Lindesnes

Lindesnes
Land		Norge
Fylke		Agder
Status		kommune
Grunnlagt		1. januar 2020
Adm. senter		Mandal
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		934,32 km²[2] 883,88 km²[1] 50,44 km²[1]
Befolkning		23 025 (2023)
Bef.tetthet		25,13 innb./kvadratkilometer
Kommunenr.		4205
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Alf Erik Bergstøl Andersen (Frp) (2023)
Varaordfører		Even Tronstad Sagebakken (Ap) (2023)
Lindesnes 58°06′15″N 7°17′20″Ø
Lindesnes på Commons

Lindesnes er en kommune i Agder, bestående av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal.^[3] Lindesnes er Norges sørligste kommune, og administrasjonssenteret Mandal (11 330 innbyggere^[4]) er Norges sørligste by. Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla i nordøst og Kristiansand i øst. Grensa mot vest går i Grønsfjorden og Lenefjorden. Kommunen har en utstrekning på ca. 53 km fra sør til nord, og ca. 69 km i øst-vest-retning. ^[5]

Lindesnes er Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt, mens Lindesnes-halvøya er Norges sørligste punkt på fastlandet. Skjernøy er Norges sørligste bebodde øy, og slik Norges sørligste punkt med fast bosetting.

Kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Landskapet stiger i høyde fra sjøen mot fjellet, der de høyeste partiene i grensetraktene mot Lyngdal kommune når ca. 500 m.o.h.

Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum.

De største elvene er Mandalselva og Audna. De renner begge fra nord mot sør og har omfattende system av mindre sideelver, med innsjøer og vann. Kosåni er en sideelv til Mandalselva.

Kommunen har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister.

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.^[6] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.^[7]

Kommunen ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden og havet.

Lindesnes kommune ble opprettet 1. januar 2020 ved at den tidligere Lindesnes kommune ble slått sammen med Marnardal og Mandal til en kommune.^[3] Alle de tre kommunene var tidligere blitt til ved liknende sammenslåinger i 1964, dette som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Gamle Lindesnes ble til ved sammenslåing av de tidligere kommunene Spangereid, Vigmostad og Sør-Audnedal. Man valgte da det nye navnet Lindesnes kommune fordi Lindesnes med sitt fyr var kommunens best kjente lokalitet. Marnardal kommune omfattet områder fra de tidligere kommunene Bjelland, Grindheim, Laudal og Øyslebø. Bykommunen Mandal ble slått sammen med omlandskommunen Halse og Harkmark og innlandskommunen Holum litt lenger nord.

Gårdsbebyggelsen er knyttet til dyrkbar mark. Denne er lokalisert til marine avsetninger i lavlandet, under den marine grense, og elveavsetninger i de to hoveddalførene, langs Mandalselva og Audna. Gårdsbebyggelsen er ellers knyttet til sjøfart og fiske langs kysten; med tilleggsinntekter fra maritime næringer ble gårdene i større grad oppdelt her.

Uthavna Svinør er bebyggelse som er nært knyttet til seilskutetida. Seilskuter måtte vente på vind fra riktig retning for å passere Lindesnes, og Svinør ligger på østsiden og ganske nær Lindesnes.

Ved utløpet av Mandalselva oppsto et av de første (kanskje det første), urbane samfunnene i Agder, ladestedet Vester-Risør, som seinere fikk navnet Mandal.

Folketallet i kommunen var 23 690 per 1. januar 2024.

• Bjelland barneskole
• Frøysland barneskole
• Furulunden barneskole
• Holum barneskole
• Ime skole (barneskole)
• Laudal barneskole
• Lindesnes læringssenter
• Nyplass barneskole
• Spangereid barneskole
• Vigmostad skole var tidligere kommunal, men er nå en privat barneskole

• Øyslebø barne- og ungdomsskole
• Blomdalen ungdomsskole
• Vassmyra ungdomsskole
• Vigeland ungdomsskole het tidligere Lindesnes ungdomsskole
• Oasen skole (kristen friskole for barne- og ungdomstrinnet)

• Mandal videregående skole

• Hald internasjonale skole

Europavei 39 går gjennom kommunen, og kommunesenteret Mandal, i øst/vest retning. Veien forbinder søndre del av kommunen med Kristiansand og Stavanger. Veien var i 2021 under utbygging til fire-felts motorvei med en helt ny og kortere trasé innenfor Mandal by. Lenge het europaveien Sørlandske hovedvei, og før det Vestlandske hovedvei.

Fylkesveiene 455 og 460 er hovedaksene gjennom kommunen i retning sør-nord. Fylkesvei 455 forbinder byen Mandal med bygdene langs Mandalselva, nord til Bjelland. Veien fortsetter til Sveindal, nordligst i Lyngdal kommune, der veien treffer fylkesvei 42 som gir forbindelse til Evje i øst og Eiken i vest.

Fylkesvei 460 starter ytterst på Lindesnes-halvøya, går gjennom tettstedet Vigeland hvor den krysser europavei 39 og fortsetter langs elva Audna gjennom bygda Hægbostad til Tryland ved kommunegrensa. Veien fortsetter gjennom bygda Konsmo i Lyngdal og fortsetter til fylkesvei 42.

Fylkesvei 461 forbinder de indre bygder i tre kommuner: Bygda Laudal i Lindesnes kommune forbindes med henholdsvis Konsmo i Lyngdal i vest og Hortemo og Kristiansand i øst. Ut over dette har kommunen en rekke veier som forbinder de mange bygdene.

Sørlandsbanen går i retning øst - vest gjennom nordre del av kommunen og toget stopper ved stasjonene Breland og Marnardal.

Det er fly- og bilferger til kontinentet fra nabokommunen Kristiansand.

Sjøen har tidligere vært kommunens viktigste ferdselsåre. Kystruta Oslo – Bergen anløp Mandal.

For å unngå åpent hav rundt Lindesnes kan fritidsflåten i dag gå gjennom Spangereidkanalen, som går igjennom eidet på Spangereid, fra Båly til Lenefjorden. Kanalen ble åpnet sommeren 2007, men utgravninger viser at så tidlig som i år 700 gikk det kanal igjennom Spangereid.

Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i Kleven ved Gismerøya ble benyttet.

Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.

Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.

Mandal har også en betydelig stålindustri for lille Mandal å være, nå er det Nøsted& som er den bestående bedriften med nesten 100 ansatte i Mandal by,

Mandal Casings AS er et jernstøperi som fortsatt er i drift i Mandal, med ca 30 ansatte,

Mandal Stål AS var en stor bedrift til å være i Mandal, som ble etablert i 1913 og nedlagt i 2003. Med over 150 ansatte på det meste.

Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet – Sjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.

Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.

• Bjelland kirke
• Harkmark kirke
• Holum kirke
• Laudal kirke
• Mandal kirke
• Skjernøy kapell
• Spangereid kirke
• Valle kirke (Lindesnes)
• Vigmostad kirke
• Øyslebø kirke

Historiske funn i kommunen viser at det lenge har bodd folk langs elvas utløp og ved tilstøtende fjorder. De eldste funnene av våpen og redskap av flint som er gjort, skriver seg fra ca 3000 år f. Kr. Spangereid har mye fortidsminner fra Jernalderen i Norge.

Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.

Se også: Liste over kulturminner i Lindesnes

• Andorsengården i Mandal
• Gjengesti bru
• Hatholmen fyrstasjon
• Hogganviksteinen
• Lindesnes fyr
• Lindesnes fyrmuseum
• Mandal sykehus
• Risøbank
• Ryvingen fyrstasjon

• Ballastbrygga industrihistorisk senter
• Mandal museum
• Sjølingstad Uldvarefabrik
• Lindesnes bygdemuseum
• Marnardal museum
• Lindesnes fyrmuseum
• Lindesnes kystkultursenter

• Buen kulturhus
• Kulturtorvet på Vigeland
• Bygdekinoen Øyslebø

• Offisielt nettsted
• (en) Lindesnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kommunefakta Lindesnes - Statistisk sentralbyrå
• Lindesnes - Store norske leksikon
• Lindesnes fyr