Neretva
| Neretva | |||
|---|---|---|---|
| Неретва | |||
 | |||
| Land |  Bosnia-Hercegovina Kroatia | ||
| Lengde | 225 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 11 798 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 341 m³/s | ||
| Start | Fjellene Lebršnik og Zelengora | ||
| – Høyde | 1 227 moh. | ||
| – Koord. | 43°16′18″N 18°33′27″Ø | ||
| Munning | Ploče ved Adriaterhavet | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 43°01′10″N 17°26′41″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Rakitnica, Rama, Trebižat | ||
| – Venstre | Mostarska Bijela, Buna, Bregava, Krupa | ||
 Neretvas løp | |||
 Neretva 43°16′17″N 18°33′27″Ø | |||
Neretva er den største elva på østkysten av Adriaterhavet. Den renner gjennom Hercegovina i Bosnia-Hercegovina, blant annet gjennom byene Konjic og Mostar, før den renner inn i Kroatia et kort stykke før den munner ut i havet. Total lengde er 225 km, derav 20 km i Kroatia. Nedbørfeltet er på 11 798 km². Utspringet er på 1227 moh., mens utløpet er et stort delta sør for byen Ploče.
Langt nede i elva, mot utløpet i havet, ligger Čapljina vannkraftverk med en kapasitet på 430 MW. Det er også vannkraftverk ved Mostar, og videre oppover elva ved Salakovac, Grabovica, Jablanica, og Rama.
Neretva er bare seilbar fra munningen og opp til Metković ved grensen til Bosnia-Hercegovina. Det øvre løpet av elven er populært for rafting.[2]
Neretva har en rik fiskefauna med mange arter som er endemiske for Dalmatia, for eksempel flere ørretarter, dalmatisk barbegrundling (Aulopyge huegelii) og de små karpefiskene i slekta Delminichthys.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ljiljana Ostroški, red. (2015). «Geografski i meteorološki podaci: Geographical and meteorological data». Statistički ljetopis Republike Hrvatske 2015: Statistical Yearbook of the Republic of Croatia (PDF). 47. Zagreb: Objavljuje i tiska Državni zavod za statistiku Republike Hrvatske. s. 48. ISSN 1333-3305. Arkivert fra originalen (PDF) 28. april 2016. Besøkt 10. september 2016.
- ^ Lundbo, Sten (5. februar 2019). «Neretva». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. august 2019.
- ^ Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 92–93, 112. ISBN 82-05-10975-3.
