Jernovn
Jernovn eller støpejernsovn er en varmeovn laget av støpejern, som man kan legge ved eller annet brennbart materiale i, slik av ovnen avgir varme. Jernovnen ble trolig utviklet i Tyskland på 14- og 1500-tallet. Det var først og fremst i nordlige strøk slike ovner ble utviklet og brukt. Utformingen av dører med hengsler og regulerbare trekkhull gjorde at oppvarmingen ble mer effektiv. De relativt tynne platene ga god gjennomgang av strålevarme, noe som ble forsterket av at ovnene ble farget svarte.
Det produseres stadig jernovner i Norge, blant annet ved Ulefos Jernverk, en bedrift med kontinuerlig virksomhet i produksjonen gjennom mer enn 300 år. Et annet kjent norsk merke er Jøtul.
Historie
[rediger | rediger kilde]Jernovnen i Norge
[rediger | rediger kilde]
Produksjon av jernovner i Norge tok til på 1600-tallet og de fleste norske jernverk produserte slike ovner, i et stort antall modeller. Før jernovnens tid var det vanlig å ha åpen ild, åre, inne i huset, og et hull i taket, ljore, til å lede ut røyken. Dette førte til mye røyk og sot, i tillegg til at behovet for trekk til ilden gjorde at man måtte ha døren åpen, noe som gjorde rommene kalde og trekkfulle. På 1500-tallet ble det etter hvert vanlig med pipe i stedet for ljore, men selv om dette førte til mindre røyk og sot inne, løste det ikke problemet med trekken.
Da jernovnen ble introdusert i Norge på 1600-tallet, representerte det en stor forandring i folks dagligliv. Man kunne lukke døren og få det både varmt og trekkfritt inne. Fordi folk nå slapp å puste inn røykfull og kald luft, bidro jernovnen til bedre helse og dermed til den synkende dødeligheten på 1700-tallet.[1] Men først midt på 1800-tallet kan en si at jernovnen var blitt det dominerende ildstedet for folk flest i Norge.[2]
Jernovnene bygde på to ulike prinsipper for trekk og ventilasjon, bileggeren og vindovnen. Tradisjon og type brensel var avgjørende for hvilken type som ble valgt. Bileggeren ble fyrt fra naborommet, via en grue (peis) og har ingen åpninger mot rommet som skal varmes. Vindovnen fyres fra samme rom og har åpning for fyring og trekk. [3]
Jernovnene hører til de ypperste produkter innen norsk kunstindustri. Ovnene ble ofte støpt i barokk- og rokokkostil. Motivene kunne være fra Bibelen, den klassiske gudeverden, eller avbildninger av konger og dronninger. På 1800-tallet kom ovner i empire-stil og historisme. På 1900-tallet ble vanlig med motiver fra historiske begivenheter eller folkeeventyr.
Både i Norge og Danmark ble jernovner inntil slutten av 1900-årene som oftest kalt jernkakkelovner eller bare kakkelovner. En kakkelovn er en ovn av murverk med kledning av keramiske fliser eller kakler.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norgeshistorie.no, Ragnhild Hutchison, «Jernovnen som forandret hverdagslivet» Arkivert 15. oktober 2017 hos Wayback Machine.. Hentet 15. okt. 2017.
- ^ Dag Ove Skjold: Rik på tradisjoner. Jøtul 1853- 2003. Oslo 2003.
- ^ Hamran, Ulf (1989). Gamle jernovner i Norge. Oslo.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge. 1989.
- Arne Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur I - II. 1944.