Hopp til innhold

Manhattan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Manhattan
StatusBydel
Ligger vedEast River
Hudson[1]
Upper New York Bay
Harlem River
Spuyten Duyvil Creek
Grunnlagt1624
Oppkalt etterManhattan (øy)
Hovedstadingen
Postnummer10000–10399
Retningsnummer212
Areal33,58 kvadratmile
Befolkning1 694 251[2] (2020)
Bef.tetthet50 454,17 innb./kvadratmile
Antall husholdninger758 720
Høyde o.h.85 meter
Kart
Manhattan
40°43′42″N 73°59′39″V

Utsikt over Manhattan.

Manhattan er den mest sentrale bydelen i New York City og har sammenfallende grenser med New York County, USAs tettest befolkede fylke. Manhattan er en øy, atskilt fra New Jersey og Staten Island av Hudsonelva, fra Brooklyn og Queens av East River og fra The Bronx av Harlem River. I dagligtale sier man heller «Manhattan» enn «New York County».

Selv om den med ca. 1,6 millioner innbyggere ikke er den mest folkerike bydelen i New York, er Manhattan det finansielle og administrative sentrum for New York City. I tillegg befinner langt de fleste turist-attraksjonene seg der, så for tilreisende er Manhattan nesten synonymt med NYC.

Manhattan er forbundet med de omliggende bydelene, samt New Jersey, via et ganske omfattende bro- og tunnelsystem, deriblant Brooklyn Battery Tunnel, Brooklyn Bridge, Manhattan Bridge, Williamsburg Bridge, Midtown Tunnel, Queensboro Bridge, Triborough Bridge, Alexander Hamilton Bridge, George Washington Bridge, Lincoln Tunnel og Holland Tunnel. I tillegg kommer en del tunneler beregnet for togtrafikk.

Den eldste delen

[rediger | rediger kilde]

På sørspissen av Manhattan ligger parken Bowling Green.[3] Hadde man stått her 11. september 1609 kunne man sett Henry Hudsons skip seile oppover elven for første gang. Fort Amsterdam ble bygd her i 1623 av Det nederlandske vestindiske kompani. Rett utenfor inngangen til fortet, omtrent der tollbygningen fra 1907 står i dag, fant det første registrerte drapet i New York mellom hvite sted, da Jan Gysbertsen knivstakk Gerrit Jansen 15. mai 1638. Gysbertsen stakk av og ble dømt til døden in absentia, men ble aldri funnet.[4] Fort Amsterdam ble til New Amsterdam, som etter hvert ble til New York.

Her på sørspissen finner man Castle Clinton, der immigrantene gikk i land før Ellis Island ble åpnet.[5] Alle offisielle parader i New York ender ved Bowling Green. Den første fant sted i 1886 i anledning av Frihetsgudinnens ankomst fra Frankrike.

Broadway skjærer gjennom Manhattan og følger samme traséen som indianerstien Wickquasgeck engang gjorde. Nederlenderne gjorde stien til en vei som de kalte Herenstraat (= Herrenes gate) eller Breede weg, som på engelsk ble oversatt til Broadway. Den britiske generalstaben hadde hovedkvarteret sitt på Bowling Green med adressen "1, Broadway". I Federal Hall, noen steinkast unna i Wall Street, avla George Washington ed som USAs første president. Firkløveret Thomas Jefferson, Washington, Alexander Hamilton og James Madison bodde i noen år samtidig i dette nabolaget. Det hvite hus skulle opprinnelig ha vært reist der Fort Amsterdam hadde stått, men det ble ingenting av siden hovedstaden ble flyttet fra New York til Washington D.C.[6]

Turistattraksjoner på Manhattan

[rediger | rediger kilde]
Manhattan sett fra Staten Island-ferjen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gazetteer, OBO Gazetteer ID 00008705, besøkt 23. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
  3. ^ http://www.nycgovparks.org/sub_your_park/lmr/html/bowling_green.html
  4. ^ http://www.nytimes.com/2008/01/20/nyregion/thecity/20fyi.html?_r=2
  5. ^ http://www.nps.gov/cacl/index.htm
  6. ^ Morten Strøksnes: Rett vest (s. 5–7), forlaget Arena, Oslo 2009, ISBN 978-82-05-39043-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]