Johann Fredrik I av Sachsen
| Johann Fredrik I av Sachsen | |||
|---|---|---|---|
 Kurfyrst Johann Friedrich, malt av Lucas Cranach den eldre | |||
| Født | 30. juni 1503 Torgau[1] | ||
| Død | 3. mars 1554 (50 år) Weimar[2] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Sibylla av Kleve (1526–) (kildekvalitet: cirka)[3][4] | ||
| Far | Johann av Sachsen | ||
| Mor | Sophie av Mecklenburg | ||
| Søsken | Johann Ernst Maria av Sachsen | ||
| Barn | John Frederick II of Saxony John William, Duke of Saxe-Weimar John Frederick III, Duke of Saxony Johann Ernst II von Sachsen[5] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[6] | ||
| Gravlagt | Herderkirche | ||
| Signatur | |||
.PNG) | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Johann Fredrik I (Johann Friedrich, kalt «der Großmütige») (født 30. juni 1503 i Torgau, død 3. mars 1554 i Weimar), av den ernestinske linje av Wettinslekten, var kurfyrste (1532–1547) og hertug (1547–1554) av Sachsen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johann FridrikI. var eldste sønn av den saksiske kurfyrst Johann av Sachsen] (1468–1532) av hans første ekteskap med Sophie (1481–1503), datter av hertug Magnus II zu Mecklenburg. Johann Fredrik giftet seg den 9. februar 1527 i Torgau med Sibylle (1512–1554), datter av hertug Johann III av Jülich-Kleve-Berg, som han året før hadde forlovet seg med.
Som fyrste
[rediger | rediger kilde]Som sin onkel og far før ham støttet han reformasjonen, og stod i spissen for den protestantiske fyrstealliansen, Schmalkalden-forbundet.
Under den schmalkaldiske krig ble han under slaget på Lochauer Heide tatt til fange. Etter å ha først blitt dømt til døden ble han benådet etter forbønn fra tallrike innflytelsesrike fyrster (bl.a. hans fetter Moritz av Sachsen, som hadde deltatt i krigen på den katolske keiserens side) og isteden dømt til livsvarig fengsel og fratatt kurverdigheten, mens han mistet de fleste av sine land til Moritz. Etter fem års fangenskap ble han løslatt, og residerte sine siste år i Weimar.
Allerede under sitt fangenskap lot han grunnlegge den «høye skolen» i Jena, som erstatning for det tapte landsuniversitetet i Wittenberg. Høyskolen ble først i 1558, etter hans død, opphøyet til universitet av keiser Ferdinand I.
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]Johann Friedrich var siden 1526 forlovet og ble i 1527 gift med Sibylle av Jülich-Kleve-Berg (1512–1554). De hadde følgende barn
- Johann Fredrik II av Sachsen (1529–1595)
- Johann Wilhelm I av Sachsen-Weimar (1530–1573),
- Johann Fredrik III av Sachsen (*1538)
- Johann Ernst (*1535), død som barn
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p728.htm#i7278, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ IdRef, IdRef-ID 120760908, besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Joachim Bauer og Birgitt Hellmann (red.): Verlust und Gewinn. Johann Friedrich I., Kurfürst von Sachsen. (= Bausteine zur Jenaer Stadtgeschichte. 8). Weimar u. Jena 2003. ISBN 3-89807-058-1
- Georg Mentz (red.): Johann Friedrich der Grossmütige 1503-1554. Festschrift zum 400jährigen Geburtstage des Kurfürsten namens des Vereins für Thüringische Geschichte und Altertumskunde. (= Beiträge zur neueren Geschichte Thüringens. 1). Jena 1903.
- Bernhard Rogge: Johann Friedrich, Kurfürst von Sachsen, genannt "der Großmütige". Eine Gedenkschrift zur 400jährigen Wiederkehr seines Geburtstages. Halle a.S. 1902.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]