Intuisjon

Intuisjon^[a] er en umiddelbar forståelse, innsikt eller fornemmelse av en sak eller situasjon, uten hjelp av refleksjon, erfaring eller resonnement.^[2] Intuisjon er således ofte betraktet som en form for indre erkjennelse, tidvis vurdert som virkelig klarhet eller forståelse. Tilfeller med intuisjon er preget av stort mangfold; imidlertid er de prosesser hvor de skjer, vanligvis ukjent for tenkeren i motsetningen til rasjonell tenkning.

Intuisjon gir synspunkter, forståelse, bedømmelser, eller overbevisninger som vi ikke i alle tilfeller kan verifisere empirisk eller rettferdiggjøre rasjonelt. Av denne grunn har det ikke bare være et psykologisk studie, men også et emne av interesse for filosofi, ulike religioner og esoteriske tenkning, foruten en vanlig emne innenfor skjønnlitteraturen.^[3] Høyre hjernehalvdel er i alminnelighet assosiert med intuitive prosesser som estetikk eller generelt med kreative anlegg.^[4][5][6] Derimot har en del forskere utfordret og bestridt at intuisjon er assosiert med nyvinninger i vitenskapelig oppdagelser.^[7]

Et skille kan trekkes mellom intuisjon og det liknende konseptet innsikt, hvor innsikt er å plutselig forstå den logiske sammenhengen mellom et problem og løsningen.^[8] Intuisjon innebærer ingen forståelse av den logiske sammenhengen, men er mer en følelse av hva man mener er riktig, uten å kunne forklare beslutningen. Intuisjon kan betraktes som en intern radar som sørger for å gi oss viktige beskjeder.

I Immanuel Kants filosofi, og kritikk av den rene fornuft^[9] skilles det mellom numen (noumenon) og fenomen (fenomenon). Enkelt kan en med Kant si at fenomenene er det som sinnet observerer med sansene, mens numen er intuisjonens objekt; det som fornemmes uten sansenes hjelp.Intuisjon er et begrep uten klart innhold. Flere har ment at intuisjon ga grunnlag for sikker viten. Nå anses ikke det lenger like sikkert. ^[10]

Et syn på intuisjon er at det er ekspertise innenfor et felt, formelt eller uformelt, basert på tidligere erfaring. Lang tids erfaring fører til læring av gjenkjenning av mønstre som danner maler (templates) – ansamlinger av detaljer ved situasjonen eller problemet.^[11] Ved å samle detaljene i maler trengs mye mindre analyse, og prosessen fram til en løsning går langt raskere. Dette gjør også prosessen ubevisst, ettersom den automatisk følger innlærte mønstre. Dette fører til holistisk- heller enn lokal prosessering; eksperten danner et helhetlig bilde raskt, heller enn individuell analyse av alle detaljer.^[12]

Dette synet er relatert til den automatiske analyseprosessen omtalt i forrige avsnitt, men handler mer om det som ofte omtales som kvinnelig intuisjon. Som med intuisjon generelt er dette et omtalt og myteomspunnet tema. Moderne forståelse av dette fenomenet er at det har et biologisk/evolusjonært fundament.^[13] Konkret har det å gjøre med biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, hvorav kvinners sanseapparat, samt hjernestrukturer, er mer spesialisert for å oppfatte detaljer i sosiale situasjoner, samt små variasjoner og forandringer i atferd hos andre mennesker. I tillegg antas det at kvinner har høyere sensitivitet for små emosjonelle tegn og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk). Dette er imidlertid et omdiskutert tema, og forskning har også funnet ingen kjønnsforskjeller i emosjonell sensitivitet.^[14]

Nevropsykologiske studier av intuisjon har gjerne tatt utgangspunkt i intuisjon som en form for problemløsningsaktivitet under bevissthetsnivå, i likhet med intuisjon som ekspertise eller medfødt evne. En studie av David Lieberman forbinder intuisjon med implisitt læring.^[15] Lieberman foreslår at hjerneområdene caudate og putamen i basalgangliene i hjernen er involvert i både intuisjon og implisitt læring. Basalgangliene er slik involvert i automatisering av responser, mønstergjenkjenning i møte med problemstillinger, og andre prosesser hvor informasjonsprosessering og problemløsning er automatisert (derav relatert til ekspertise). Ettersom prosessen ikke involverer bevisst analyse, blir den heller ikke tilgjengelig for bevisstheten. Personen får derfor i stedet en følelse av hva som er riktig, uten å kunne forklare hvorfor.

Det meste av moderne forskning anser intuisjon for å være underbevisst prosessering av informasjon og problemløsning uten bevisst analyse. Anskuelsen av intuisjon som noe spirituelt har imidlertid en lengre tradisjon. Dette perspektivet beskriver intuisjon som glimt av kunnskap fra den guddommelige sfære – man blir i et øyeblikk «opplyst», i de øyeblikk man er åpen for dette.^[16] Dette beskrives som muligheter til å nærme seg den spirituelle delen av virkeligheten, og øke bevisstheten. Intuisjon er her ansett som direkte kunnskap om verden og vår eksistens, og er slik overlegen analytisk kunnskap. Grunnet vanskeligheten med å forske på intuisjon per denne definisjonen, har den blitt lite fremtredende i moderne forskning. Det er imidlertid forskere som anvender denne anskuelsen av intuisjon, deriblant psykologer som del av deres terapi.^[17]

Intuisjon har i senere tid blitt et populært tema innenfor feltet beslutningstaking i bedrifter. Det har blitt vist at gode bedriftsledere ofte tar avgjørelser basert på intuisjon. En analyse identifiserte 6 forskjellige perspektiver på intuisjon innenfor dette feltet^[18]: Det disse perspektivene, tross sine forskjeller, har til felles er at de viser til en rask, tilsynelatende automatisk beslutningsprosess som er vanskelig å forklare bakgrunnen for. Diskusjonen går derfor mer på hvor disse «magefølelsene» kommer fra – tillært, medfødt, eller fra den overnaturlige sfære. Ifølge Erik Lerdahl^[19] er intuisjon tett forbundet med kreativitet, der intuisjonen kan være forløperen til en ny idé, der man fornemmer at «her er det noe». Intuisjonen trenger ikke å være riktig, den kan også være feil. Studier viser at kreative mennesker har lært seg å lytte til sin egen intuisjon som ofte har ledet til gode løsninger, og forbinder intuisjonen som noe positivt.

I tillegg til studier på intuisjon hos bedriftsledere har det blitt forsket på innen andre yrker, som en studie av Robbie Davis-Floyd Elizabeth Davis av jordmødre og deres bruk av intuisjon under arbeidet.^[20] De fant at det var utbredt bruk av intuisjon blant jordmødrene, tross deres omfattende bruk av teknisk utstyr og bevisste kunnskap rundt prosedyrer i forbindelse med barnefødslene. Jordmødrene anså deres intuitive avgjørelser som en viktig del av utførelsen av yrket. Forfatterne Davis-Floyd og Davis foreslår at intuisjon er et oversett og undervurdert fenomen i dagens moderne og teknokratiske samfunn.