Kvinand

Kvinand
Nomenklatur
Bucephala clangula Linnaeus, 1758
Populærnavn
kvinand
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Andefugler
Familie		Andefamilien
Slekt		Bucephala
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 LC — Livskraftig
Norsk rødliste:
ver 3.1 LC — Livskraftig
Økologi
Habitat:		vann, men hekker i storvokst skog
Utbredelse:		Eurasia og Nord-Amerika

Kvinand (Bucephala clangula) er en fugl i andefamilien og tilhører de såkalte dykkendene.

Kvinanda har et påfallende stort hode for kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Kroppen virker litt klumpete. Hunnene blir omkring 39 cm, mens hannen er noe større og gjerne blir omkring 49 cm. Hannen er sortgrønn i hodefargen og har en karakteristisk hvit kinnflekk på hver side av nebbroten. Hunnen er mer brunsort i hodefargen og kinnflekkene er mindre definerte. Hos hannen er buken og buksidene glinsende hvite, mens hunnen er mørk gråspettet. Hannens nebb er nærmest helt sort, mens hunnens har et lysere parti ytterst på overnebbet.

Det norske navnet på denne andefuglen stammer av hannens karakteristiske kvinende vingelyd under flukt. På engelsk kalles imidlertid denne andefuglen for «gulløye» (goldeneye), noe som stammer fra den karakteristiske gullgule fargen på øynene hos denne arten.

Kvinanda hekker i et bredt belte over hele Eurasia og Nord-Amerika, tett knyttet opp mot de boreale barskogsbeltene. Kvinanda er en såkalt hullruger som kan hekke på plasser som ligger opp mot 3 kilometer fra vann. Den plasserer som regel reiret i et trehull, ofte i et gammelt svartspettreir der svartspetten forekommer. Ellers hekker den ofte i holker som er hengt opp spesielt for kvinand og ugler. Noen steder er kvinanda blitt vanligere etter at man har hengt opp holker, en indikasjon på at mangel på egnede hekkeplasser mange steder begrenser utbredelsen. Høyvokst, gammel skog med større og mindre vann og sakteflytende elver er kvinandas nøkkelbiotop. På Østlandet er den en karakterart i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem året rundt.

I Norge hekker kvinand fra Vest-Agder og nordover gjennom alle østlandsfylkene og til Trøndelag. Lenger nord er den også stedvis vanlig, avhengig av forekomsten av barskog. På Vestlandet er kvinanda sjelden som hekkefugl, og den mangler omtrent helt på vestsiden av en linje som strekker seg fra Eigersund sør i Rogaland og vest av vannskillet over fjella nord til grensen mellom Romsdal og Nordmøre. Vinterstid forekommer kvinanda både i ferskvann og saltvann langs kysten nordover til Nordland. Trolig trekker deler av den norske bestanden ut av landet til områdene rundt Nordsjøen, bl.a. overvintrer store mengder kvinender i de grunne havområdene rundt Danmark.

• 
  Hannfugl
• 
  Hunnfugl
• 
  Flokk med kvinender.
• 
  Par
• 
  Flyvende kvinand
• 
  Museum specimen

I Norge kan det jaktes på og sankes egg av kvinand slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».^[1]

• (en) kvinand – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) kvinand i Encyclopedia of Life
• (en) kvinand i Global Biodiversity Information Facility
• (no) kvinand hos Artsdatabanken
• (sv) kvinand hos Dyntaxa
• (en) kvinand hos Fauna Europaea
• (en) kvinand hos Fossilworks
• (en) kvinand hos ITIS
• (en) kvinand hos NCBI
• (en) Kategori:Bucephala clangula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Bucephala clangula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Kvinand video, bilder & lyd Internet Bird Collection