Haakon Bruun-Hanssen

Haakon Bruun-Hanssen
Bruun-Hansen som viseadmiral i 2013
Født		8. juli 1960[1] (64 år) Bergen
Beskjeftigelse		Marineoffiser
Embete		Forsvarssjefen (2013–2020) Generalinspektøren for Sjøforsvaret (2008–2011) Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (2011–2013)
Utdannet ved		Sjøkrigsskolen (1983–1986)[1] Befalsskolen for Sjøforsvaret (1980–1981)
Søsken		Roald Bruun-Hanssen
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		14 oppføringer Kommandør av Legion of Merit[1] Forsvarets hederskors[1] Forsvarsmedaljen med laurbærgren[1] Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 Forsvarsmedaljen med én stjerne[1] Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje[1] Kommandør av Æreslegionen Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden[1] Det frivillige Skyttervesens hederstegn[1] Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[2] Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (2020)[3] Politimedaljen med laurbærgren Heimevernets fortjenstmedalje Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen (2020)[4]
Troskap		Norge
Våpenart		Sjøforsvaret[5]
Militær grad		Admiral (2013 – ingen),[6][7] kontreadmiral (2008 – 2011), Flaggkommandør (2006 – 2008), Kommandør (2003 – 2006), kommandørkaptein (2001 – 2003), orlogskaptein (1998 – 2001), kapteinløytnant (1995 – 1998), løytnant (1986 – 1995), fenrik (1981 – 1986)
Haakon Bruun-Hanssen på Commons

Haakon Stephen Bruun-Hanssen (født 1960) er en norsk tidligere offiser (admiral) som fra 19. november 2013 til 17. august 2020 var Norges forsvarssjef.

Bruun-Hanssen startet sin militære karriere i 1980 med befalskurs på KNM «Harald Haarfagre», og i 1981 ble han utskrevet som fenrik etter å ha fullført Befalsskolen for Sjøforsvaret. Han studerte ved Sjøkrigsskolen i Laksevåg fra 1983. Fra 1987 til 1995 tjenestegjorde han i Undervannsbåtvåpenet. Han var fra 1991 skipssjef på henholdsvis undervannsbåtene KNM «Kobben» i Kobben-klassen og KNM «Utstein» i Ula-klassen. Han har gjennomført Sjøforsvarets stabsskole trinn 1, nederlandsk stabsskole trinn 2, og tatt totalforsvarskurset ved Forsvarets høyskole.

Haakon Bruun-Hanssen har vært stabsoffiser ved utdanningsavdelingen i Sjøforsvarsstaben, og arbeidet ved Strategisk plankontor samme sted. I årene 2003-06 var han sjef for Sjøoperasjonssenteret ved Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Jåtta i Stavanger.^[8] Fra 2006 til 2008 tjenestegjorde Bruun-Hanssen som stabssjef i Sjøforsvarsstaben,^[9] og deretter som generalinspektør for Sjøforsvaret.

I 2011 ble Haakon Bruun-Hanssen utnevnt til sjef for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø.^[10][11]

21. juni 2013 ble han utnevnt til ny forsvarssjef. Han etterfulgte Harald Sunde høsten 2013, etter at Sunde gikk av som forsvarssjef noen måneder før hans åremålsperiode og pensjonsalder tilsa det.^[12] Ved kunngjøringen av Bruun-Hanssens utnevnelse uttalte han at han vil videreføre fornyelsen av Forsvaret i samme retning som de siste ti årene.^[13]

Bruun-Hanssen ble ved utnevnelsen den første forsvarssjef fra Sjøforsvaret siden 1994, da admiral Torolf Rein fratrådte stillingen som forsvarssjef etter fem år. I 2013 var det fem søkere til stillingen.^[14]

Han og Torolf Rein er de eneste nålevende som innehar rang av firestjerners admiral utenom kong Harald V og kronprins Haakon, som begge innehar rangen. Kong Harald V innehar rangen i kraft av å være forsvarets øverstkommanderende. Kronprins Haakon innehar rangen i kraft av å være nærmeste arving til den norske tronen.

I 2014 satt Bruun-Hanssen i rådet "Board of Protectors" for Norsk Militær Tattoo^[15].

Han er storebror til tidligere toppfotballsjef Roald Bruun-Hanssen.

• 1981: Fenrik
• 1986: Løytnant
• 1995: Kapteinløytnant
• 1998: Orlogskaptein
• 2001: Kommandørkaptein
• 2003: Kommandør
• 2006: Flaggkommandør
• 2008: Kontreadmiral
• 2011: Viseadmiral
• 2013: Admiral

Bruun-Hanssen ble i 2020 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.^[16] Han er innehaver av Forsvarets hederskors^[17], Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Politimedaljen med laurbærgren^[18], Heimevernets fortjenstmedalje^[19], Forsvarsmedaljen med to stjerner^[19] og Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner.^[20] I 2016 ble Bruun-Hanssen tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016^[21].

Bruun-Hanssen ble i 2009 utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden.^[22] I april 2011 ble Bruun-Hanssen tildelt den amerikanske dekorasjonen Legion of Merit og i 2016 utnevnt til kommandør av den franske Æreslegionen.^[23] Han mottok i 2018 1. klasse med sverd av den latviske Viesturs orden^[24] og andre gangs tildeling av Legion of Merit.^[25] I juli 2020 ble han både tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden^[26] og utnevnt til kommandør av Oranje-Nassau-ordenen.^[27]

I 2011 ble Bruun-Hanssen tildelt Det frivillige Skyttervesens hederstegn^[28] og i 2020 Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn.^[29]

På foto fra seremonien ved bytte av forsvarssjef 17. august 2020 hadde Bruun-Hanssen også to utmerkelser fra Litauen (2017) og Polen (2018).

Utmerkelser Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Forsvarets hederskors Forsvarsmedaljen med laurbærgren Politimedaljen med laurbærgren Heimevernets fortjenstmedalje Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 Forsvarsmedaljen med to stjerner Sjøforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner Forbundsrepub. Tysklands stort fortjenstkors med stjerne Legion of Merit, kommandør, med stjerne for andre gangs tildeling Æreslegionen, kommandør Rep. Italias fortjenstorden, storoffiser Viesturs orden, storkors-kommandør med sverd Oranje-Nassau-ordenen, kommandør NROFs hederstegn DFSs hederstegn Litauiske væpnede styrkers 100-årsmedalje for gjenopprettelse av de litauiske væpnede styrker [a] Medalje for 100-årsjubileet for etableringen av generalstaben for den polske hæren [a]