Hopp til innhold

Fosen Vind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fosen Vind
RegionTrøndelag
Byggestart2016
Prod.start2019
EierStatkraft, Aneo
OperatørStatkraft
Tekniske data
Antall turbiner206
Effekt801,6 MW
Årsproduksjon3 600[1]
Kart
Fosen Vind
63°43′00″N 10°15′00″Ø

Fosen Vind er en gruppe av fem, tidligere seks, vindparker i Trøndelag. Anlegget består av tre vindparker på Fosen, én på Hitra og én i Orkland, med til sammen 206 vindturbiner og med en planlagt årsproduksjon på 2,7 TWh. Til sammen var disse Europas største vindkraftprosjekt i 2016.[2]

Selskapet Fosen Vind ble stiftet 16. november 2015 for å utvikle, anskaffe, bygge, drifte og vedlikeholde vindparker i Norge.[3] Selskapet er eid av Statkraft (52,1 %), Aneo (tidligere Trønderenergi) (7,9 %) og Nordic wind power DA, som eies av investeringsfondet EIP (Energy Infrastructure Partners AG) og BKW Energie (en), 40 %) og er organisert som et ansvarlig selskap med delt ansvar. Strømproduksjonen startet i 2017, og full produksjon var i gang i 2021.

Roan vindpark ble utskilt fra Fosen Vind i 2021.

Vindparkene

[rediger | rediger kilde]
Eksterne bilder
De seks parkene i Fosen Vind

Anlegget består totalt at 206 Vestas turbiner. 163 av disse har 117 meter rotordiameter, mens de resterende 43 turbinene har 136 meter rotordiameter.

Turbinene på Storheia og Hitra er på 3,6 MW hver, mens det i de resterende parkene er installert nyere MK 3E turbiner på 4,2 MW hver.[4]

Vindturbiner og vindparker
Navn Kommune / Sted Total installert
effekt (MW)		 Antall
vindturbiner		 Driftstart Turbintype Forventet
produksjon
GWh/år[5]		 Link
Nord for Trondheimsfjorden
Storheia vindpark Åfjord 288,0 80 2019 Vestas V117 MK 3A 1 000 [6][7]
Kvenndalsfjellet vindpark Åfjord 113,4 27 2020 Vestas V117 MK 3E 360 [8]
Harbaksfjellet vindpark Åfjord 126,0 30 2020 Vestas V117 MK 3E 380 [9]
Sør for Trondheimsfjorden
Geitfjellet vindpark Orkland 180,6 43 2020 Vestas V136 MK 3E 470 [10]
Hitra 2 vindpark Hitra 93,6 26 2019 Vestas V117 MK 3A 290 [11]
Total — 801,6 206 — — 2 500 [12]

En ny fylkesvei var nødvendig for å få frem turbindeler og samletransformator til anlegget, da den gamle fylkesvei 723 var for liten.[13]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forberedelser

[rediger | rediger kilde]

Prosjektet ble undersøkt fra 2005, i forskjellige kombinasjoner av vindparker. Statnett krevde et anlegg på minst en terawatt for å bygge ny kraftlinje, og prosjektene sør for Trondheimsfjorden var nesten så store som de nord for. Opprinnelig var Svarthammaren[14] og Remmafjellet med i prosjektet, mens Harbaksfjellet ikke var, og Statkraft mente at økonomien var for dårlig[15] da energien produsert ville vært 3,25 TWh/år.[16] Statkraft droppet prosjektet i juni 2015,[17] men partene valgte likevel å vurdere prosjektet igjen.[18]

Storheia og Harbaksfjellet fikk dertil større effekt, mens Roan og Kvenndalsfjellet fikk mindre.[16][19] Bedre plassering av turbinene og kortere adkomstveier førte til mer energi og billigere prosjekt.[15]

Tidligere var Agder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk inne på eiersiden, men solgte seg ut til Credit Suisse og BKW Energie (en).[20][13] 52 % av lokalbefolkningen var i 2015 for vindparkene, men det var lokale forskjeller.[21]

Partene[hvem?] besluttet i februar 2016 å gjennomføre prosjektet.[12]

Bygging

[rediger | rediger kilde]

Bygging av adkomstveier til Roan vindpark startet i april 2016,[22][23] og kontrakt for adkomstveier til Storheia ble tildelt i juli.[24][25] Deler på 62 meter eller 200 tonn ble fraktet på veiene.[26]

Den siste av de 277 vindturbinene ble satt opp i august 2020.[1] Den 23. mars 2021 sendte Fosen Vind ut en pressemelding om at vindparkene var i full produksjon.[27]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Utgifter

[rediger | rediger kilde]

Det totale budsjettet var på cirka 11 milliarder kroner; turbinene utgjør to tredjedeler av dette. Andre utgifter (1–2 milliarder)[28] er adkomstveier, fundamenter, ledninger og annet.

Selskapet bak inngikk avtaler om 150 millioner kroner i betaling til grunneiere og vertskommuner i utbyggingsfasen. Deretter skal det betales 20 millioner hvert år i den 25-årige driftsfasen, i alt 650 millioner.[29] Kommunene har utsikt til skatteintekter fra vindparkene, men regjeringen overveier å ta vekk skatten.[30]

Inntekter

[rediger | rediger kilde]

Norsk Hydro kjøper 18 TWh fra prosjektet over 20 år til deres aluminiumverk.[31]

Norske elkunder betaler nesten halvparten av sertifikatsystemet (grønne sertifikater) i både Norge og Sverige. Inntil 2016 gikk de fleste sertifikatkronene til Sverige;[32][17] per april 2016 var 13,1 TWh bygd i Sverige og 2,4 TWh i Norge, av i alt 15,5 TWh.[33] Sertifikatsystemet gir 500 millioner kroner i året til vindparkene; dette tilsvarer cirka 15 øre per kWh.[34] I mars 2016 ble de globale sertifikatenes definisjon endret.[35]

Omkring 2020 var 2–4 svenske atomkraftverk ventet å stenge og derved øke strømprisene.[36] Det internasjonale energibyrået venter at strømprisene dobles, blant annet som følge av strømkabler til Tyskland og England (NSN), og økt CO2-avgift.[37]

Ny kraftledning

[rediger | rediger kilde]

Statnett bygde en ny 420kV kraftledning på Fosen mellom nord og sør[38][39] fra mai 2016[40] til 2019. Linjen ble bygd også for å dekke kraftunderskuddet på 7 TWh/år[41] i Midt-Norge og sikre forsyningen.[42][43][44] Vindparkene og kraftledningene var avhengige av hverandre – om den ene ikke ble bygd da ble heller ikke den andre, og vice versa.[45][46][47]

I 2016 sa Statnett at kraftledningen ville flytte Fosen fra prisområde Midt-Norge (NO3) til prisområde Nord-Norge (NO4), hvor elprisen er en annen. I gode år er NO4 0,3 øre per kWh billigere enn NO3, men i dårlige år (som 2010) kan NO4 være 40 øre billigere enn NO3.[46] Dette har ikke skjedd og Fosen er i 2023 fortsatt i Midt-Norge (NO3), avgrenset av de to linjene sør for Tunnsjødal.[48]

Konsekvenser for reindrifta (Fosen-saken)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fosen-saken

Samebefolkningen kritiserte prosjektet for å vanskeliggjøre reindrift[49] av 2 500 rein på våren.[26] De krevde i utgangspunktet kompensasjon i form av områder, ikke penger.[50][51] I en rapport fra 2008 vurderte eksperter at noen områder påvirker reindrift betydelig (Storheia), mens andre gjør det mindre (Harbaksfjellet). Sentralområdene og lavland betyr mest for reindriften, mens kystområdene brukes som reserveområder i år med mye nedising av de sentrale beiteområdene.[52][53]

I 2020 ble reineierne i Fosen reinbeiteområde tilkjent en erstatning på 90 millioner kroner for at de må legge om drifta, bygge gjerder og fôre reinsdyra i store deler av vinteren i all framtid.[54] Både reineierne og Fosen Vind anket dommen til Høyesterett[55] der saken ble behandlet i storkammer.[56] Høyesteretts storkammer fastslo enstemmig 11. oktober 2021 at reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 var krenket.[57] Det vil si at konsesjonen og ekspropriasjonsvedtakene om utbygging av Storheia og Roan vindkraftverk var ugyldige.[57]

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Professor i energiøkonomi Torstein Arne Bye ved Statistisk sentralbyrå mente i 2016 at vindkraftutbyggingen i Trøndelag ikke ville være lønnsom sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, basert på en påstand om fallende strømpriser og manglende overføringskapasitet for å selge strøm til utlandet.[58]

Naturvernforbundet kritiserte i 2016 de nye kraftlinjene for å være unødvendige, og foretrakkt energieffektivisering.[59]

I 2023 krevde demonstranter at vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen måtte rives. Rådgivingsselskapet Afry anslo at dette i så fall ville føre til en økning i strømpris på rundt 10 øre per kilowatttime for forbrukere i Trøndelag, eller rundt 2500 kroner per år for en husholdning med forbruk på 25 000 kWh, mens lenger nord ville prisøkningen bli på 7 til 8 øre per kWh.[60]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Nå er den siste av 277 vindturbiner montert på Fosen». Teknisk Ukeblad. 18. august 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  2. ^ «Bygger Europas største vindkraftprosjekt i Midt-Norge». www.statkraft.com (på norsk). Besøkt 13. august 2023. 
  3. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  4. ^ Terje Dybvik (18. mars 2016). «Statsråden satte i gang «skomakermøllene»». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 20. mars 2016. Besøkt 21. mars 2016. 
  5. ^ «Oversikt, Fosen Vind» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  6. ^ «Storheia» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 27. februar 2023. 
  7. ^ «Norges største vindkraftpark er overført til driftsorganisasjonen». 14. februar 2020. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 15. februar 2020. 
  8. ^ «Kvenndalsfjellet vindpark» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert fra originalen (PDF) 20. januar 2023. Besøkt 27. februar 2023. 
  9. ^ «Harbakfjellet vindpark» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 27. februar 2023. 
  10. ^ «Geitfjellet» (PDF). TrønderEnergi. Archived from the original on 3. mars 2016. Besøkt 27. februar 2016. 
  11. ^ «Hitra II» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. Besøkt 27. februar 2016. 
  12. ^ a b «Fosen Vind blir Europas største vindprosjekt på land (lenkliste)». TrønderEnergi. 22. februar 2016. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  13. ^ a b Alexander Killingberg. «Nå blir det splitter ny fylkesvei i Åfjord». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 26. februar 2016. Besøkt 26. februar 2016. 
  14. ^ Jannicke Nilsen (5. juni 2015). «Nå er det opp til alle oss andre å vise at det er mulig å bygge vindparker i Norge». Teknisk Ukeblad. 
  15. ^ a b Bård Ove Molberg. «Vindparkene er blitt mer lønnsomme». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  16. ^ a b Alexander Killingberg. «Får øke installert effekt i vindparker på Fosen». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  17. ^ a b Øyvind Lie (4. juni 2015). «Statkraft dropper vindkraft i Midt-Norge». Teknisk Ukeblad. 
  18. ^ Øyvind Lie (24. juni 2015). «Statkraft vil likevel bygge vindkraft på Fosen». Teknisk Ukeblad. 
  19. ^ Okkenhaug, Håkon. "Nytt håp for Fosenvind Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine." Trønder-Avisa, 13. oktober 2015 .
  20. ^ Roy Tommy Bråten. «7 ting du bør vite om milliard-utbyggingen». Adresseavisen. 
  21. ^ «Flertallet er for vindkraftutbygging». Fosna-Folket. 24. september 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  22. ^ Terje Dybvik (4. april 2016). «Fortroppen på plass». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 8. april 2016. Besøkt 10. april 2016. 
  23. ^ Terje Dybvik (8. november 2016). «Følg framdrifta for Roan vindpark (bilder)». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 11. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  24. ^ Siri W.Theodorsen (4. juli 2016). «Lokal entreprenør vant andre anleggskontrakt for Fosen Vind». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 7. juli 2016. Besøkt 19. juli 2016. 
  25. ^ «Her bygges Norges største vindpark». Fosna-Folket. 3. november 2016. Arkivert fra originalen 12. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  26. ^ a b «Første dag på jobb kjøpte han turbiner for syv milliarder». Sysla. 3. juni 2016. Besøkt 2. august 2016. 
  27. ^ Pressemelding - 23. mars 2021 08:15 ​Fosen Vind ferdig bygget – dekker kraftbehovet til industrien i Trøndelag- mynewsdesk.com. Besøkt 24. mars 2021.
  28. ^ Jannicke Nilsen (3. mars 2016). «Vindkraftutbyggerne skal bruke 1-2 milliarder hos bedrifter i Midt-Norge». Teknisk Ukeblad. 
  29. ^ Sissel Lynum. «Betaler 650 millioner til grunneiere og kommuner». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 18. april 2016. 
  30. ^ Børge Sved. «Regjeringen vil frata kraft-kommunene millioninntekter». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 26. februar 2016. Besøkt 26. februar 2016. 
  31. ^ Ståle Langørgen. «Hydro kjøper strøm fra Fosen-turbinene». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  32. ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 21. mars 2016. 
  33. ^ «Elsertifikater: Kvartalsrapport nr. 1 2016». Norges vassdrags- og energidirektorat. 20. mai 2016. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. mai 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juni 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  34. ^ «Sender regningen til folket». Dagens Næringsliv. 
  35. ^ Camilla Aadland (4. mars 2016). «Nå øker etterspørselen etter fornybargarantier». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. mars 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 21. mars 2016. 
  36. ^ «Håper på svensk stans». Dagens Næringsliv. Archived from the original on 23. januar 2016. Besøkt 26. februar 2016. 
  37. ^ Morten Ånestad (23. mai 2016). «Norge eksportvinner av strøm». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  38. ^ Åfjord (Storheia) - Surna (Trollheim) Statnett, 13. november 2015 Arkiv
  39. ^ Namsos - Åfjord (Storheia) Statnett, 1. oktober 2015 Arkiv
  40. ^ Terje Dybvik (8. april 2016). «Skal rydde skogen for ny «superlinje»». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 9. april 2016. Besøkt 10. april 2016. 
  41. ^ Ørskog - Sogndal Statnett, 30. juli 2014 Arkiv
  42. ^ Nettutvikling i Midt-Norge Statnett Arkiv
  43. ^ «Gir klarsignal for utbygging på Fosen og i Snillfjord». Statnett. 22. april 2016. Arkivert fra originalen 27. april 2016. Besøkt 22. april 2016. 
  44. ^ Terje Dybvik (22. april 2016). «Statnett sier ja til utbygging». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 23. april 2016. Besøkt 22. april 2016. 
  45. ^ Bård Ove Molberg. «Satser milliardbeløp på trøndersk kraftledning». adressa.no. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 26. februar 2016. 
  46. ^ a b Bård Ove Molberg. «Nå får fosningene billigere strøm». adressa.no. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  47. ^ Magnus Okstad, Alexander Killingberg (14. mars 2016). «Se hvor den 120 kilometer lange kraftlinja skal gå». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 19. mars 2016. Besøkt 18. mars 2016. 
  48. ^ «Kraftmarkedet». Statnett (på norsk). Besøkt 1. mai 2023. 
  49. ^ NRK. «Sametingsråd: – Konsekvensene vil være uholdbare for reindrifta». NRK. 
  50. ^ NRK. «Krever full stans av vindpark». NRK. 
  51. ^ Alexander Killingberg (19. mai 2016). «Reineierne på Fosen krever et erstatningsområde, helikopterleie og ei reinflyttebro over riksvei 715». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 18. august 2016. 
  52. ^ Konsekvenser av vind- og kraftledningsprosjekt på Fosen s105-106. Kart s119
  53. ^ «Sumvirkning reindrift Fosen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2016. Besøkt 21. mars 2016. 
  54. ^ «Får 90 millioner kroner – nå frykter Maja Kristine (26) for framtida». NRK. 12. juni 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  55. ^ «Reineierne anker vindkraftutbygging til Høyesterett». NRK. 28. august 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  56. ^ Storkammerbehandling av spørsmålet om vindkraftutbygning i reindriftsområde. Høyesterett. Besøkt 24. mars 2021.
  57. ^ a b Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Norges høyesterett. Besøkt 11. oktober 2021.
  58. ^ Alexander Killingberg. «Utbyggingen er ulønnsom for Norge som nasjon». www.fosna-folket.no. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  59. ^ «Milliardsmell for Fosen-linjen - nettkundene må betale». Teknisk Ukeblad. 3. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  60. ^ «Kan bli dyr strøm hvis Fosen-vindkraft rives: – Blir neppe god stemning», E24, 4. mars 2023

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fosen_Vind&oldid=24678891»