Liverpool St. Jakob-Park, Basel
2016/2017 Englands flagg Manchester United 2–0 Nederlands flagg Ajax Friends Arena, Solna
2017/2018 Spanias flagg Atlético Madrid 3–0 Frankrikes flagg Marseille Parc Olympique lyonnais, Lyon
2018/2019 Englands flagg Chelsea 4–1 Englands flagg Arsenal Olympiastadion, Baku
2019/2020 Spanias flagg Sevilla 3–2 Italias flagg Inter Milan Rheinenergiestadion, Køln
2020/2021 Spanias flaggVillareal CF 1-1* Englands flaggManchester United PGE Arena Gdańsk, Gdansk
2021/2022 Tysklands flaggEintracht Frankfurt 1-1* Skottlands flaggRangers Estadio Ramón Sánchez Pizjuán, Sevilla
2022/2023 Spanias flaggSevilla 1-1* Italias flaggRoma Puskás Aréna Park,Budapest

Norske spillere i finalen

[rediger | rediger kilde]

Følgende nordmenn har spilt i finalen. Fet skrift betyr at de vant finalen.

Årstall Navn Lag
2009/10 Brede Hangeland Fulham
2009/10 Erik Nevland Fulham
2000/01 Dan Eggen Alavés
2021/22 Jens Petter Hauge Eintracht Frankfurt

Noter: Spillere i kursiv kom inn som innbytter.

Følgende nordmenn har vært ubenyttet reserve i finalen. Fet skrift betyr at de vant finalen.

Årstall Navn Lag
2009/10 Bjørn Helge Riise Fulham
2001/02 Jan-Derek Sørensen Dortmund
1986/87 Per Edmund Mordt Göteborg

Norske lag i turneringen

[rediger | rediger kilde]
Årstall Lag
1971/72 Rosenborg (2. runde)
1972/73 Lyn (1. runde) og Viking (2. runde)
1973/74 Fredrikstad og Strømsgodset (1. runde)
1974/75 Rosenborg og Start (1. runde)
1975/76 Molde og Vålerenga (1. runde)
1976/77 Brann og Start (1. runde)
1977/78 Mjøndalen (1. runde) og Start (2. runde)
1978/79 Molde og Start (1. runde)
1979/80 Skeid og Viking (1. runde)
1980/81 Moss (1. runde)
1981/82 Bryne (1. runde)
1982/83 Viking (2. runde)
1983/84 Bryne (1. runde)
1984/85 Lillestrøm (1. runde)
1985/86 Viking (1. runde)
1986/87 Vålerenga (1. runde)
1987/88 Mjøndalen (1. runde)
1988/89 Molde (1. runde)
1989/90 Lillestrøm (1. runde)
1990/91 Rosenborg (1. runde)
1991/92 Tromsø (1. runde)
1992/93 Rosenborg (1. runde)
1993/94 Kongsvinger (2. runde)
1994/95 Lillestrøm og Rosenborg (2. runde)
1995/96 Lillestrøm og Viking (1. runde)
1996/97 Molde (kvalifisering) og Bodø/Glimt (1. runde)
1997/98 Brann og Viking (kvalifisering), Lillestrøm (1. runde)
1998/99 Molde (kvalifisering), Brann og Strømsgodset (1. runde), Vålerenga (kvartfinale)
1999/00 Bodø/Glimt og Stabæk (1. runde), Viking (2. runde)
2000/01 Brann og Molde (1. runde), Lillestrøm (2. runde), Rosenborg (3. runde)
2001/02 ODD Grenland (1. runde) og Viking (2. runde)
2002/03 Brann (kvalifisering), Stabæk (1. runde) og Viking (2. runde)
2003/04 Lyn (1. runde), Molde (2. runde), Rosenborg og Vålerenga (3. runde)
2004/05 Bodø/Glimt, ODD Grenland og Stabæk(1. runde)
2005/06 Brann og Vålerenga (1. runde), Tromsø og Viking (gruppespill), Rosenborg (16.-delsfinale)
2006/07 Brann og Lyn (kvalifisering), Start og Molde (1. runde)
2007/08 Fredrikstad og Lillestrøm (kvalifisering), Vålerenga (1 runde), Brann og Rosenborg (16.-delsfinale)
2008/09 Lillestrøm, Stabæk og Viking (kvalifisering), Brann (1. runde), Rosenborg (gruppespill)
2009/10 Fredrikstad, Rosenborg og Vålerenga (kvalifisering), Stabæk og Tromsø (playoff)
2010/11 Molde, Stabæk og Aalesund (kvalifisering)
2011/12 Strømsgodset, Tromsø og Vålerenga (kvalifisering), Rosenborg og Aalesund (playoff)
2012/13 Aalesund (kvalifisering), Tromsø (playoff), Molde og Rosenborg (gruppespill)
2013/14 Hødd, Rosenborg og Strømsgodset (kvalifisering), Molde (playoff), Tromsø (gruppespill)
2014/15 Haugesund, Molde, Rosenborg og Tromsø (kvalifisering)
2015/16 ODD og Strømsgodset (kvalifisering), Rosenborg (gruppespill) og Molde (32.-delsfinale)
2016/17 ODD, Stabæk og Strømsgodset (kvalifisering)
2017/18 Brann og ODD (kvalifisering), Rosenborg (gruppespill)
2018/19 Molde (kvalifisering), Rosenborg og Sarpsborg 08 (gruppespill)

Nr. Klubb Ant. deltagelser Debut
1 Rosenborg 14 1971/1972
2 Molde 12 1975/1976
3 Viking 11 1972/1973
4 Brann 10 1976/1977
5 Lillestrøm 8 1984/1985
6 Stabæk 7 1999/2000
7 Vålerenga 7 1975/1976
8 Tromsø 6 1991/1992
9 Strømsgodset 6 1973/1974
10 Start 5 1974/1975
11 ODD 4 2001/2002
12 Aalesund 3 2010/2011
13 Bodø/Glimt 3 1996/1997
14 Fredrikstad 3 1973/1974
15 Lyn 3 1972/1973
16 Bryne 2 1981/1982
17 Mjøndalen 2 1977/1978
18 Haugesund 1 2014/2015
19 Hødd 1 2013/2014
20 Kongsvinger 1 1993/1994
21 Moss 1 1980/1981
22 Skeid 1 1979/1980

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]