Nicolas Malebranche

Nicolas Malebranche
Født		6. aug. 1638[1][2][3][4] Paris
Død		13. okt. 1715[1][2][5][3] (77 år) Paris
Beskjeftigelse		Filosof, skribent, teolog, pedagog
Utdannet ved		Universitetet i Paris, Sorbonne (1656–1659)[6][7] Collège de la Marche (1654–1656)[8][7]
Doktorgrads- veileder		Gottfried Leibniz
Far		Nicolas de Malebranche[9]
Nasjonalitet		Frankrike[10][11]
Medlem av		Det franske vitenskapsakademiet (1699–)[6]
Påvirket av		René Descartes, Augustin av Hippo
Nicolas Malebranche på Commons

Nicolas Malebranche (født 6. august 1638 i Paris, død 13. oktober 1715 samme sted) var en fransk filosof. I sitt arbeid prøvde han å syntetisere takene til Augustin av Hippo og Descartes for å demonstrere rollen til Gud som aktiv i alle aspekter av verden. Hans hovedverker anses ofte å være De la recherche de la vérité (1674), eller også Traité de la nature et de la grâce (1680), og hans lange og bitre brevveksling med Antoine Arnauld har spilt stor rolle innen filosofien.

Nicolas Malebranches Vater var kongelig rådsherre, moren Catherine de Lauson stammet fra det lavere aristokrati, hennes bror Jean de Lauson var guvernør av Canada. Nicolas var yngste sønn i en sror familie og fra ungdommen av i sart konstitisjon, slik at han allerede var 16 da han kunne begynne sine studier ved College de Marche ved Universitetet i Paris. Han studerte for aristotelikeren M. Rouillet og avsluttet i 1654 med sin Magister artium. Deretter studerte har tre år teologi ved Sorbonne.

I 1660 trådte han inn hos oratorianerne. Der studerte han også Plato og Augustin og kom i berøring med Descartes' lære.

I 1660 ble han presteviet. I 1674 ble han offisiell professor for matematikk ved oratorianernes seminar, men hadde allerede tidligere undervist elever som Jean Prestet, hvis Elemens des mathematiques han offentliggjorde i 1675, som fulgte den kartesianske filosofi (forbindelsen var så tett at John Wallis tok boken for å være et av Malebranches verker). Hns egen De la recherche de la vérité, som han hadde begynt å skrive på allerede i 1668, ble forsinket av vanskeligheter med sensuren og utkom ikke før fra 1674. Hans bestrebelser på en egen syntese mellom kartesianske og teologiske ideer fortsatte han å utvikle i senere utgaver av sitt hovedverk og med Traité de la nature et de la grâce fra 1680.

Det oppstod diskusjoner med Antoine Arnauld (likeså kartesianer og dessuten jansenist), som kritiserte boken straks den utkom, og dette ble en disputt som fikk over flerer år. Etter påtrykk fra Arnaulds tilghengere ble hans Traité i 1690 til og med oppført på den pavelige index, likesom i 1709 hans hovedverk Recherche.

Malebranche hadde ikke bare kritikere; han nøt i samtiden en ganske god anseelse; for eksempel kalte Pierre Bayle ham i sin filosofiske ordbok en av tidenes største filosof.

Malebranches tenkning kan ses som en syntese mellom kartesiansk og augustinsk tankegods. Han er fremst kjent for tre filosofiske nyskapelser: en form av okkasjonalisme, en original løsning på teodicéproblemet og sin forestilling om «syn i Gud» eller «vi ser alle ting i Gud». Utover disse tanker behandlet han, som mange filosofer den gang, all fra fysikk til morallære.

Disse tre sentrale temaer hos Malebranche – okkasjonalismen, teodicéproblemet samt at mennesket når kunnskap gjennom Gud og ikke bare gjennom mentale prosesser – utgår alle fra det syn at Gud alene er handlende i verden. Alle verdslige handlinger eller hendelser er kausalt tilfeldige eller betingede (causa occasionalis), ettersom det etter Malebranches mening mangler en sammenbindende lenke mellom årsaksforholdene uten en aktiv Gud.

Malebranche var av oppfatningen at ingen eksisterende objekt kunne påvirke hverandre; de skapte ting mentes å mange kausal agens. Alt som finner sted skjer ifølge Malebranche ved direkte og uavbrutt guddommelig intervensjon. Når ett påvirker et annet – som når et menneske stikker seg på en nål – er det Gud som aktivt forårsaker stikket, smerten, blodet og så videre. Tingene i seg selv har ingen aktiv væren utenfor den guddommelige vilje.

Ved denne helt originale konstrukdjon skaper Malebranche blant annet en løsning på kropp-sjel-problemet og løser dessuten en del andre vanskeligheter som var oppstått ved Descartes' dualisme. Teorien fikk aldri noen større spredning, men deler av den er blitt tatt opp av filosofer også senere i historien.^[12]

For å løse spørsmålet om hvordan en allvitende, allmektig og altigjennom god Gud kunne tillate ondskap i verden tar Malebranche til en nyskapende løsning. Han mener at enkelhet er et høyeste gode for Gud når han handler. Derfor agerer Han heller gjennom lover og prinsipper, «generelle bevegelser» (voluntés générales), enn gjennom vilkårlig inngripen i historien. Unntak er for eksempel mirakler, Kristi død og oppstandelse og Kirkens fødsel (som Malebranche så som en hovedsakelig årsak til at verden overhodet ble skapt). Skapningen var derfor perfekt i den forstand at den fungerte etter enklest og tydeligst tenkelige prinsipper.

Gud skulle visserlig ha kunnet forhindre forskjellige ulykker (som Malebranches egen misdannede ryggrad), men om han hadde gjort det, skulle han ha overgitt det fremste tegnet på sin egen visdom: den perfekte enkelhet og den naturlige orden.^[13]

Den tredje idé som Malebranche er blitt kjent for er forestillingen at menneskelig kunnskap bare er mulig gjennom Gud. Det hele henger rett nok sammae med hans okkasjonalisme, og hans filosofiske system i alminnelighet. Idéen ble ofte misforstått i hans samtid, og er blant demn av hans tanker som er vanskeligst å begripe. Blant annet ble han anklaget for å likestille skapelsen med Gud (altså at det mennesker faktisk opplevde i fenomenverdenen var Gud), men slike idéer forkastet han.

Forestillingen går, kraftig forenklet, ut på at alt vi ser i virkeligheten avspeiler idéer hos Gud, opplevelsen av dem er ikke det samme som å faktisk se Gud (som, ifølge Malebranche, er absolutt enkelhet og perfeksjon, mens de mennesklige sanser er begrensede til å se mangfold og imperfeksjon). Likesom de fleste av Malebranches viktigere idéer har tanken hatt betydning innen mange andre filosofiske felt, selv om det da har handlet om analytiske aspekter på hans tenkning snarere enn de teologiske og metafysiske idéer som sannsynligvis var de viktigste for ham selv.^[14]

• Filosofins historia: det västerländska förnuftets äventyr från Thales till postmodernismen (på swe). Lund: Studentlitteratur. 2013. ISBN 978-91-44-08797-9. 

• Stanford Encyclopedia of Philosophy Nicolas Malebranche, engelsk tekst
• Catholic Encyclopedia Nicolas Malebranche, engelsk tekst
• Nicolas Malebranche Dialogues on Metaphysics and on Religion, full engelsk tekst på Archive.org