Nathalie Sarraute
| Nathalie Sarraute | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Наталья Ильинична Черняк 18. juli 1900[1][2][3][4]  Ivanovo[5] | ||
| Død | 19. okt. 1999[1][2][3][4] (99 år) 16. arrondissement[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[6] romanforfatter, dramatiker,[6] dikterjurist, advokat, litteraturkritiker[6] | ||
| Utdannet ved | Lycée Fénelon | ||
| Ektefelle | Raymond Sarraute | ||
| Barn | Anne Sarraute Claude Sarraute | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Frankrike | ||
| Gravlagt | Chérence | ||
| Morsmål | Russisk | ||
| Språk | Fransk,[7][8] russisk | ||
| Utmerkelser | Prix Formentor (1964) Grand prix national des Lettres (1982) | ||
| Periode | Nouveau Roman | ||
| Debut | Tropismer, 1939 | ||
| Debuterte | 1932 | ||
| Aktive år | 1932– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Nathalie Sarraute (1900–1999) var en fransk advokat og forfatter. Hun er knyttet til «den nye roman», en litterære fransk bevegelse som utviklet seg fra 1950-tallet og framover. Hennes første roman var Tropismer, skrevet i 1934, men først utgitt i 1939 og er den eneste som kom før krigen. Flere av hennes utgivelser har blitt oversatt til norsk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Sarraute ble født som Natasja Ilinichna Tsjernjak (russisk: Ната́лья Ильи́нична Черня́к, Natalya Tsjernjak) i Ivanovo (den gangen kjent som Ivanovo-Voznesensk), 300 km nordøst for Moskva, i 1900 (skjønt hun refererte hyppig til sitt fødselsår som 1902, en dato som fortsatt siteres i enkelte referanseverker). Hun var datter av forfatteren Pauline (født Chatounovsky), og kjemikeren Ilya Tsjernjak.[9] Hun var av russisk-jødisk opphav. Som følge av at hennes foreldre skilte seg, tilbrakte hun sin barndom sendt fram og tilbake mellom Frankrike og Russland. I 1909 flyttet hun til Paris for godt sammen med sin far.
Sarraute studerte juss og litteratur ved Sorbonne. Hun hadde en særskilt begeistring for samtidslitteraturen og verkene til Marcel Proust og Virginia Woolf som begge påvirket hennes oppfatning av romanen. Senere studerte hun historie ved University of Oxford og sosiologi i Berlin før tok fransk eksamen i juss og ble advokat.
I 1925 giftet hun seg med Raymond Sarraute, også en advokat, og med ham fikk tre barn, alle døtre. I 1932 skrev hun sin første bok, Tropismes (Tropismer),[10] bestående av rekke korte skisser og memoarer som satte tonen for hele hennes forfatterskap. Romanen ble først utgitt i 1939, skjønt tyngden av den andre verdenskrig hemmet dens popularitet. I 1941 ble Sarraute avsatt fra sitt yrke for å være jøde grunnet nazi-lovene. I løpet av denne tiden gikk hun i dekning og gjorde samtidig forberedelser for å skille seg fra sin ektemann i et forsøk på å beskytte ham (skjønt de kom til sist til å holde sammen).
Sarraute døde 99 år gammel i Paris. Hennes datter, journalisten Claude Sarraute, ble gift med den franske akademikeren Jean-François Revel.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Sarraute henga seg til litteraturen. Hennes første bok etter krigen og mest framstående verk var Portrait d’un inconnu («Portrett av en ukjent mann», 1948), en bok som ble hyllet av Jean-Paul Sartre. Han refererte til den som en «anti-roman» og han bidra også med et forord. Til tross for framragende omtale, fikk hennes bøker kun oppmerksomhet av litterater, det samme skjedde med dens etterfølger, Martereau (1953).
Sarrautes essay L'Ère du soupçon (Mistankens tidsalder: essays om romanen, 1956) fungerte som et begynnende manifest for den litterære bevegelsen nouveau roman, «den nye roman», ved siden av Alain Robbe-Grillets Pour un Nouveau Roman («For en ny roman», 1963). Sarraute ble, sammen med Robbe-Grillet, Claude Simon, Marguerite Duras, og Michel Butor, en av personlighetene mest assosiert med framveksten av denne nye utviklingen i litteraturen. Den søkte på radikalt vis å omforme de tradisjonelle narrative fortellerfigurer og handlingsgang. Sarraute ble belønnet med prisen Prix international de littérature for hennes roman Les Fruits d'or (Gullfruktene, 1963), hvilket førte til større omtale og oppmerksomhet for forfatteren. De samme året begynte Sarraute også å arbeide som dramatiker, og skrev til sist sju skuespill, inkludert Le Silence (1963), Le Mensonge (1965) og Elle est là (1993). Som et resultat av hennes voksende popularitet og offentlige profil, ble hun invitert til å tale ved et antall litterære hendelser og begivenheter både i Frankrike og i utlandet.
Sarrautes forfatterskap, inkludert romanene Entre la vie et la mort («Mellom liv og død», 1968), L’Usage de la parole («Bruken av tale», 1980), og Tu ne t’aimes pas («Du elsker ikke deg selv», 1989), har blitt oversatt til mer enn 30 språk. Hennes bøker har ofte blitt referert til som «vanskelige» som et resultat av hennes eksperimentelle stil og opphevelse av tradisjonelle litterære konvensjoner. Sarraute feiret den litterære «karakter»s død og la hennes fremst verdisetting på skapelsen av en trofast avbildning av psykologiske fenomen, som i hennes lange novelle Les Fruits d'or, bestående utelukkende av indre monologer, og romanen Le Planetarium (Planetariet, 1959) som fokuserte på en ung manns besettelse av å arve sin tantes leilighet. At perspektivet og synsvinkelen jevnlig skiftet i hennes tekster bidro på den ene siden å underminere forfatterens hånd mens det samtidig omfavnet mangelen på sammenheng som finnes i det virkelig liv.
I kontrast til den relative vanskelige tilgjengeligheten i Sarrautes romaner, er hennes selvbiografi Enfance (Barndom, 1983) betraktet som langt mer tilgjengelig for leserne. Den ble skrevet de hun var over åtti år gammel og er skrevet direkte og rett fram som om hun utfordret sin egen evne til nøyaktig å huske fortiden mens hun skrev. På 1980-tallet ble selvbiografien omformet til et skuespill i en akt på Broadway med Glenn Close. Spørsmålene om minnet som Sarraute framhevet i sin selvbiografi ble videreført i hennes siste roman Ici (norsk utgave Her) som ble utgitt i 1995. Her utforsket forfatteren en rekke av eksistensielle spørsmål knyttet til formløsheten i både den individuelle som den sosiale virkelighet.
Bibliografi (utvalgt)
[rediger | rediger kilde]- Tropismes, 1939 – norsk utgave: Tropismer (1960) oversatt av Eivind Hauge
- Portrait d’un inconnu, 1948
- Martereau 1953 (roman)
- L'Ère du soupçon, 1956 (essay) – norsk utgave: Mistankens tidsalder: essays om romanen (1995) oversatt av Bente Christensen ISBN 82-7488-053-6
- Le Planétarium, 1959 (roman) – norsk utgave: Planetariet (1967) oversatt av Carl Hambro
- Les Fruits d'or, 1963 (roman) – norsk utgave: Gullfruktene (2002) oversatt av Elin Beate Tobiassen ISBN 82-7488-125-7
- Le Silence 1964 (skuespill)
- Le Mensonge, 1966 (roman)
- Entre la vie et la mort 1968 (roman)
- Isma, ou ce qui s’appelle rien 1970 (skuespill)
- Vous les entendez ? 1972 (roman)
- C’est beau 1975 (skuespill)
- « disent les imbéciles », 1976 (roman)
- L’Usage de la parole 1980 (roman)
- Enfance 1983 (selvbiografi) – norsk utgave: Barndom (1984) oversatt av Annie Riis ISBN 82-05-14903-8
- Tu ne t’aimes pas 1989 (roman) – norsk utgave: Du er ikke glad i deg (1995) oversatt av Elin Beate Tobiassen ISBN 82-7488-050-1
- Elle est là 1993 (skuespill)
- Pour un oui ou pour un non 1993 (skuespill) – norsk utgave: For eit godt ord (2004), oversatt av Ragnar Hovland ISBN 82-521-6372-6
- Ici 1995 (roman) – norsk utgave: Her (1996), oversatt av Elin Beate Tobiassen ISBN 82-03-20248-9
- Ouvrez 1997 (roman)
- Lecture 1998
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nathalie-Sarraute, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009357, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 2619[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fichier des personnes décédées ID (matchID) _IzTYgUpaHFy[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c https://cs.isabart.org/person/26517; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26517.
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119237227; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119237227.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 36014179, Wikidata Q16744133
- ^ Nathalie Sarraute Biography
- ^ Titler i kursiv viser til norske utgivelser, se bibliografi under, mens de i sitattegn er kun oversettelser av den franske tittelen
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rambures, Jean-Louis de (1978): Comment travaillent les écrivains, Paris (intervjuer med Nathalie Sarraute)
- Guppy, Shusha; Weiss, Jason (våren 1990): «Nathalie Sarraute, The Art of Fiction No. 115», The Paris Review.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nathalie Sarraute – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nathalie Sarraute på Internet Movie Database
- (no) Nathalie Sarraute hos Sceneweb
- (fr) Kort biografi
- (fr) Kritisk biografi, Auteurs.contemporain.info
- (en) Spotlight on The Planetarium